Hopp til innhold

Trekker seg fra FN-avtale

I protest mot at FN nekter å fjerne kokaplanten fra lista over narkotiske stoffer har Evo Morales gått ut av avtalen om narkotikabekjempelse.

Evo Morales

Urfolkslederen Evo Morales trekker seg fra FN-avtale i protest.

Foto: Juan Karita / Ap

Bolivias president Evo Morales er lei av verdenssamfunnet som kriminaliserer bolivianernes tradisjonelle bruk av koka-planten, og har sendt inn en formell oppsigelse til FN i slutten av juni, skriver nettavisa Indian Country.

Landets fratredelse trer i kraft 1. januar 2012.

Oppsigelsen medfører at Bolivia, som er verdens tredje største kokaproduserende land, ikke lenger anerkjenner og dermed heller ikke er forpliktet til å følge FNs narkotikakonvensjon.

Bolivias utenriksminister David Choquehuanca

Utenriksministeren møtte pressen i slutten av juni etter at kongressen godtok presidentens forslag om å si opp FN-avtalen.

Foto: DAVID MERCADO / Reuters

– De forbyr oss å tygge kokablader. Dersom vi ikke trekker oss fra konvensjonen, vil ikke våre søstre og brødre kunne ta del i praksiser som stammer fra våre forfedre, sier utenriksminister David Choquehuanca om avgjørelsen.

Choquehuanca som i likhet med presidenten tilhøyrer aymara-folket, mener FN-systemet er for vestlig. Han har også tidligere uttalt seg kritisk om vestlig tankegang om klimaproblematikk.

Like farlig som heroin

Den internasjonale FN-konvensjonen mot narkotika fra 1961 forbyr dyrking og eksport av narkotiske stoffer. Traktaten klassifiserer koka-bladene som et farlig narkotisk stoff på lik linje med kokain og heroin.

Koka er råstoffet i framstillingen av kokain, og er derfor med på FNs liste over forbudte, narkotiske stoffer.

Men kokaplanten er hellig for urbefolkningen i Bolivia og brukes i dagliglivet. Koka er spesielt utbredt blant Aymara og Quechua-folket. Bladene har blant annet blitt brukt i urfolkets religiøse seremonier og av bladene lages det også en svært populær te-drikk som blant annet serveres på turisthoteller i landet.

I Bolivia som er et av verdens fattigste land, verdsettes kokabladene fordi de er næringsrike og gir en metthetsfølelse. Innbyggerne tygger også bladene mot høydesyke i høylandet.

Bolivianere selv skiller mellom ulovlig og lovlig kokadyrking, der den ulovlige kokaen er den som videreforedles til kokain. Den lovlige går til tradisjonelt bruk som til medisin og te, og er akseptert av alle lag i befolkningen. Bolivia tillater en begrenset dyrking av koka som skal brukes tradisjonelt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Koladyrker tygger kolablader

Mange bolivianere tygger kola-blader, slik som denne kolabonden i La Paz.

Foto: DAVID MERCADO / Reuters

President med kokabakgrunn

Evo Morales er selv tidligere kokabonde. Før han inntok presidentrollen var han øverste leder i den nasjonale fagforeningen for kokabøndene.

Retten til å dyrke koka var en av kampsakene som førte Morales til topps i boliviansk politikk. Med slagordet «Ja til koka! Nei til kokain!» har han gått i bresjen for å få legalisert kokaplanten internasjonalt.

I sitt presidentskap internt i landet har han i stor grad gått bort fra å utrydde kokaen i landet, men har i større grad trappet opp innsatsen mot narkotikasmugling – med rekordhøye kokainbeslag å vise til.

Evo Morales tygger kokablader

President Evo Morales har tidligere dyrket kola-blader og legger ikke skjul på at han også tygger bladene.

Foto: GASTON BRITO / Reuters

Morales har ved en rekke anledninger kalt FNs narkotika-konvensjon for både gammeldags og rasistisk. I forbindelse med et FN-møte i 2009 poppet Morales en håndfull med kokablader i munnen og ba de andre møtedelegatene om å arrestere ham dersom de mente at bladene var et ulovlig stoff.

Urfolkslederen fastholder at tygging av kokablader fortsatt er en levende og sentral tradisjon blant bolivianerne som stammer fra 3000 år f.Kr.

Bolivia har innad i FN-organet foreslått en endring av konvensjonen. Tidligere i år behandlet FN spørsmålet om man skulle fjerne avsnittet som definerer kokablad som narkotika, og som krever å avskaffe bruken av kokablader. Forslaget ble nedstemt.

Flere land mente at en slik endring ville åpne for en legalisering av kokadyrking, noe som igjen ville føre til en større risiko for at kokabladene ville havne i narkotikaproduksjon- og handel.

– På grunn av uvitenhet forveksler man kokablad med kokain, kokabønder med narkotikasmuglere og kokatyggere med narkotikamisbrukere, sa Morales skuffet.

Bolivianske myndigheter sier nå at de igjen vil slutte seg til konvensjonen umiddelbart dersom forbudet mot kokablad-tygging blir fjernet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bolivianske kvinner pakker kolablader

I januar i år demonstrerte bolivianere foran den amerikanske ambassaden i La Paz. Kvinnene på bildet pakket inn og gav bort koka til forbipasserende i protest mot FNs konvensjon som forbyr kokabladene,

Foto: DAVID MERCADO / Reuters

Advarer mot pressmiddel fra Morales

FNs internasjonale kontrollorgan for narkotika, som overvåker gjennomføringen av konvensjonene om narkotikakontroll, uttrykker skuffelse over Bolivias avgjørelse. Kontrollorganet advarer FNs medlemsland om å la seg presse av Evo Morales.

– Det internasjonale samfunnet må ikke godta at regjeringer tar i bruk mekanismer om oppsigelse og re-tiltredelse med forbehold som et ledd i å frigjøre seg plikten til å gjennomføre visse avtalebestemmelser.

– Dette vil undergrave integriteten til det globale kontrollsystemet mot narkotika og alt arbeidet som verdenssamfunnet har lagt ned i å bekjempe narkotika, heter det i en pressemelding på kontrollorganets nettsider.

– Strider imot landets narkoinnsats

Internt i Bolivia er også reaksjonene blandet.

– Det er ikke positivt at vi har forlatt FN-konvensjonen. Mange bolivianere har problemer i dag på grunn av narkotikasmugling, sier opposisjonspolitiker Javier Leigue i den bolivianske kongressen.

Opposisjonen mener at oppsigelsen står i sterk strid med landets innsats for å bekjempe narkotikahandel, men regjeringen fastholder at de vil overholde alle internasjonale forpliktelser om å fortsette å kjempe mot misbruk, smugling og handel.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK