Hopp til innhold

Biolog om pukkellaksen: – Den er klimavinner

På tross av tidenes dugnad i Finnmark, tror forsker at folk må belage seg på en enda større invasjon av pukkellaksen i 2023.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Nå når vi er såpass langt ut i august så er det noe miserable greier. Masse rare farger som svømmer rundt, uten både finner og saker og ting. Den går jo i oppløsning, sukker laksefisker Bjørn Gundersen oppgitt.

Pukkellaksen er ikke noe vakkert syn etter at den har gytt.

I Storelva innerst i Laksefjorden i Lebesby kommune er det fortsatt hundrevis av pukkellaks.

Ved denne elva har mannen fra Oslo funnet sitt sommerparadis.

Bjørn Gundersen

FORTVILER: Laksefisker Bjørn Gundersen er fortvilet over store mengder med pukkellaks i Storelva.– Jeg kaller den monsterfisk. Nå er den mer død enn levende, sier han.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Gundersen har fisket laks i Storelva i 30 år.

– Det har vært en spesiell sommer. Her ute har vi jo hatt rene invasjonen av laks, og ikke av den laksen vi ønsker. Pukkelaksen er rett og slett blitt en pest og en plage, sier han.

Situasjonen er den samme i flere titalls andre elver i Troms og Finnmark. Frivillige har i sommer gjort en stor innsats for å forsøke å begrense utbredelsen av russerlaksen, som den også kalles.

Det kan bli en langvarig kamp.

– Skremmer og fascinerer

Siden midten av 90-tallet har biolog Rune Muladal fulgt pukkellaksens utbredelse i Russland og i Nord-Norge.

På oppdrag for Statsforvaltningen overvåker og kartlegger han nå mengden av denne laksen i elvene i Troms og Finnmark.

Rune Muladal

FERSKVANNSBIOLOG: Rune Muladal er daglig leder i forsknings- og konsulentselskapet «Naturtjenester i Nord».

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Han synes pukkellaksen er skremmende og fascinerende på samme tid.

– Det er skremmende at det er så mye mengder og at vi ikke vet konsekvensen i elvene. Hva vil potensielt kunne skje hvis det blir mye mer enn dette her, sier han.

Den vokser tre kilo på ett år. Ingen andre laksefisker i havet vokser så fort som pukkellaksen.

– Det er en ekstrem vekst. Den vokser raskere enn oppdrettslaks og den er ekstremt dyktig til å tilpasse seg. Fascinerende er det at den har livssyklus på bare to år, som er så detaljert i alle sine strategier, sier Muladal.

  • Sveip for å se flere bilder:
Pukkellaks i Storelva august 2021

Pukkellaksen begynte å spre seg til nordnorske elver på 1960-tallet, etter utsetting på Kolahalvøya i Russland. Laksen dør etter at den er ferdig med å gyte i august.

Pukkellaks i Storelva august 2021

Pukkellaksen er så tallrik at forskere frykter at den kan true den lokale atlanterhavslaksen dersom den får gyte fritt.

Pukkellaks i Storelva i Kunes august 2021. Slik ser Pukkellaksen ut på høsten.

I gytetiden begynner fisken å sloss. Mye av fisken får da sår. Og da starter en nedbryting av pukkellaksen. Det er en soppdannelse som skjer på fisken. Det hvite man ser er delvis kjøtt og delvis sopp.

Pukkellaks i Storelva i Lebesby.

Pukkellaksen er god matfisk frem til den begynner å gyte. Flere mener det er viktig å fiske mest mulig av den i havet og tidlig på sommeren i elvene. Slik vil det bli færre pukkellaks på gyteplassen.

Klimavinner

Varmere elver og varmere sjø er ikke noen utfordring for pukkellaksen.

Tidligere vår og en senere høst passer også denne arten bra.

– Den har veldig kort levetid med de to årene. Det gjør den til en spesialist på mange måter. Den har mulighet til å gjøre raske endringer i livshistorien. Skjer det endringer i naturen, så kan hele den bestanden med pukkellaks respondere raskt, sier Muladal.

Til sammenligning vil en atlanterhavslaks, som lever mellom 6 og 10 år, bruke mye lengre tid på å respondere på endringer i naturen, forklarer han.

– Pukkellaksen er en klimavinner. Den trives i et varmere klima, sier han.

Pukkellaks i Storelva i Lebesby

TAKLER KLIMAENDRINGER: Det er ingen ulempe for pukkellaksen at det er varmere i sjøen. Den har også tilpasset seg til å leve i stort sett alle elvene i Finnmark.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Vi har tapt

Tilbake ved Storelva er leder av den lokale elgjeger og fiskeforening, Emil Moilanen, nær ved å resignere i kampen mot russerlaksen.

Selv om de har tatt ut flere tusen pukkellaks.

– Med de få ressursene som vi har hatt, har vi prøvde å fange mye av den i sommer. Det er en vanskelig elv å ta med garn. Når de skal utrydde det her, må de finne på noe annet. Sånn som jeg ser det nu i år, så har vi tapt, sier Moilanen.

Emil Moilanen

MAGER FISK: På våren og frem til gyting er pukkellaksen matfisk. Emil Moilanen kan styre sin begeistring. – Jeg har smakt, men jeg synes det er en mager fisk sammenlignet med atlanterhavslaksen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Selv har han ikke engang prøvde å fiske etter den lokale villaksen i sommer.

– Jeg har ikke hatt lyst til å fiske ordentlig laks i år. Jeg har bare vært med på det her.

Han peker mot elva. Bunnen er svart av hannlaks. Pukkellaks.

– Det er en trist sesong, rett og slett. Det tror jeg mange er enig med meg i, sier han lavmælt.

Pukkellaks i Storelva i Kunes august 2021. Slik ser Pukkellaksen ut på høsten.

KAN IKKE UTRYDDES: Flere ønsker å utrydde denne laksen fra norske elver. – Nei, det er ikke mulig. Så lenge den er i de store Russiske elvene, vil den alltid komme tilbake. Skal man fjerne den helt, så må de også fjerne den i Russland, sier Rune Muladal.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Større invasjon i 2023

Muladal er imponert over innsatsen som er gjort i flere lakseelver i Finnmark.

Foreløpige anslag tyder på at de har tatt ut minst 70–80 000 pukkellaks.

Dette har hindret den fremmede laksen fra å nå de øvre deler av vassdragene.

– Den innsatsen som ble gjort der, var helt nødvendig i år, sier Muladal.

Pukkellaks tas opp i Vestre Jakobselv

DUGNAD: I Vestre Jakobselv i Øst-Finnmark har mange brukt sommerferien til å fjerne pukkellaks fra elva.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

I og med at fisken lever i to år, er neste topp med denne fisken ventet i 2023.

På tross av store uttak fra flere elver i nord, frykter han større tilsig av fisken.

– Gytebestanden er nå større enn i 2019. Hvis man tenker videre, så kan man se for seg at det vil komme mye i de elvene også om to år.

Myndighetene lager nå en handlingsplan mot pukkellaks (ekstern lenke).

Villaks

KLEKKER SENERE: Villaksen er 3–4 år i elva, før den går ut i havet som smolt. Før atlanterhavslaksen har gått ut som smolt, så har det vært to generasjoner med pukkellaks i elva på samme tid.

Foto: Knut-Sverre Horn

Se nyhetssaken:

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.