Hopp til innhold

Vil ringe til Olli så snart som mulig

– Så snart jeg får tid, skal jeg ta en telefon til sametingspresidenten og avtale et nytt konsultasjonsmøte om Kystfiskeutvalgets innstilling, lover fiskeriministeren.

Lisbeth Berg-Hansen

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, Magnhild Mathisen, leder i Aps samepolitisk råd og Edgar Olsen, leder i Nessby fiskarlag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Lisbeth Berg Hansen har i dag vært på besøk i Vardø, Vadsø, Nesseby og Bugøynes. Nærmere tjuvetalls fiskere møtte henne på kaia i Nesseby.

Her innrømmet hun at behandlingen av Kystfiskeutvalgets innstilling har tatt lenger tid enn forventet. Tiltross for at innstillingen ble overrekt til Fiskeri- og kystdepartementet allerede for over tre år siden, så er regjeringen ennå ikke ferdig med sin behandling av innstillingen.

Den trege saksgangen bekymrer sametingspresident Egil Olli. Derfor etterlyste han saka i desember i fjor på et møte med fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i Oslo. Her lovet fiskerministeren en avklaring på nyåret, og at de politiske prosessene mellom departementet og Sametinget kunne være avsluttet i januar/februar.

Men nå innrømmer fiskeriministeren at de juridiske spørsmålene har vært vanskeligere enn det hun tidligere har trodd. Hva disse spørsmålene er, vil hun ikke konkretisere noe nærmere.

– Men Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet har på administrativt nivå lagt fram et godt grunnlag for de politiske konsultasjonene, sier statsråden.

Lovbeskyttet fiskerett

Kystfiskeutvalgets hovedkrav er en egen lov som gir en lovbeskyttet fiskerett til folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark. Disse skal ha rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk. Denne retten til fiske foreslås å gjelde alle folkegrupper.

Utvalget har også foreslått opprettelse av et regionalt styringsorgan, i loven kalt Finnmark fiskeriforvaltning, der Finnmark fylkesting og Sametinget hver velger tre medlemmer til styret.

Det regionale styringsorganet vil få myndighet til å motta og fordele kvoter og tillatelser og foreta andre disposisjoner til fremme av fjord- og kystfisket i Finnmark. De kvoter som fordeles på denne måten skal være personlige og ikke kunne omsettes.

Ekstrakvote som erstatning?

Tidligere fiskeriminister Helga Pedersen har ment at det er unødvendig med en egen lov. I stedet for fremmet hun et forslag på 3.000 tonn ekstrakvote til båter under 11 meter i Finnmark og Nord-Troms. Dette skapte stor reaksjon, ikke minst fra sametingspresident Egil Olli.

I et møte med fiskeriministeren den 8. desember i fjor, tok Olli opp framdriften med Kystfiskeutvalgets arbeid. På dette møtet varslet Lisbeth Berg Hansen at Fisker- og kystdepartementet ville avsette 3.000 tonn torsk til dette formålet. Dette kommer også frem i sametingsrådets siste beretning.

Sametingsrepresentant Geir Tommy Pedersen (NSR) reagerer på dette, og frykter for at sametingsrådet nå har forhandlet bort kravet om lovbeskyttet fiskerett og akseptert ekstrakvoten på 3.000 tonn som en erstatning.

– I rådets beretning står det ingenting om rettigheter. Derfor er det grunn til å lure på hva rådet egentlig mener, sier Pedersen. Han viser også til uttalelsene fra statssekretæren i Fiskeridepartementet, Hans Kristian Amundsen.

– Det viktige for folk er å få fisk. Det er fisk man kan fiske, ikke en lovparagraf , fremholdt Amundsen i januar.

– Tviholder på rettighetskravet

Men Sametingets rådsmedlem Marianne Balto (Ap) benekter at de har forhandlet bort kravet om fiskeretten.

– Vi har konsekvent nektet å diskutere kvoter før loven om fiskeretten er på plass, svarer Balto.

Samtidig understreker hun at lovens formål om rett til fiske i fjord- og kystfarvann i Finnmark, har lite for seg dersom det samtidig ikke avsettes tilstrekkelig kvote til formålet.

I Nesseby bekreftet fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen at regjeringen har avsatt 3.000 tonn ekstra torskekvote til oppfølging av Kystfiskeutvalget.

– Er dette som en erstatning for det Kystfiskeutvalget har foreslått?

– Nei. Også i fjor fikk de minste båtene en slik ekstrakvote. Det samme hadde vi lovet også til årets reguleringer, noe som regjeringen fastholder. Årets ekstrakvote blir fordelt straks vi er blitt enige med Sametinget, sier fiskeriministeren.

–Somlet for lenge

Fiskeriministeren treffer fiskere i Nesseby

SKEPTISK: Fisker Nils Einar Mathisen (i midten) er skeptisk til fiskeriministeren lovnader

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Leder i Arbeiderpartiets samepolitiskråd, Magnhild Mathisen, fulgte med fiskeriministeren på deler av hennes besøk i Finnmark. Hun er fornøyd med ministerens lovnader om nye konsultasjoner med sametingsrådet.

– Jeg har fått klare løfter om fortgang i arbeidet med Kystfiskeutvalgets lovforslag, og har stor tro på et godt resultat, sier Mathisen.

Men fisker og sambygding Nils Einar Mathisen er mer avventende.

– Regjeringen har somlet altfor lenge med denne saka. Det er stor grunn til å lure på om dette er bevisst strategi, sier Mathisen.

LES OGSÅ:

Frykter for kystfiskerne

Vil lære sametinget mer om fiskerinæringen

– En solid støtteerklæring

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK