Ressurshefte om samisk kultur havnet i søpla

Flere år på rad har videregående kurs i samisk kulturhistorie for norske lærere blitt avlyst på grunn av få søkere. Myndighetene medgir dårlig informasjon om tilbudet. Rettssosiolog Hadi Lile har hørt historien før.

Hadi Lile

Rettssosiolog Hadi Lile mener myndighetene må ha større bevissthet i forhold til det faktum at det fortsatt er stor uvitenhet i det norske samfunnet om samenes historie og hvordan samene lever i dag.

Foto: NRK

– Da jeg i 2009 intervjuet 200 lærere om blant annet bruken av « Gávnos (ekstern lenke) », et ressurshefte om samisk innhold i Kunnskapsløftet, så hadde kun noen få prosent av lærerne brukt den. Resten hadde kastet heftet rett i søpla fordi de trodde dette var ment for samiske lærer, sier Hadi Lile.

Rettssosiologen har med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon forsket på hvorvidt elever i ungdomsskolen lærer det de skal om samisk historie. Han konkluderte med at kunnskapsnivået om samisk kultur og historie er begredelig, både blant lærer og elever.

Regjeringen med Kunnskapsministeren i spissen ønsker at flere lærere øker kompetansen om samisk kultur og kulturhistorie.

Det viser seg imidlertid at kursene i samisk kulturkunnskap er «godt bevart hemmelighet» i kurskatalogen over videreutdanningstilbudet til lærere i Norge.

– Må ta grep

Manglende informasjon i kurskatalogen om tilbudet, samt lav interesse blant skoleeiere til å prioritere disse kursene nevnes altså som forklaringer på de lave søkertallene.

Gávnos - ressurshefte om samisk innhold for lærere

«Gávnos» ble lansert i 2007 og er ment som en daglig ressurs for lærere til bruk i arbeid med samisk innhold på tvers av læreplanene. Forsker som intervjuet 200 norske lærere i 2009 om bruken av heftet fikk vite at de fleste trodde heftet var ment for samiske lærere.

Foto: Skjermdump / NRK

Lile synes det er bra at Regjeringen oppfordrer både lærere og skoleeiere til å sørge for at flere lærere får mer kunnskap om samisk kultur og samfunn.

Les også: Lærerne tar utdanninga regjeringen bestemte

Han har likevel liten tro på at dette kommer til å føre til et stort rush av søkere til neste opptak.

– Det er myndighetene selv som må ta grep for å rette opp mangel på kunnskap, da nytter det ikke å overlate til kommuner å vurdere viktigheten av dette, og det burde i all fall være tydeligere krav i læreplanverket om hva barn skal lære om samenes historie og samfunn, sier Lile.

– Jobber med endringer

Utdanningsdirektoratet har fått med seg at det etterlyses bedre informasjon om tilbudet samisk kulturkunnskap, slik at det ikke misforstås dithen at dette er snakk om videreutdanning i faget samisk for lærere som underviser i samisk.

– Vi ser helt klart at «samisk» som navn på studietilbudet i katalogen kan være for snevert for innholdet i tilbudet, så det skal vi naturligvis se på, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Anne-Ma Grønlie.

Dette, sammen med lavt søkertall og meget lav andel godkjente søknader, er ting direktoratet jobber med, for å gi flest mulig sjansen til å delta i de samiske tilbudene.

– Vi ser også generelt at noen studietilbud, blant annet samisk, trenger tettere oppfølging, slik at vi er så sikre som mulig på at informasjon om tilbudene kommer ut fra universitetene og høgskolene som tilbyr studiene, sier Grønlie.