Hopp til innhold

Vindkraftdom kan ødelegge for forsoningsarbeid

Om et halvt år kommer rapporten om hvordan statens overgrep mot samene kan repareres, men vindturbiner på Fosen kan bli verkebyll for forholdet mellom urfolk og staten.

Storheia, Fosen

UTFORDRER TILLITEN: Selv om Høyesterett i 2021 slo fast at utbyggingen av vindkraft i fjellene her på Fosen er i strid med samenes rett til kulturutøvelse, går driften av vindturbinene fortsatt som om ingenting har skjedd.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Fra Sannhets og forsoningskommisjonens side kan jeg si at en viktig forutsetning for en god forsoningsprosess fremover, er at alle parter kan ha tillit til landets øverste instanser, sier kommisjonens leder Dagfinn Høybråten.

De har fulgt med på regjeringens oppfølging av den enstemmige dommen fra Høyesterett i Fosen-saken, som gikk i reindriftas favør høsten 2021.

Høyesteretts storkammer slo fast at konsesjonen til vindkraftutbygging på Fosen er ugyldig. Den bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Over ett år etter at dommen falt, er ikke regjeringen ferdig med å følge opp dommen. Både tidsbruken og planer om nye utredninger har skapt sterke reaksjoner fra flere hold.

Dagfinn Høybråten (KrF)

KOMMISJONSLEDER: Dagfinn Høybråten er leder for Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Foto: Vidar Ruud / Vidar Ruud

Høybråten har derfor skrevet et brev til Olje- og energidepartementet (OED).

Kommisjonen registrerer at mange nå lurer på om en enstemmig dom fra Høyesterett er noe verdt.

Det spørsmålet stiller folk og vi må ta det på alvor i det arbeidet vi gjør. Og så skal vi trekke våre konklusjoner og rapportere til Stortinget, det har vi ennå ikke gjort.

Olje- og energidepartementet (OED) vil sikre en løsning der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes, samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas.

Se kommentar fra statssekretær Elisabeth Sæther lenger ned i artikkelen.

Les også: Sametinget sier grensen er nådd, mener regjeringen setter rettsstaten på spill

Silje Karine Muotka(NSR), president for Sametinget
Silje Karine Muotka(NSR), president for Sametinget

– Får en enstemmig dom konsekvenser?

Sannhets- og forsoningskommisjonen gransker urett begått mot samer, kvener og skogfinner som følge av fornorskningspolitikken.

Midt i dette arbeidet har de merket seg at statens oppfølging av en enstemmig dom fra Høyesterett ser ut til å være i utakt med folks rettsoppfatning.

Vår bekymring er at vi har et oppdrag for å bidra til fortsatt forsoning i kjølvannet av fornorskningen. Og vi registrerer på mange henvendelser som vi har fått til kommisjonen, at mange er urolige for om man kan regne med at en høyesterettsdom faktisk får konsekvenser, sier Høybråten.

Til sommeren leverer de kommisjonens rapport med blant forslag til politikerne om tiltak som kan bidra til videre forsoning.

Turbiner på Storheia, Fosen

PRESS PÅ AREALER: Fornorskningens konsekvenser for reindrifta er også tema for kommisjonen. – Den generelle bekymringen som de melder til oss er presset på areal, sier Dagfinn Høybråten.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Grunntillit til samfunnet

Kommisjonen vil foreløpig ikke kommentere svaret fra OED ytterligere. Det vil være en del av rapporten som skal leveres innen 1. juni.

Det de ønsker å signalisere til regjeringen nå er at forsoningsarbeidet er vanskelig å ta fatt på hvis folk ikke har tillit landets styrende organer.

Den prosessen som er i gang med å vurdere hvordan man skal følge opp en Høyesteretts dom, den er helt sikkert nødvendig. Det er nødvendig å gjøre den grundig. Men det er også avgjørende at en tar inn over seg at en skal ivareta denne grunntilliten i samfunnet, sier Høybråten.

I Akersgate 59 i Oslo holder Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Olje- og energidepartementets (OED), Samferdselsdepartementet (SD) og Kulturdepartementet (KUD) til.

TAR TID: Sæther bekrefter at oppfølgingen av Fosen-dommen vil ta tid. – I arbeidet med å få oppdatert kunnskapsgrunnlag er kunnskapsinnhenting gjennom årstidsvariasjonene og særlig vinterbeitesesongen sentralt. Det er dessverre lite sannsynlig at arbeidet er ferdigstilt før sommeren 2023.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Viktig tema

Statssekretær i Olje- og energidepartementet Elisabeth Sæther hadde ikke forventet å få brev fra Sannhets- og forsoningskommisjonen om Fosen saken.

Elisabeth Sæther

STATSSEKRETÆR: Elisabeth Sæther er statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

Hun synes at kommisjonen har et viktig oppdrag og er glad for at de tok kontakt.

Sæther svarer bekreftende når hun får spørsmål om regjeringen tenker på hvor viktig det er å ha tillit i samfunnet når forsoningsarbeidet starter.

– Nettopp å ha gode prosesser som bygger fundamentet for vedtak som står seg bedre for framtida enn det som er gjort til nå, er viktig for oss. Jeg er glad for at kommisjonen ber oss om å redegjøre. Det er viktige temaer de tar opp, sier hun.

Les også: Sju grunner til at Norge kan trenge mer vindkraft

Vindpark Florø
Vindpark Florø

– Ikke noe «valgfag»

Sæther forstår bekymringen over at oppfølgingen av Fosen dommen har tatt tid.

Jeg har stor forståelse for at de som har stått i denne her saken i nesten 10 år er lei og ønsker fortgang. Det gjør vi og. Den oppfølgingen skal ikke ta lengre tid enn nødvendig. Vi er opptatt av å finne løsninger som står seg godt for ettertiden, sier hun.

Sæther understreker at staten har ansvar for å oppfylle sine menneskerettslige forpliktelser i denne saken.

– Det er intet valgfag som noen så klokelig sa. Men vi har og vært åpen om at Norge trenger fornybar energi til å sikre arbeidsplasser. Da er vi nødt til å finne løsninger som står seg. Både på Fosen og på andre plasser i landet.

Glad for støtte

Reineier i Fosen reinbeitedistrikt, Leif Arne Jåma, er glad for at flere følger med på hva regjeringen gjør med Fosen-saken.

Det er klart det er veldig bra at Sannhets- og forsonings kommisjonen følger opp et nytt brudd på menneskerettigheter, som dommen fra Høyesterett fastslår, sier han.

Leif Arne Jåma, Storheia

GLAD FOR STØTTE: Leder for Sør-gruppen i Fosen reinbeitedistrikt, Leif Arne Jåma, er glad for at Sannhets- og forsoningskommisjonen følger opp Fosen-saken.

Foto: Ingrid LIndgaard Stranden / nrk

Dessuten synes han det er viktig å få frem at overgrep fra staten mot samer og andre minoriteter ikke bare er noe som hører fortiden til.

– Det er jo veldig på sin pass at de tar med nyere saker også, og ikke bare noe gammelt grums ifra fortiden. Det har jo noe å gjøre med selvfølelsen til de som er rammet av dette, å vise hvordan staten fortsatt behandler urfolk og minoriteter, sier han.

Les også: Kong Haralds nyttårstale varmer og gir håp til reineierne på Fosen

Maja Kristine Jåma
Maja Kristine Jåma

Stor usikkerhet

Jåma har forsøkt å glede seg over jule- og nyttårsfeiring med familien. Usikkerheten om hva som egentlig vil skje etter at de vant i Høyesterett, slipper likevel ikke taket.

Det er forferdelig ha sånn uforutsigbarhet som vi har hatt i mange år. Da vi fikk høre om planene prøvde vi å si ifra at de heller kunne bygge der de gjorde minst skade på beitene, men de hørte jo ikke på oss. Hverken utbygger eller staten, sier Jåma.

Det at departementet nå planlegger å bruke tid på nye utredninger er en stor belastning for reindriftsutøverne på Fosen.

Vi tenker jo at er vi de siste folkene som har reindrift som levevei på Fosen. Vil våre barn og barnebarn ikke ha den muligheten, spør vi oss. Fordi staten har gjort det sånn som dem har gjort, sier Jåma.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har møte.

SKREV BREV: Sannhets- og forsoningskommisjonen diskuterte svaret fra OED rett før jul. I brevet ba de regjeringen svare på hvordan departementet følger opp Fosen-dommen slik at samenes kultur og næring ikke trues eller krenkes.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Blir vanskelig manøver

Jåma håper at brevet fra kommisjonen gir regjeringen noe å tenke på. I likhet med Høybråten mener han at tillit er viktig når man skal oppnå forsoning.

Med den enstemmige dommen fra Høyesterett blir det ikke lett for regjeringen å følge opp kommisjonens arbeid, tror Jåma.

Jeg tror det hadde vært enklere å starte forsoningsarbeidet hvis Fosen-saken ikke fantes. Spesielt når vi ser hvordan staten ter seg i den her saken, sier han.

Det at Fosen-saken foregår nå kan bli utfordrende når staten oppriktig skal beklage og gjøre opp for fornorskningstidens urett, mener han.

Det hadde vært mye enklere for myndighetene å si unnskyld for noe som foregikk i fortiden. Nå skal de også ta hensyn til den her saken som vi står oppe i nå. Det blir en vanskelig manøver for staten å sette i gang et arbeid som kommer bra ut, sier Jåma.

Les også: Oppgjørets time: – Det var en skam å være samisktalende

Gry Fors Spein
Gry Fors Spein

Les også: Så samiske barn bli slått og lugget – advarer mot senskader av fornorskningen

Johanne Ellingsen
Johanne Ellingsen

Les også: Vindkraftverkene bryter folkeretten – regjeringen vil fortsette driften

Rein Storheia
Rein Storheia

Les også: Ettårs markering av Fosen-dommen:– Nå må regjeringen se galskapen i det her

Reindriftsutøvere og deres støttespillere markerer at det er ett år siden Høyesterett avsa dom i Fosen saken.
Reindriftsutøvere og deres støttespillere markerer at det er ett år siden Høyesterett avsa dom i Fosen saken.

Korte nyheter

  • Samisk artist i samtale med britisk tronarving

    Den samiske artisten Sara Garen Anne Nilut fra Kautokeino fikk litt av en opplevelse under Arktiske vinterleker i Wood Buffalo i Canada.

    Den britiske prinsen William ønsket å snakke med representanter fra alle team som deltar i lekene.

    Prinsen er øverst i den britiske tronarverekken. Han var spesielt interessert i de ulike idrettene, hvilke kriterier som utøveren måtte igjennom for å delta på idrettslekene.

    Prinsen var også opptatt av oppvekstmiljø og hva som gjorde at utøveren valgte sin idrett.

    – Mitt inntrykk er at prinsen hadde interesse for lekene som foregår Wood Buffalo og barne- og ungdomsidrett, sier Nilut til Team Sápmi AWG 2023 sin Facebook-side.

    Møtet med de utvalgte utøverne ble holdt digitalt på Teams.

    Prins William snakker med utvalgte AWG-utøvere
    Foto: Sara Garen Anne Nilut / Privat
  • Winterleker med stolt historie

    Arktiske vinterleker eller Arctic Winter Games (AWG) ble arrangert første gang i 1970 i Yellowknife i Canada, og arrangeres annenhvert år.

    Lekene i Fort McMurray i Wood Buffalo, Canada, er de 27. lekene i rekken.

    Mesterskapet samler deltakere fra arktiske områder i Canada, USA, Grønland og Sápmi.

    Åtte tropper kjemper om medaljer i 20 forskjellige idrettsgrener. Sápmi deltar i langrenn og futsal. I tillegg er det samiske utøvere med i kulturformidling.

    Den canadiske statskanalen CBC har laget denne vdeoen for å vise de arktiske vinterlekenes stolte historie.

  • – Ingen AWG-skirenn i dag

    På grunn av kulde blir det ingen skirenn i dag i Arktiske vinterleker eller Arctic Winter Games, som nå går av stabelen i Fort McMurray i Canada.

    – Om morgenen blåste det en iskald vind. Derfor blir det ingen skirenn, opplyser Team Sápmis skismører Lars-Ola Marakatt på sin Facebook-side.

    I mårrest var det -37 Celsius. Temperaturen ventes å stige til cirka -20 Celsius. Det er under kuldegrensa, som gjelder for slike skirenn.

    Loga sámegillii

    -37 Celcius under Arctic Winter Games 2023
    Foto: Sveinung Aarthun Ims / Privat