Hopp til innhold

Tror utydelig kurskatalog forklarer få søkere

Utdanningsforbundet og Kunnskapsdepartementet ønsker at flere lærere søker seg på videreutdanning i samisk kultur og samfunnskunnskap. Nesten alle kurs er avlyst de siste årene.

Ragnhild Lied

Leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, tror at bedre informasjon kunne ført til flere søkere på kurs i samisk kultur og samfunnskunnskap.

– Fagområdet i læreplanen er i stor grad samisk kultur og samisk historie, og det er jo også det dette kurset i hovedsak handler om, men det er det veldig vanskelig å se når man leser denne fagkatalogen, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied.

Katalogen som hun viser til er Studiekatalogen for 2015-2016, som er en del av regjeringens satsning «Kompetanse for kvalitet».

Der blir videreutdanningstilbudet i samisk kulturhistorie og samfunnsfag, omtalt som «samisk», som Lied tror mange lærere automatisk tenker er språkfaget samisk.

– Trenger påfyll

Lærere som underviser i samfunnsfag og historie kan dermed ha mistet mulighet til å søke på dette kurset, fordi de rett og slett ikke visste at kurset er ment for norsktalende, ikke-samiske lærere.

Etter den nyeste oppdateringen av læreplanverket er det mange lærer i Norge som også har behov for nettopp kurs i samisk kulturhistorie og samfunnskunnskap.

– Det var jo slik at når vi fikk nye læreplaner i kunnskapsløftet så var dette et område som ble utvidet. Det betyr at her er kommet kompetansemål som trolig ganske mange lærere ikke har kompetanse i forhold til, sier Lied.

Avlyst flere år på rad

Det er høgskoler og universitet fra Nord-Trøndelag og nordover som i flere år har hatt tilbud om videreutdanning i samisk kultur og samfunnsliv.

Studiet skal gi lærere et godt grunnlag for å arbeide med samiske emner i skolen.

De fleste stedene har det ikke blitt noe av kursene på grunn av få søkere og også fordi skoleeiere heller ikke har prioritert å sende lærere til disse kursene.

– Har en jobb å gjøre

Birgitte Jordahl

Statssekretær Birgitte Jordahl håper at kommunene og andre skoleeiere neste år sørger for at flere lærere får påfyll i samisk kultur og samfunnskunnskap.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, er enig med Lied i at informasjonen om dette kurset kan bli bedre.

Hun forklarer mulige misforståelser knyttet til dette kurset slik:

–Det kobles kanskje opp mot kompetansekravene som vi da setter når det gjelder språk, men dette er altså et fag som favner bredere og som gir annen type kunnskap og det det sier meg er at vi da kanskje, eller Utdanningsdirektoratet kan gå gjennom katalogen sin, og se på hvilken måte vi presenterer de fagene, sier Jordahl.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.