Hopp til innhold

NHO-topp: – Det er også i samenes interesse å bidra til mer klimakutt

Ved å involvere reindrifta tidlig i planlegging av utbygginger, tror NHO-topp Anniken Hauglie det er mulig å bygge ut mer i Norge. Vindkraftmotstandere advarer mot flere naturinngrep.

Turbiner på Storheia, Fosen

MER VINDKRAFT: Norge trenger alle typer energiformer og da må alle bidra, mener NHO.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Vi trenger mer energi. Og det vil være i alles interesse, også den samiske befolkning, at vi klarer å omstille Norge til å bidra til mer grønn omstilling og mere klimakutt, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.

Anniken Haugli, viseadministrerende direktør i NHO.

NHO: Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.

Foto: Mette Ballovara / NRK

På vei inn til NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum ble hun torsdag møtt av demonstranter fra Motvind Norge.

De ville gi NHO en påminnelse om at denne typen kraftproduksjon foregår på landområder som også brukes av andre.

– Det er jo ikke noen tvil om at det er ulike syn på vindkraft. Vi har full forståelse for at man ønsker å markere sitt syn på det. Det er jo også et legitimt virkemiddel i et demokrati, er Hauglie sin kommentar til demonstrasjonen.

NHO på sin side maner befolkningen til å tåle mer for at det skal være mulig å skaffe mer energi. Både til industrien og befolkningen ellers.

Demonstrasjon mot vindkraft utenfor Oslo Spektrum.

SKUMRING: Det var fortsatt mørkt ute når demonstrantene fra Motvind Norge stilte seg opp utenfor Oslo Spektrum.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Samtidig kommer det påminnelser fra motstandere av vindkraft, og de som allerede er berørt av utbygginger, om at selv Høyesterett har sagt at det finnes en smertegrense for primærnæringer som reindrifta, når det gjelder utbygginger.

I oktober 2021 kom en enstemmig dom fra Høyesterett som sier at vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag er brudd på samenes rett til kulturutøvelse.

Les også NHO før krisemøte om strøm: Mener vi må tåle flere inngrep i naturen

lm8N0OlSEj4

Ikke skremt av Fosen-dommen

På spørsmål om Fosen-dommen har påvirket NHOs tanker om vindkraftutbygging, svarer Hauglie slik:

– Altså det er jo viktig at rettsavgjørelser må følges opp med det som står i rettsavgjørelsen. Det vi sier er jo at skal vi klare å nå målsettingene våre. Skal Norge klare å nå klimamålene sine så trenger vi mer energi. Hvis ikke, så kommer vi til å gå i minus i løpet av veldig få år.

Les også Påstand om ubenyttede arealer provoserer sametingspresidenten

Aili Keskitalo

Det er ingen hemmelighet at reindrifta bruker store arealer, og er dermed ofte blant de som berøres av nye utbyggingsplaner.

Når NHO nå maner folk til å tåle mer og bidra mer for mer kraft, så er det ikke slik at man automatisk legger mer press på at reindriftssamene skal tåle mer, mener Haugli.

– Nei, det sier vi ikke at de må gjøre. Jeg sier at skal vi klare å nå målsettingene våre, så trenger vi mer kraft og da trenger vi mange former for kraft. Både vindkraft til lands og til havs. Jeg tror det er fullt mulig å gjøre dette på en skånsom måte hvor man sikrer de som blir berørt, sier hun.

Oslo 20230105. Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara og president i NHO, statsminister Jonas Gahr Støre og Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO under NHOs årskonferanse i Oslo spektrum.

HOLDT TALE: Statsminister Jonas Gahr Støre var blant de som holdt tale til NHOs årskonferanse.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

– Må ha gode prosesser

Hauglie mener det er mulig å få til flere utbygginger ved å ha bedre dialog med de berørte.

– Det som er viktig er jo at når man skal utbygge mer energi, uavhengig om det er vannkraft eller vindkraft, så gjør man det på skånsom måte når det gjelder naturen. Og at man sørger for bred og god involvering av de som berøres. Jeg har jo tro på at det er mulig, sier hun.

Anniken Haugli, viseadministrerende direktør i NHO.

JA TIL ALT: Anniken Hauglie mener det haster med å sikre mer energi i Norge. – Vi er i en situasjon hvor vi ikke kan si nei til noe. Vi må si ja til alt.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Men det er jo ofte tilfeller der andre allerede bruker arealer som det planlegges utbygginger på. Skal de bare flytte seg?

– Nei. Det viser at vi er nødt til å ha gode prosesser for involvering. At vi kommer i dialog med de som berøres av det. Hvis vi har en god prosess så vil vi også klare å finne gode løsninger som alle parter ser seg tjent med. Dette er jo ikke enkelt, men vi er opptatt av at vi gjør det på en skånsom måte.

Les også Fosen-dom kan ødelegge for forsoningsarbeid

Storheia, Fosen

– En strøm av nedbygging

Hauglies argumenter om mer vindkraftutbygging i Norge møtes med hoderisting av demonstrantene som torsdag tok oppstilling utenfor Oslo Spektrum.

Styreleder i Motvind Norge, Torbjørn Lindseth, er blant dem som er kritisk til NHOs planer.

Torbjørn Lindseth

STYREMEDLEM: Torbjørn Lindseth er styremedlem i Motvind Norge.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Vi vet at det nå kommer en strøm av nedbygging av norsk natur, framover i 2023, 2024, 2025 og så langt framover vi kan se. Og dette skal vi som folkebevegelse stoppe. Vi må appellere til følelsene til folk, for det går ikke på vitenskap, sier han.

Flere av demonstrantene holder også opp plakater om Fosen-dommen.

Reindriftssamenes utfordringer i forbindelser med slike utbygginger er viktig å løfte frem, mener Lindseth.

Demonstrasjon mot vindkraft i regi av Motvind Norge.

FOSEN-PAROLE: Påminnelse om Fosen-dommen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det går på at vi mister vår nærnatur, samene mister masse reinbeiteland, og folk mister den naturen vi er vant med å gå i og trives i, og ikke minst ta vare på det som er igjen av det biologiske mangfoldet vi har i Norge.

– Finnes kraft til å si nei

Vindkraftbransjen og Energi Norge har nylig slått seg sammen til NHO-forbundet Fornybar Norge (ekstern lenke).

Lindseth er bekymret for den offensiven som han ser fra NHO om å promotere mer utbygging av vindkraft på land og vann, og mer vannkraft.

– Med demonstrasjonen vil vise at det finnes kraft til å si nei. Flere som kjemper mot utbygginger bor i grisgrendte strøk, og de er for få til å stå imot slike utbyggingsplaner, sier han.

Les også Fosen-saken: Forventer at staten beklager brudd på menneskerettigheter

Silje Karine Muotka

Les også Sju grunner til at Norge kan trenge mer vindkraft

Vindpark Florø

Les også Ettårs markering av Fosen-dommen:– Nå må regjeringen se galskapen i det her

Reindriftsutøvere og deres støttespillere markerer at det er ett år siden Høyesterett avsa dom i Fosen saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK