Hopp til innhold

Kjør debatt, Sápmi!

Nå kan du igjen kommentere på disse sidene. Men først må du logge deg inn - for eksempel via Facebook.

NRK Sápmi

Nå kan du igjen debattere på disse nettsidene.

Foto: Kenneth Hætta/montasje

Funksjonen har vært fraværende en tid fra nettsidene. Nå åpner NRK Sápmi for leserkommentarerer.

Kent Valio

Kent Valio.

Foto: Ann-Mary Eriksen

– Tilbakemeldinger tyder på at kommentarfunksjonen har vært savnet av publikum, og vi er glade for å kunne åpne for kommentarer igjen, sier nyhetsredaktør Kent Valio i NRK Sápmi.

Et eget nettsamfunn

Nyhetsredaktøren er fornøyd med den nye teknologiske løsningen, som han tror innebærer et skritt fram fra den forrige.

– Erfaring viser at i enkelte typer av nettdebatter kan vanligvis sindige og høflige mennesker få seg selv til å skrive ting de ellers ikke ville skrevet. Vi håper at den nye løsningen kan bidra til at mange finner det naturlig å ytre seg slik man ville gjort ansikt til ansikt, sier Kent Valio.

Kommentarsystemet Disqus tas i bruk av flere og flere nettmedier.

For å kommentere må du logge deg på.

Du kan logge deg på via Facebook, Twitter, Yahoo, Openid og Disqus.

Det nye systemet muliggjør også at du kan følge med på hva det andre debattanter mener om ulike spørsmål, og at du kan dele dine synspunkter på Facebook.

Ikke forhåndsmoderert

Innholdet i debatten må være i tråd med Vær Varsom-plakaten (ekstern lenke) og pressetiske regler.

Dagens pressetiske regelverk åpner for at debattene ikke behøver å være forhåndsmoderert.

NRK Sápmi legger opp til å ikke forhåndsmoderere på dagtid.

Sist Norsk Redaktørforening undersøkte, viste det seg at 60 prosent av landets medier med nettdebatt ikke forhåndmoderer.

Per Edgar Kokkvold

Per Edgar Kokkvold.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Hvorvidt det skal redigeres på forhånd eller i etterkant er opp til den enkelte redaksjon.

Skal signere

Generalsekretæren i Norges Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, foretrekker at mediene innbyr til bruk av fullt navn i nettdebattene.

– Det mye godt som ligger der ute i anonym form, som kanskje ikke hadde stått der dersom man hadde krevd identifisering. Publikum slår seg gjerne litt løs, og det kan tjene den offentlige samtalen.

– Samtidig mener jeg at alle som har sterke meninger om noe, for ikke å snakke om de som har sterke meninger om noen, skal signere med sitt navn. Da mener jeg at de som redigerer nettdebatten skal kreve. Men det er altså ikke noe krav, sier Per Edgar Kokkvold til NRK.

Offentlig samtale

Kokkvold tror at det at NRK Sápmi nå åpner for kommentarer kan bidra til den offentlige samtalen i det samiske samfunn.

– Det kan gi en friskere og rikere offentlige samtale. Mer vil det også gjelde for samiske medier som for andre, at man bør følge godt med eller forhåndsredigere, slik at dette ikke utvikles til en søppelplass.

Korte nyheter

  • UiT Alta lanserer nytt E-sport/gaming-rom

    UiT Alta åpner et nytt E-sport/gaming-rom for å kombinere teknologi, læring og samfunnsutvikling i en tverrfaglig arena.

    Prosjektet har fire ambisjoner som spenner fra forsvarssamarbeid og cybersikkerhet til studentmiljø og næringslivskontakt.

    Prosjektet er forankret i strategien «Eallju – Drivkraft i Nord 2030» og involverer både Institutt for informatikk i Tromsø og lokale fagmiljøer.

    Åpningen skjer 27. oktober kl. 14:30 ved den gamle keramikksalen på UiT Alta.

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK