Hopp til innhold

Disse ynglene kan bli til millioner av pukkellaks:­ – En mulig katastrofe

Millioner av pukkellaksyngel presser seg nå opp fra gytegropene i elvene i nord. Dette har aldri skjedd i et så enormt omfang tidligere.

CO₂ i atmosfæren
419,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,08 °C
Les mer  om klima

Virkeligheten er egentlig verre enn det man skulle tro, sier Benn Larsen til NRK.

Han er leder for Tanavassdragets fiskeforvaltning – elva som regnes som den viktigste for atlantisk laks i Europa.

Larsen ser på videoen som forskerne ved det finske naturressursinstituttet LUKE har tatt denne uken.

– Helt horribelt. En varslet katastrofe, sier han hoderystende.

Les også: Forventer en million pukkellaks: – 2023 ser skremmende ut

Pukkellaks i ferd med å dø
Pukkellaks i ferd med å dø

NRK er med når forskerne Mikko Kytokorpi og Jan-Peter Pohjola fra LUKE hakker seg gjennom vårisen for å komme ned på elvebunnen.

Forskerne Mikko Kytokorpi (i dykkerdrakt) og Jan-Peter Pohjola fra det finske naturressursinstituttet LUKE.

JAKTER PÅ YNGEL: Mikko Kytokorpi (i dykkerdrakt) og Jan-Peter Pohjola fra det finske naturressursforskningsinstituttet LUKE.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Hei, se her, roper Kytokorpi mens han står i råken de har hakket ut. Temperaturmåleren viser 0,0 grader i vannet.

Allerede før han har gravd i elvegrusen og steinene på 60–70 centimeters dyp, pipler 3,5 cm lange yngler opp. De veier 1,2 gram.

– Jeg må ha sparket i en gytegrop, sier forskeren.

De to siste ukene har de finske forskerne lett etter pukkellaksyngel flere steder i Tanavassdraget.

Resultatet etter høstens gyting er klart: I ukene som kommer, vil millioner av yngel vandre ut i havet.

– Vi anslår at 50.000 pukkellaks kom oppover vassdraget i 2021. Hvis alt går bra for pukkellaksen, så kan vi se for oss i verste fall flere hundre tusener fisk neste sommer, sier forsker Panu Orell i LUKE.

Tana: «The Pink Salmon River»

Foreløpig er forskningen av pukkellaksen i Tanaelva i en tidlig fase. Formålet er å skaffe seg basiskunnskaper som kan gi svar på konsekvensene og effekten for livet i vassdraget.

– Vi vet ennå ikke hvordan livet til den opprinnelige laksen påvirkes. Pukkellaksbestanden i Tanavassdraget er nå dobbel så stor som bestanden av den atlantiske laksen. Nå er det «Pink salmon river», sier Orell til NRK.

Forsker Panu Orell fra det finske naturressursinstituttet LUKE.

MILLIONER: Forsker Panu Orell viser noen av pukkellaksynglene de har hentet opp fra Tanaelva denne uken.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Pink salmon kalles pukkellaksen på engelsk.

Les også: Biolog om pukkellaksen: – Den er en klimavinner

Forskerkollega Jan-Peter Pohjola tror det nå kan bli vanskelig å bli kvitt den uønskede arten i Tana.

Nå har den spredt seg over store områder, og skulle man klare å bli kvitt den i Tana, så vil det være masse av den andre steder. Og russerne har ingen planer om å bli kvitt den. Vi må lære hvordan vi kan leve med pukkellaksen, sier han.

Troms: Svømmer ut i havet

Mens det i Tana fortsatt er is på elva og ynglene fortsatt er i gytegropene, har utvandringen til havet allerede startet i Troms.

Der er temperaturen i vannet 4 grader.

Forsker Rune Muladal i Naturtjenester i nord forteller at også elvene i Troms skjer det noe nå.

– For første gang registrerer vi dette i Troms, men så er det også første gang vi har lett etter yngel. Men det er spesielt, ja, sier Muladal til NRK.

Oppdraget utføres for Statsforvalteren for Troms og Finnmark.

– Resultatene blir ferdigstilt i løpet av denne uken, og presenteres snart, sier Rune Muladal.

– Må fiskes av sjølaksefiskerne

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Benn Larsen, forsto i høst hva som kunne bli resultatet av 50.000 pukkellaks.

Likevel sier han:

Å se dette i virkeligheten gir et enormt inntrykk.

Nå frykter han sommeren 2023 enda mer.

Jeg vet at disse kommer tilbake som to kilos fisk. Det er en mulig katastrofe for villaksen med så store mengder med pukkellaks, sier han.

Larsen sier det nå virkelig haster med å stanse invasjonen.

Fiskeforvalter Eirik Frøyland hos statsforvalteren for Troms og Finnmark sier at hovedtiltaket neste år er å ta pukkellaksen før den går opp i elvene.

– Så får det som skjer i sjøen, bli et supplement, sier han.

Benn Larsen er ikke enig.

Benn Larsen
– Det sier seg selv at vi klarer ikke å stoppe så store mengder i elva, men et målrettet fiske i sjøen er det beste middelet.
– Flest mulig av sjølaksefiskerne må få ut nøter der det er mulig å ta pukkellaksen før den går opp i elvene, sier han.

Les også: Tidenes dårligste år – Marius (30) frykter villaksen skal bli borte for alltid

Marius Kristiansen med fangst i Beiarelva
Marius Kristiansen med fangst i Beiarelva

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.