Marius Kristiansen (30) har drevet med lakse- og sjøørretfiske i 20 år.
Etter et besøk i Altaelva som tiåring ble han hektet.
Han har fått med seg utviklingen de siste to tiårene – og beskriver en negativ trend.
– I Salten har utviklingen vært stort sett negativ, med noen få unntak. Nasjonalt er det katastrofe, sier han til NRK og legger til:
Og trenden Kristiansen opplever kommer også tydelig frem i fjorårets tall.
Til tross for gode forhold i vassdragene minsket fangsten med hele 6.4 tonn i Nordland.
Hvorfor?
Gode forhold, men lite fisk
Fiskeforholdene i norske vassdrag varierer ofte fra år til år.
– Er det for tørt, eller for mye vann, kan det bli dårligere fiske.
Det sier Lars Sæter ved klima og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Nordland.
– Det er ingenting som tyder på at fiskeforholdene var dårligere, eller at fiskerne rapporterer mindre, sier Sæter til NRK.
– Da vi ikke kan peke på dårlige forhold i vassdragene er det nok forhold i havet som først og fremst har hatt en effekt.
Lavere snittvekt
Hvor mye laks som overlever i havet påvirker følgelig hvor mange som vandrer tilbake for å gyte.
Sæter sier det er gjort funn som viser at spesielt én gruppe av laksen virker å være mer utsatt.
Lars Sæter hos Statsforvalteren i Nordland sier forholdene i vassdragene var gode. Likevel ble det fanget flere tonn mindre laks i 2021 sammenlignet med i 2020.
Foto: Harald Krogtoft / NRK– Det har vært dårligere næringstilgang for den yngste årsklassen i havet. Det ser vi på registrert snittvekt – som har gått en god del ned.
Overlever laksen det første året i havet ser veksten ut til å være bedre.
Men at mange dør gir utslag på antall fisk i elvene.
– Den første tiden unglaksen tilbringer i havet er kritisk.
Registrert snittvekt på den yngste laksen har gått ned sier Lars Sæter. Dette kan være en del av forklaringen på hvorfor det fiskes mindre til tross for gode forhold i elvene.
Foto: Frode Kroglund / NIVAOgså Miljødirektoratet har pekt på at det kan se ut til at færre laks overlever oppholdet i sjøen.
– At mindre laks overlever det første året i havet gir altså utslag?
– Det kan se ut som det er en reell nedgang i hvor mye fisk som går opp i vassdragene. Og det ser ut som det er en reduksjon i gytebestanden de fleste steder, sier Sæter.
Beiarelva har tradisjonelt vært ei av de beste lakseelvene i Nordland. I fjor ble det avlivet 1168 laks, mens hele 4935 laks ble sluppet ut igjen.
Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRKTidenes dårligste år
Nordland er ikke alene om å ha nedgang i antall fanget laks.
SSBs tall viser at det ble fanget 197 tonn villaks i 2021.
Faktisk det dårligste lakseåret noensinne.
For første gang i historien klarte ikke fiskerne å fange over 200 tonn laks.
Norsk institutt for naturforskning går igjennom fangstrapportene for 240 norske vassdrag.
Seniorforsker hos NINA akvatisk naturmangfold, Torbjørn Forseth, sier 2021 var et dårlig lakseår for hele Norge.
Foto: Anne Olga SyverhusetArbeidet skal være ferdig til sommeren, men allerede nå kan Torbjørn Forseth meddele at det er lite lystig lesning.
– Det var en veldig dårlig laksesesong i hele landet, sier han til NRK.
Samtidig gjorde pukkelaksen et enormt byks på fangstlistene.
I 2019 ble det fanget 21 tonn av den beryktede arten.
Det ble fanget 111.657 pukkelakser i 2021. Til sammenligning ble det tatt 56.939 av den atlantiske laksen.
Foto: Nils John Porsanger / NRKI 2021 var tallet mangedoblet til hele 190 tonn.
– Vi er veldig redde for videre utvikling i årene fremover. Den har fått fotfeste i Norge. Det vi så i fjor var nok bare en forsmak på hva vi kan forvente i årene fremover, sier Lars Sæter hos Statsforvalteren i Nordland til NRK.
Noen lyspunkter
Det kan være flere årsaker til at det ble fanget mindre laks i fjor.
Blant annet peker Forseth ved NINA på at det i fjor var dårlig vannføring i mange av vassdragene på Vestlandet.
Fiskeren Marius Kristiansen understreker at det er noen lystpunkter.
Eksempelvis Beiarelva, som leverte to toppår i 2016 og 2019, samt når gytemålbestanden hvert år.
– Her ser man resultatet av bærekraftig forvaltning over mange år.
STENGT: Tanavassdraget ble stengt for all fiske i 2021. Kristiansen mener det tegner et godt bilde på hvordan utviklingen går.
Foto: Petteri Selin / UnsplashLikevel opplever Bodøværingen at det stort sett blir mindre og mindre fisk i elvene.
– Vassdrag som Reisa- og Altaelva er bare en skygge av seg selv.
– Og elva i Tana ble stengt for all fiske i 2021. Det bør gi være god indikasjon på hvordan utviklingen er.
Frykter neste generasjon aldri får se villaks
Den erfarne fiskeren brukte store deler av fjorårets sesong i Øst-Finnmark. Der ble han vitne til, og deltok i, flere store dugnader for å bli kvitt mest mulig pukkelaks.
Dette er en av truslene Kristiansen nevner, men han drar også frem andre kilder til bekymring.
Det ble gjort mye dugnadsarbeid i 2021 for å bli kvitt så mye pukkellaks som mulig. Her er fra uttak i Vestre Jakobselv i Finnmark.
Foto: Hanne Wilhelms / NRK– Fylkeskommunen gjør en god jobb for at fiske skal bli bedre lokalt, men det hjelper dessverre lite når andre ikke tar ansvar, sier han og viser til en rapport skrevet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Rapporten konkluderer med at rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaksen.
Andre trusler som nevnes er vannkraftregulering, pukkellaks og klimaendringer.
– Er det mye bekymring blant fiskerne du møter i miljøet?
– Sportsfiskere i mitt miljø snakker mye om hvordan det står til med den norske villaksstammen og sjøørreten. De fleste som har holdt på noen år ser tydelige konsekvenser av blant annet oppdrettsnæringen, svarer Kristiansen.
– Det er sannsynlig at mine og andres barnebarn ikke vil få oppleve en autentisk norsk villaks, høste av naturen og ta del i denne fantastiske hobbyen. Det gjør folk både triste og bekymret.