Vannet i Saltstraumen like utenfor Bodø er en mektig opplevelse. En av verdens sterkeste malstrømmer med et yrende dyreliv under og over vannoverflaten.
Erling Svensen har i mange år dokumentert livet langs kysten av Norge. Han er med i Nasjonalkomité for FNs havforskningstiår. I tillegg har Svensen skrevet flere bøker om livet i havet, og er provosert over hvordan Norge tar vare på kysten.
– Jeg har dykket siden 70-tallet og ser konsekvensene av det vi driver med, om det gjelder utslipp, oppdrett eller fiskeri. Blant annet opplever jeg at det er mindre fisk i havet, dårligere utskiftning av vann i fjordene på grunn av oppdrett, og sterkt redusert dyre- og planteliv i og rundt fjordene.
Både Svensen og Vebjørn Karlsen mener at Norge ikke driver med reelt vern av de aktuelle marine områdene.
– Verneplanen for Saltstraumen er god, den. Men alle unntakene pulveriserer vernet fullstendig, mener Karlsen.
I verneplanen er det mange unntak. Blant annet er det tillat å fiske og drive fangst som vanlig. Det er også unntak for drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg.
Alminnelig bruk av fjæresonen er også unntatt vernet.
– Da er det i praksis ikke noe vern, mener Vebjørn Karlsen.
De fleste andre vernede sjøområdene i Norge har også en lang liste unntak fra vernet.
Noe marinbiolog i Verdens naturfond (WWF), Fredrik Myhre, mener kan være en utfordring.
–Når det gis for mange unntak som ikke er i tråd med verneformålet, utgjør det en risiko for de naturverdiene forskerne har sagt at vi trenger å ta vare på, sier Myhre.
– I Saltstraumen, for eksempel, ser vi at fritidsfiske er en betydelig risiko. Blant annet med fiskesluker som setter seg fast og gir utfordringer for dyrelivet.
Men likevel er det fortsatt tillatt.
Han peker også på andre eksempler der noen typer aktivitet blir forbudt i et verneområder, men erstattet av annen aktivitet som også er skadelig.
– Vi har til og med nasjonalparker i Norge hvor man driver med bunntråling, selv om det er en av de tingene som havforskerne har sagt at ikke bør foregå i disse områdene, sier Myhre og viser blant annet til Raet nasjonalpark.
Samtidig understreker Myhre at vi ikke nødvendigvis trenger å nekte all aktivitet eller ferdsel i de områdene vi skal verne.
– Men verneformålet skal være ivaretatt, og det slik at det rike dyrelivet og de viktige leveområdene som forskerne sier må tas vare på er beskyttet, sier Myhre.
– Videre er det avgjørende at dette skjer på en helhetlig måte, ikke bare gjennom enkeltsektorer. Bruker man et helhetlig lovverk og følger havforskernes anbefalinger for hva som skal vernes og hvordan, så kan potensielt både eksisterende og ny aktivitet skje i et verneområde.
Ifølge Fredrik Myhre er den største utfordringen at Norge verner altfor få områder langs kysten og til havs.
– Regjeringen må få opp dampen i egne havområder. I dag ligger den norske verneprosenten på rundt 1 prosent. Vi er med andre ord en av de dårligste i klassen til å verne natur langs kysten og til havs, sier Fredrik Myhre i WWF.
Også internasjonale fagfolk kritiserer norsk havpolitikk.
Panelet har som mål å gjøre forvaltningen av havområdene til medlemmene sine bærekraftig forvaltet innen 2025. De kritiske forskerne mener Norge bryter med dette målet på mange hold.
– Det virker som at vi ikke bryr oss. Vi har verdens nest lengste kystlinje, Europas største tareskoger, og vi lar absolutt alt gå ad undas, sier Vebjørn Karlsen.
Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) er ikke enig i alle kritikken.
Bjørnstad forklarer at det er vanlig med unntak når et område vernes.
– Når et område blir vernet, blir naturen i området beskyttet mot nye inngrep. Samtidig prøves det så langt som mulig å legge til rette for at aktiviteter som allerede foregår i området kan fortsette, skriver hun til NRK
– Selvfølgelig så lenge det ikke strider med formålet med vernet. Vernet skal være strengt nok til å ha effekt, men skal heller ikke være strengere enn nødvendig.
Hun er helt uenig i påstandene om at vern av norske marine områder bare er symbolpolitikk.
– Vern er et av de viktigste og sterkeste virkemidlene vi har for å beskytte natur og landskap i Norge. Vi legger vekt på at vern er mer enn «prosentmål». Vern er heller ikke å sette en osteklokke over et område og stanse all aktivitet der. Jeg er opptatt av at vi verner de riktige områdene og forvalter dem på en god måte.
I Saltstraumen har Vebjørn Karlsen en enkel løsning på hvordan vernet kan bli best mulig.
– Vi må rett og slett starte å verne den etter formålene og verneparagrafen.
Erling Svensen har et enda mer konkret forslag.
Han mener vi kan se mot øst. Langt mot øst.
– I en nasjonalpark i Japan er det en nasjonalpark der du må fiske med et spesielt snøre som løser seg opp etter litt tid i vannet. På den måten unngår du at snøret blir værende under vann og ta livet av fisk og dyr dersom du setter fast sluken, sier Svensen.