Hopp til innhold

Fortvilte foreldre får støtte fra kulturminister Raja

Statsråd Abid Raja (V) reagerer på at helsestasjoner fraråder foreldre å snakke samisk med barna. – Forhåpentligvis kan vi slippe slike hendelser framover, sier han.

Abid Q. Raja

GIR SIN STØTTE: Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja understreker at samisk og norsk faktisk er likeverdige språk i Norge.

Foto: Emily Louisa Millan Eide / NRK

Raja reagerer på artikkelen om en samisk familie i Tromsø som forteller at de i flere tilfeller er blitt bedt om å kutte ned på samisken i hjemmet.

Helsesykepleier anbefaler ikke mor å snakke både samisk og norsk med barnet, fordi mors hovedspråk er norsk.

Etter at saken ble omtalt i media har foreldreparet fått stor støtte i sosiale medier.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja valgte å dele artikkelen på sin Twitter konto. Han oppfordret folk til å være stolte over de samiske språkene.

Laster Twitter-innhold

I mai la han fram den nye språkloven for Stortinget, og i den anerkjennes samiske språk som likeverdige med norsk.

– Jeg håper loven vil bidra til å øke bevisstheten og kunnskapen om språk i Norge. Forhåpentligvis kan vi slippe slike hendelser framover, sier Raja i en skriftlig kommentar til NRK.

Han sier videre at språkmangfoldet i Norge er en rikdom for landet, og flerspråklighet er et gode både for den enkelte og for samfunnet.

Må holde seg oppdatert

Fagdirektør Mariette Lobo i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sier at helsestasjoner rundt om i landet må holde seg faglig oppdatert på hvilke råd de skal gi til foreldre.

– Det er ikke greit at samiske foreldre får beskjed om at de ikke må snakke samisk med sine barn, og at foreldrene siden går rundt med en følelse av å ikke være gode foreldre, sier Lobo.

Mariette Lobo

IKKE GREIT: Fagdirektør Mariette Lobo (LDO) synes ikke det er greit at foreldre sitter igjen med en vond følelse på grunn av sitt språkvalg.

Foto: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Hun viser blant annet til at fornorskningen av samene gikk sterkt utover språket. Da er det viktig at de som ønsker å ta tilbake samisk og videreføre det til sine barn får støtte og oppmuntring.

– De bør heller få råd om hvordan de som foreldre kan bidra til at barna blir tospråklige, mener fagdirektøren.

Hun sier også at er bra at fungerende enhetsleder i den aktuelle kommunen har beklaget, og vil ta det opp med helsestasjonen.

– Kan være uforstand

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) tror denne hendelsen har sammenheng med at helsepersonell kanskje ikke er helt oppdaterte på nyere forskning.

Aili Keskitalo (NSR) stiller ikke til gjenvalg som sametingspresident 2021

UFORSTAND: Sametingspresident Aili Keskitalo mener at helsepersonell må kurses når det gjelder tospråklighet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er kanskje på tide med et nytt kurs til helsesykepleiere utenfor samiske kjerneområder, sier Keskitalo.

Hun er klar på at man må snakke så mye samisk som mulig med barn for at språket ikke skal dø ut.

– At en forelder kun skal snakke ett språk med barnet var riktig for ganske mange år siden, men ikke nå lenger. Derfor må helsearbeidere hele tiden oppdateres, mener presidenten.

Bures / Hei

Leago dus juoga váimmus ja háliidat midjiide dan muitalit? De sáddes midjiide e-poasta. 

pst, dáppe gávnnat buori sisdoalu.

PÅ NORSK: Har du ris, ros eller tips om hva vi i NRK Sápmi bør se på? Kontakt oss da vel. 

Ps. Her finner du godt innhold.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK