Hopp til innhold

– Urfolk kan løse klimakrisen

Bolivias utenriksminister mener at urfolks måte å tenke på er løsningen på klimautfordringene verden står overfor.

David Choquehuanca

Bolivias utenriksminister David Choquehuanca mener det er vestlig tankegang som skaper problemene.

Foto: DAVID MERCADO / Reuters

– Utvikling på den vestlige måten lager en enorm ubalanse og millioner av problemer. Disse problemene kan urfolk løse, sier Bolivias utenriksminister David Choquehuanca til The Guardian .

David Choquehuanca er ikke bare Bolivias utenriksminister, men også en prominent intellektuell, aymara-indianer og rådgiver for president Evo Morales i mange år. Også Morales tilhører aymara-folket.

– Alt i planeten er en del av en stor familie

Choquehuanca forklarer at den store forskjellen på vestlig tankegang og urfolkenes filosofi, er at urfolkene ser alt på jorden i en sammenheng. Den vestlige tankengangen er kortsiktig gevinst og utvikling.

Paraguay, kvegdrift

Illustrasjon på at kvegdrift skaper ubalanse i naturen i Sør-Amerika.

Foto: JORGE ADORNO / REUTERS

– Vi tror at alt på planeten er en del av en stor familie. Vi blir matet med melk fra Moder Jord, vann. Alle dyr fôres med melk fra Moder Jord. Det samme gjør plantene. Det er grunnen til at vi jobber slik at vi ikke skal skape ubalanse. Vi jobber for balanse mellom planter, mennesker, dyr og vi vil ha balanse i planeten vår, forklarer Choquehuanca.

Utenriksministeren sier at urfolkenes måte å tenke på har eksistert lenge.

– Vi har verdier og prinsipper, som har overlevd i mer enn 500 år. Blant disse verdiene kan jeg nevne «tama». Tama betyr en stor familie, at vi alle tilhører en stor familie. Det er i tillegg en annen verdi som vi kaller for «la tumpa». La tumpa forteller oss at det må være en obligatorisk kontroll blant oss alle, sier Choquehuanca.

– Gjenoppdager sine egne prinsipper

Den bolivianske utenriksministeren mener at mer enn 500 års europeisk erobring ikke har klart helt å ta knekken på urfolkenes tradisjonelle tankegods og verdier.

– Nå er vi inne i en prosess der vi gjenoppbygger våre prinsipper, verdier og koder. Etter 500 år eller mer har vi til og med finanssystemer som er ukjente for våre universiteter og skoler, ukjent for forskerne og kunnskapens verden. Våre besteforeldre hadde finanssystemer for å organisere hvert hjem, som ble kalt «colga». Disse prinsippene kan hjelpe oss å gjenoppbygge. Men som alt annet, vi må se på dette som et hele, understreker Choquehuanca.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Antonio Aguiar Patriota hilser på David Choquehuanca

Brasils utenriksminister Antonio Aguiar Patriota hilser på sin bolivianske kollega David Choquehuanca.

Foto: AIZAR RALDES / Afp

Urfolkenes tradisjonelle universelle tankegang gjør etter Choquehuancas mening at de bolivianske indianerne ikke bare tenker på seg selv.

– Vår filosofi forteller oss at andre nasjoners problemer også er våre problemer. Derfor må vi strebe etter en balanse mellom folk, mellom regioner, mellom kontinenter, mellom land, en balanse mellom menneske og natur. Utvikling - det ene implementet i vestlige samfunn - har en betydning i denne balansen. Den har generert stor ubalanse mellom mennesker og regioner. Den har skapt en million problemer, påpeker Choquehuanca.

Choquehuanca mener at en slik balanse er løsningen på mange av de store problemene verden nå står overfor.

– I dag snakker vi om krise, energikrise, finanskrise, matvarekrise, institusjonell krise, klimaendringer, og vi urfolk kan bidra til å løse alle disse krisene med våre verdier for oppnåelse av balanse, sier Bolivias utenriksminister David Choquehuanca.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK