Hopp til innhold

Disse ynglene kan bli til millioner av pukkellaks:­ – En mulig katastrofe

Millioner av pukkellaksyngel presser seg nå opp fra gytegropene i elvene i nord. Dette har aldri skjedd i et så enormt omfang tidligere.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Virkeligheten er egentlig verre enn det man skulle tro, sier Benn Larsen til NRK.

Han er leder for Tanavassdragets fiskeforvaltning – elva som regnes som den viktigste for atlantisk laks i Europa.

Larsen ser på videoen som forskerne ved det finske naturressursinstituttet LUKE har tatt denne uken.

– Helt horribelt. En varslet katastrofe, sier han hoderystende.

Les også Forventer en million pukkellaks: – 2023 ser skremmende ut

Pukkellaks i ferd med å dø

NRK er med når forskerne Mikko Kytokorpi og Jan-Peter Pohjola fra LUKE hakker seg gjennom vårisen for å komme ned på elvebunnen.

Forskerne Mikko Kytokorpi (i dykkerdrakt) og Jan-Peter Pohjola fra det finske naturressursinstituttet LUKE.

JAKTER PÅ YNGEL: Mikko Kytokorpi (i dykkerdrakt) og Jan-Peter Pohjola fra det finske naturressursforskningsinstituttet LUKE.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Hei, se her, roper Kytokorpi mens han står i råken de har hakket ut. Temperaturmåleren viser 0,0 grader i vannet.

Allerede før han har gravd i elvegrusen og steinene på 60–70 centimeters dyp, pipler 3,5 cm lange yngler opp. De veier 1,2 gram.

– Jeg må ha sparket i en gytegrop, sier forskeren.

De to siste ukene har de finske forskerne lett etter pukkellaksyngel flere steder i Tanavassdraget.

Resultatet etter høstens gyting er klart: I ukene som kommer, vil millioner av yngel vandre ut i havet.

– Vi anslår at 50.000 pukkellaks kom oppover vassdraget i 2021. Hvis alt går bra for pukkellaksen, så kan vi se for oss i verste fall flere hundre tusener fisk neste sommer, sier forsker Panu Orell i LUKE.

Tana: «The Pink Salmon River»

Foreløpig er forskningen av pukkellaksen i Tanaelva i en tidlig fase. Formålet er å skaffe seg basiskunnskaper som kan gi svar på konsekvensene og effekten for livet i vassdraget.

– Vi vet ennå ikke hvordan livet til den opprinnelige laksen påvirkes. Pukkellaksbestanden i Tanavassdraget er nå dobbel så stor som bestanden av den atlantiske laksen. Nå er det «Pink salmon river», sier Orell til NRK.

Forsker Panu Orell fra det finske naturressursinstituttet LUKE.

MILLIONER: Forsker Panu Orell viser noen av pukkellaksynglene de har hentet opp fra Tanaelva denne uken.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Pink salmon kalles pukkellaksen på engelsk.

Les også Biolog om pukkellaksen: – Den er en klimavinner

Forskerkollega Jan-Peter Pohjola tror det nå kan bli vanskelig å bli kvitt den uønskede arten i Tana.

Nå har den spredt seg over store områder, og skulle man klare å bli kvitt den i Tana, så vil det være masse av den andre steder. Og russerne har ingen planer om å bli kvitt den. Vi må lære hvordan vi kan leve med pukkellaksen, sier han.

Troms: Svømmer ut i havet

Mens det i Tana fortsatt er is på elva og ynglene fortsatt er i gytegropene, har utvandringen til havet allerede startet i Troms.

Der er temperaturen i vannet 4 grader.

Forsker Rune Muladal i Naturtjenester i nord forteller at også elvene i Troms skjer det noe nå.

– For første gang registrerer vi dette i Troms, men så er det også første gang vi har lett etter yngel. Men det er spesielt, ja, sier Muladal til NRK.

Oppdraget utføres for Statsforvalteren for Troms og Finnmark.

– Resultatene blir ferdigstilt i løpet av denne uken, og presenteres snart, sier Rune Muladal.

– Må fiskes av sjølaksefiskerne

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Benn Larsen, forsto i høst hva som kunne bli resultatet av 50.000 pukkellaks.

Likevel sier han:

Å se dette i virkeligheten gir et enormt inntrykk.

Nå frykter han sommeren 2023 enda mer.

Jeg vet at disse kommer tilbake som to kilos fisk. Det er en mulig katastrofe for villaksen med så store mengder med pukkellaks, sier han.

Larsen sier det nå virkelig haster med å stanse invasjonen.

Fiskeforvalter Eirik Frøyland hos statsforvalteren for Troms og Finnmark sier at hovedtiltaket neste år er å ta pukkellaksen før den går opp i elvene.

– Så får det som skjer i sjøen, bli et supplement, sier han.

Benn Larsen er ikke enig.

Benn Larsen
– Det sier seg selv at vi klarer ikke å stoppe så store mengder i elva, men et målrettet fiske i sjøen er det beste middelet.
– Flest mulig av sjølaksefiskerne må få ut nøter der det er mulig å ta pukkellaksen før den går opp i elvene, sier han.

Les også Tidenes dårligste år – Marius (30) frykter villaksen skal bli borte for alltid

Marius Kristiansen med fangst i Beiarelva

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK