Ny rapport: Norsk rovviltpolitikk er feilslått

Det er Stortinget som bestemmer hvor mye rovvilt det skal være her i landet.

Samtidig som vi har rovdyr, skal det også legges til rette for beitedyr i utmark.

Men denne todelingen av bruksrettighet har fungert relativt dårlig, slår en ny rapport fra forskningsstiftelsen Ruralis fast.

Ifølge rapporten har forvaltningen gjennom år prioritert rovviltet foran beitenæringa. Det til tross for rovviltforliket i Stortinget.

– Både reindrifta og sauenæringa opplever at de tar støyten for en politikk og en forvaltning som andre ikke opplever effekten av. Og det er kanskje noe av det tyngste for dem, sier seniorforsker Katrina Rønningen ved Ruralis.

Forvaltningen har gjennom flere år gitt rovvilt høyest status, mener Rønningen.

– Det er et todelt mål, og det står ikke noe i rovviltforliket om at det ene målet skal vektes tyngre enn det andre. Men i realiteten er det som har skjedd, at hovedfokuset er på bestandsmålene for rovdyr.

– Skaper eller forsterker konflikter

I ett reinbeitedistrikt i Nordland, Byrkije eller Børgefjell, har de i vår mistet over 100 rein til rovdyr.

I tillegg har mye snø ført til at dyrene ikke har funnet nok mat.

Reineierne, blant andre Ragnhild Sparrok Larsen, har ment at det har tatt altfor lang tid å få svar på søknader om å få felle rovdyr.

Ifølge regelverket skal skadefelling brukes for å ta ut enkeltindivid som har gjort eller kan gjøre skade på husdyr eller tamrein.

Problemet er bare å finne ut hvilket rovdyr som har vært på ferde.

Ifølge rapporten blir ikke bøndenes og reineiernes erfaringer og lokalkunnskap tatt alvorlig av byråkratene.

– Det er gjennomgående at deres kunnskap vektlegges i liten grad. Det er også med på å skape eller forsterke en del konflikter og redusere tilliten til forvaltningen, som er tynnslitt allerede, sier Rønningen.

Avviser kritikken

Miljødirektoratet avviser at rovviltforliket ikke er fulgt.

– Forvaltningen følger opp den todelte målsettingen og gjør den jobben de skal gjøre. Nemlig å balansere disse hensynene.

Det sier seksjonsleder Knut Morten Vangen. Han fortsetter:

– Det er beitebrukere som opplever tap og utfordringer som man skal ha stor respekt for. Men så er det forvaltningens jobb å balansere de forholdene opp mot de nasjonale bestandsmålene for rovvilt.

Direktoratet har det faglige ansvaret for rovviltforvaltningen. Landet er også delt inn i åtte regioner, som styres av en statlig nemnd med fylkespolitikere og representanter utnevnt av Sametinget.

– Det er selvsagt nyanser her, med tanke på ulike regioner og ned på lokalt nivå. På noen felt har man lyktes bedre enn andre, sier Vangen.

Han mener rapporten kan bidra til en kontinuerlig evaluering av rovviltforvaltningen.

Tar det opp i regjeringen

– Både beitenæringen og forvaltningen må ha tillit til hverandre hvis man skal løse utfordringene med rovvilt og beitedyr, sier Olaug Bollestad (KrF).

Bollestad er landbruks- og matminister. Nylig hadde hun et nettmøte med reineiere i Byrkije reinbeitedistrikt for å om situasjonen.

– Jeg skjønner utfordringen som ligger på bevisbyrden for dere, når det gjelder hvilket rovdyr som har tatt dyret. Og jeg synes det er beklagelig at det går så lang tid før dere får svar, sa hun i nettmøtet.

Bollestad lover nå å ta saken videre i regjeringen.

– Vi skal både ha en reindriftsnæring og et husdyrhold som er bærekraftig. Samtidig skal vi ivareta den andre siden av dette med rovdyrforliket.