Hopp til innhold

– En solid støtteerklæring

FNs nylig framlagte rapport om samenes situasjon er av svært stor betydning i arbeidet med å sikre samenes rettigheter, mener tidligere FN-topp Ole Henrik Magga.

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga er svært glad for at FN løfter frem sjøsamiske rettigheter i sin rapport. Nå håper han at norske myndigheter tar rapporten på alvor.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Denne FN-rapporten bekrefter og støtter mange av de momentene som Sametinget selv har hevdet overfor norske myndigheter i lang tid. Det at et verdensorgan stiller seg bak Sametinget i deres krav, har en stor politisk styrke og tyngde. Jeg tror sametingspresidenten er svært glad for en slik bekreftelse, sier Ole Henrik Magga til NRK Sápmi.

Historisk rapport

Sjarken "Jim Håvard" på Varangerfjorden

Sjøsamiske rettigheter til fiske utenfor Finnmark tas opp i FN-rapporten.

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Den aller første FN-rapporten om samenes situasjon i de tre nordiske landene ble fremlagt torsdag i forrige uke. Etter å ha innhentet informasjon fra regeringene i Finland, Norge og Sverige, sametingene og andre representanter for samene, presenterte FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, professor S. James Anaya en rapport som er møtt med jubel i det samiske samfunnet.

Rapporten er blitt beskrevet som en viktig begivenhet for samene da rapporten blant annet anbefaler norske myndigheter å anerkjenne og godta Kystfiskeutvalgets forslag om retten til fiske i havet utenfor Finnmark.

– Den viktigste saken for samene

Sametingspresident Egil Olli sa i forrige uke at rapporten er gull verdt i framtidige forhandlinger om sjøsamiske fiskerettigheter . Ole Henrik Magga mener også at sjøsamiske rettigheter er rapportens aller viktigste punkt.

– I norsk historie og politikk er sjøsamiske rettigheter et stort, svart hull. Det samiske samfunnet har kjempet hardt for å få Norge til å anerkjenne sjøsamiske rettigheter de siste 30 årene, men det har vært lite framgang i saken. Er det noen særskilte saker man bør vektlegge tyngst er det nettopp denne, selv om rapporten også kommer med flere andre viktige saker, sier Magga.

Også FNs permanente forum for urfolk støtter sjøsamenes rettighetskamp til å fiske i tradisjonelle områder med henvisning til sedvanerett og internasjonale lover.

FN-rapporten om samenes situasjon

Dette er den aller første FN-rapporten som har gransket situasjonen for et folk som lever i et landområde som krysser flere statsgrenser.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Stor betydning i Norge

Magga som er samisk språkforsker og professor, var også den første presidenten i det norske Sametinget og ble i 2002 den aller første lederen for FNs permanente forum for urfolk. I sitt FN-arbeid har Magga opplevd Norge som en viktig og engasjert urfolksnasjon.

– Norge har alltid vært et av de rikene som legger sin ære i å følge FNs anbefalninger og råd. Norge lytter ofte til og følger opp FNs permanente forum for urfolk. Norge har alltid blant annet vært en ener i å rapportere tilbake til forumet med tilbakemeldinger om hvordan man arbeider for urfolk, som samene.

Sterk politisk tyngde

Selv om FN (med unntak av Sikkerhetsrådet) ikke kan tvinge noen nasjoner til å innrette seg etter deres anbefalninger, vil FN likevel ha en stor påvirkningskraft i demokratiske land i egenskap av politisk tyngde. De aller fleste demokratiske land vil forsøke å følge og oppfylle FNs anbefalninger, sier Magga. Han tror derfor at Norge vil ta rapporten på alvor. Det er på høy tid, mener han.

– På mange områder har Norge gjort en god jobb, men det er også årsaken til at vi forventer mer av Norge. Det hadde vært en stor krise for verdens urfolk dersom Norge nå skulle stoppe opp sitt arbeid. Sjøsamiske rettigheter har et stort og grundig forarbeid og nå gjenstår det bare å anerkjenne rettighetene, sier han.

Ole Henrik Magga sier at det er viktig at sjøsamiske rettigheter stadfestes og anerkjennes også i lovverket. Han sier at både moralsk og historisk sett har sjøsamene opparbeidet seg rettigheter, som Norge altfor lenge har sett bort ifra.

– Nå er tiden inne for å gjøre det rette. Dersom Norge vil beholde sitt gode navn og rykte internasjonalt, så må Norge handle på dette området og oppfylle Kystfiskeutvalgets anbefalninger, sier Magga.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.