Sju grunner til at Norge kan trenge mer vindkraft

Norge skulle hente mer strøm fra vinden, men nå settes bremsene på. Hvor skal vi da ta strømmen fra?

Vindpark Florø

Utbygging av vindkraft i Norge er nødvendig, selv om det skaper mye motstand blant folk. Det mener eksperter på fornybar energi. Her er en 70 meter lang vinge på vei opp til Guleslettene vindpark like ved Florø. Totalt skal det reises 47 vindmøller i dette området.

Foto: Tore Meek / Scanpix

Lenkegjenger, plakater, trusler. Motstanden mot vindkraft på land er massiv i Norge. Kritikerne mener turbinene ødelegger naturen og utsikten og lager helsefarlig støy.

Vindkraftdemonstrasjon

Demonstrasjon mot det planlagte vindkraftverket på Haramsøya i Møre og Romsdal 17. mai i fjor.

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB

All motstanden har bidratt til en kraftig brems i byggingen av nye anlegg. Fra og med neste år finnes det knapt et eneste vindkraftprosjekt å bygge ut, ifølge vindkraftorganisasjonen Norwea.

Det er et problem for bransjen, men kanskje er det verre for Norge? For kan vi egentlig nå klimamålene uten vind?

Dersom vi sier nei til vinden, hva skal vi da si ja til? Må vi si ja til noe i det hele tatt?

Dette er Norges store energidilemma.

Eksperter NRK har snakket med, mener at vi ikke kommer unna vindkraft i framtiden. Det er sju grunner til det.

Husk at denne saken handler om framtiden og at mye derfor kan være usikkert. Beregningene vi baserer oss på kommer hovedsakelig fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine rapporter «Elektrifiseringstiltak i Norge» og «Langsiktig kraftmarkedsanalyse».

1. Vi bruker allerede masse fossil energi

Vannkraften gir oss i utgangspunktet nok strøm, men ikke hvis vi skal klare å erstatte all fossil energi med fornybart og slik nå klimamålene.

Norge er mye mer elektrifisert enn de fleste andre land. Vi bruker elektrisitet til å varme opp husene våre og til å kjøre en stor andel av bilene våre.

Men fortsatt har vi en lang vei å gå.

Om lag 40 prosent av det samla energiforbruket vårt kommer i dag fra olje, naturgass og kull. Det er særlig innen transport, industri og i utvinning av olje og gass at det brukes fossil energi.

For at vi skal nå klimamålene, må derfor også bussene våre, lastebilene, båtene og industrien vår gå på strøm.

Lastebiler i kø

Lastebiler i kø ved Svinesund i januar i år.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Målet er å kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå.

Da trenger vi mer fornybar kraft.

2. Grønn økonomisk vekst krever masse strøm

Hvis vi i tillegg til elektrifiseringen ønsker grønn økonomisk vekst, vil vi trenge enda mer strøm.

Grønn vekst innebærer både at den industrien vi har vokser i grønn retning, men også at vi tiltrekker oss ny grønn industri.

«Ny industri» betyr næringer som datasentre og batterifabrikker. Industri som ofte krever mye strøm.

– Facebook, Tesla, Google – ingen av dem bygger ut uten kontrakter med leveranse av fornybar energi, sier Magnus Korpås, professor ved Institutt for elkraftteknikk ved NTNU.

Magnus Korpås

Magnus Korpås, professor ved Institutt for elkraftteknikk ved NTNU.

Foto: NTNU

Og nye EU-regler vil gjøre at det trolig blir vanskeligere og vanskeligere å etablere industri som bruker fossil energi.

I tillegg kommer eventuelt satsingen på klimavennlig hydrogen, som også vil kreve masse energi å produsere.

Både Statnett og NVE tror at strømforbruket vil øke betydelig på grunn av disse næringene, i tillegg til elektrifiseringen. Det samme kommer frem i en fersk rapport laget på oppdrag fra regjeringen.

Google datasenter

Google sitt nye datasenter med sine kjøletårn i Fredericia i Danmark.

Foto: / SCANPIX

Norge har i dag et solid overskudd på kraft, men hvis vi elektrifiserer samfunnet i stor grad, satser på hydrogen og i tillegg etablerer masse batterifabrikker og datasentre, kan vi få underskudd på kraft innen ti år (se graf).

NVE mener imidlertid at en mer forsiktig elektrifisering er mest sannsynlig, der vi ikke elektrifiserer alt og står igjen med et kraftoverskudd. Men også her forutsetter NVE at det bygges ut en del fornybar energi.

Men hvis vi trenger mer strøm, kan vi ikke da bare satse på vannkraften?

3. Vannkraft er ikke nok

Flere ønsker at vi heller oppruster og utvider vannkraftverkene som allerede finnes sånn at de produserer mer strøm.

NVE mener potensialet her er 7,6 terawatt timer. Dette er ikke nok hvis vi skal elektrifisere samfunnet, ifølge NVE sine tall.

Lysebotn 2

I 2018 erstattet Lyse det gamle kraftverket i Lysebotn i Rogaland med et nytt. Effekten økte med 15 prosent.

Foto: Kristofer Ryde / Lyse

Harby tror potensialet for vannkraften er større enn det NVE mener, men det er likevel ikke stort nok.

– Akkurat hvor stort det er, vet vi først når konkrete muligheter er undersøkt, men vi trenger nok også mer vindkraft i tillegg for å nå klimamålene, sier seniorforsker Atle Harby ved Sintef.

Dessuten vil også utvidelser av vannkraftverk føre til naturinngrep, selv om de vanligvis vil være mindre enn å bygge helt nye vannkraftverk.

Sintef-forsker Harby mener vi må se på naturinngrep på en helhetlig måte: Noen ganger er det best å bygge ut vannkraft, noen ganger vindturbiner.

– Vi må bygge det som gir minst samla negativ konsekvens for naturen. Vi må ha begge tanker i hodet samtidig – både klima og natur, sier han.

4. Havvind går for seint

Flere ser på havvind som en løsning på problemet. Ved å sende turbinene til havs er de lenger borte fra folk og vil skape mindre motstand.

Og ifølge Statnett sine analyser vil havvind kunne dekke framtidens økte strømforbruk. I så fall trenger vi ikke vindturbiner på land.

Problemet er bare at vi har det travelt. Det er per i dag ingen havvindparker i Norge, selv om det er noen planer. Videre er det begrenset med steder langs Norskekysten hvor det kan settes opp bunnfaste turbiner, ifølge NVE. Det er ofte for dypt og så er bunnforholdene kompliserte.

Vi står da igjen med flytende vindturbiner, men dette er en teknologi på utviklingsstadiet. Equinor satser på flytende vind, men tror ikke det blir lønnsomt før tidligst i 2030. Da skal Norge allerede ha kuttet utslippene med 50 prosent.

Equinor Havvind

En av to flytende havvindparker i verden: Hywind i Skottland. Parken består av fem turbiner og er en såkalt pilotpark. Equinor er operatør.

Foto: Øyvinf Gravås / Equinor

– Det haster å få ned utslippene, da trenger vi å erstatte dagens forbruk av fossil energi med fornybar kraft. Og det må være en kontinuerlig overgang hvor vi må bygge ut på flere områder – både vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft, samt mer energieffektivisering, sier Harby.

Atle Harby

Atle Harby, seniorforsker ved Sintef.

Foto: Arnstein Staverløkk

Men hva med de andre måtene å lage grønn energi på?

5. Solkraft – kan avlaste vinden

Solkraft kan i teorien erstatte all vindkraft på land, ifølge Erik Marstein, som er senterleder ved forskningssenteret FME Susoltech.

Men det er verken realistisk eller ønskelig.

– Det ideelle systemet for Norge er en miks med sol, vind og vannkraft, sier Marstein.

Erik Marstein

Erik Marstein, senterleder ved forskningssenteret SuSolTech.

Foto: Institutt for energiteknikk

Han er her på linje med flere andre energieksperter. Det er nemlig sånn at vindkraft og solkraft utfyller hverandre: sola skinner ofte når det ikke blåser og omvendt.

– Økt bruk av solkraft i Norge kan definitivt avlaste presset på vindkraftutbyggingen, sier forskeren.

Det er mange fordeler med solkraft. Solcellepanelene kan monteres på hustak og varehus uten at noen kan se dem, og så lager de ikke lyd sånn som vindturbinene.

Men hvor mye strøm kan egentlig solen gi oss? Det er ekspertene uenige om – tallene spriker voldsomt.

FME Susoltech og Solenergiklyngen har regnet seg fram til at omfattende bruk av solkraft i norske bygg kan produsere mellom 30 og 50 TWh. Det er i så fall langt mer enn hva vindkraften gir oss i dag.

NVE er imidlertid mer nøkterne. Ifølge deres tall er det ikke realistisk at solenergi kan erstatte vindkraften på den måten.

Sol har opplevd en enorm vekst i Norge de siste årene, men vi henger likevel etter EU og store deler av verden. Solenergi er globalt sett den største fornybare energikilden.

Flytende solkraftverk i Huainan i Kina

Et flytende solkraftverk i Huainan i Kina. Er dette framtiden også i Norge?

Foto: AFP

– Veldig mye av norsk klimapolitikk er preget av at vi har et næringsliv dominert av maritim sektor og olje- og gass. Dette skaper en god del konservatisme og lock in-effekter. Solbransjen passer ikke inn her. Holdningen synes å være at vi skal redde verden, men helst med de bedriftene vi allerede har. Det gjør at vi går glipp av store muligheter, sier Marstein.

6. Kjernekraft – praktisk vanskelig og politisk dødt

Kan kjernekraften erstatte vindmøllene?

– I teorien kan det kanskje det, men det gjelder all type kraft. Vi kan fint se for oss en framtid hvor verden drives av én krafttype, men det er ikke realistisk. For hvis vi skal ha et sikkert samfunn, trenger vi flere krafttyper, sier Bjørn Samset, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning.

Bjørn Hallvard Samset

Bjørn Samset, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Kjernekraft slipper som kjent ikke ut CO₂. Andre fordeler er at det til forskjell fra vind- og solkraft krever lite areal. Inngrepene i naturen blir derfor mye mindre.

For eksempel produserer Olkiluoto kjernekraftverk i Finland like mye strøm årlig som rundt 1600 vindturbiner. Det er nesten 500 flere vindturbiner enn det finnes i Norge i dag.

Olkiluoto kjernekraftverk 2

Kjernekraftverket på øya Olkiluoto er ett av to kjernekraftverk i Finland. En ny tredje reaktor på Olkiluoto skal skrus på i 2022.

Foto: Creative Commons

FNs naturpanel sier at vi må verne mer av naturen hvis vi skal bevare det biologiske mangfoldet i verden.

– Vi bruker allerede det meste av landområdene på jorda, så når vi da skal ha en storstilt global utbygging av sol- og vindkraft, vil vi få problemer, sier Samset.

Men det er likevel lite realistisk med kjernekraft i Norge. Absolutt ingen bortsett fra små pressgrupper, snakker varmt om kjernekraft, påpeker Samset.

Videre er det å bygge et kjernekraftverk dyrt og svært vanskelig. Ifølge Samset er det veldig få folk i verden som virkelig vet hvordan kraftverkene skal bygges.

– Vi måtte ha gjenoppbygget kompetansen på området, noe som hadde tatt mye tid og kostet masse penger. Hvilken kraftform vi velger er i stor grad et økonomisk spørsmål, og der har kjernekraften tapt de siste tiårene, sier Cicero-forskeren.

7. Trenger ikke være så skadelig

Skade på natur er et av hovedargumentene mot vindkraft på land, men vindturbinene kan gjøre mindre skade enn i dag, ifølge Sintef-forsker Atle Harby.

Han mener myndighetene bør kreve at vindturbinene settes der de fører til minst inngrep, selv om det kanskje blåser litt mindre der.

Vindparken på Smøla som ble bygget allerede i 2002, drepte en del havørn. Men forskning har avdekket at det var enkelte av de 68 turbinene som stod for mesteparten av skaden.

– Så hvor vi plasserer turbinene har mye å si.

Vindturbiner på Smøla

Vindparken på Smøla i Møre og Romsdal.

Foto: Kjell Herskedal / Scanpix

Harby minner om at vannkraften har detaljerte naturkrav å forholde seg til.

– Utbygger må ta hensyn til blant annet laksens gyteperiode om høsten, overlevelse av yngel om vinteren og smoltutvandring om våren. Vannkraftverkene må noen ganger justere driften etter miljøkrav. Det er mulig å gjøre det samme med vindkraft, at turbinene må stanse når det er fugletrekk for eksempel, sier han.

Professor i biologi ved Universitetet i Bergen, Vigdis Vandvik, er enig. Hun sier at vindkraften skiller seg fra vannkraften ved at den påvirker naturen på en mer gjennomgripende måte.

– Vindkraft påvirker den mest sårbare og uberørte naturen vår, sier Vandvik.

Vigdis Vandvik

Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen.

Foto: UiB

Biologen innser at vi trenger mer fornybar energi. Også vindturbiner på land. Men Vandvik mener det norske systemet gjør at turbinene altfor ofte havner i urørt natur.

– Sentral-Europa er pepra med vindmøller, men der står de ved eksisterende veier og nær bebyggelse. De klarer å bygge ut med utrolig mye mindre naturinngrep enn Norge, sier hun.

Vandvik stiller også spørsmålet om vi virkelig trenger all energien.

– Vi må ikke alltid å legge økonomisk vekst til grunn. Vi trenger at naturen skal være der og gjøre jobben sin hvis vi skal ha noen sjanse til å nå klimamålene våre, sier Vandvik.

Hei!

Jeg arbeider i NRKs klimaredaksjon. Har du noe på hjertet eller noe du mener vi i redaksjonen bør se på? Send meg en epost.