Hopp til innhold

Miljøverner mener reindrifta klager unødig om rovdyr – rovviltnemnda gir derimot reindrifta rett

– La rovdyrene leve, så må man heller tilpasse seg, sier politisk nestleder i Norges Miljøvernforbund. – Han er kunnskapsløs, parerer reineier.

Reindrift Saltfjellet

REINDRIFT: Reineiere i Nordland opplever store tap av reinsdyr til rovdyr. Nå ønsker de at det gjøres noe med rovviltbestanden i området.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Reindriftsnæringen opplever store tap og liten fortjeneste. Det kommer fram i en felles uttalelse fra reineierne i Nordland (ekstern lenke).

  • «Rovviltpresset må ikke overgå beitebrukernes bærekraft, men slik er situasjonen blitt i Nordland» Står det i uttalelsen.

Nå varsler reineierne at det må gjøres noe med det den største utfordringen, nemlig rovdyr.

Politisk nestleder i Norges Miljøvernforbund, Ørjan Holm, mener rovviltforvaltning er en komplisert sak.

Han er klar i talen; reineierne klager for mye, og gjør for lite med rovdyrproblematikken.

Ørjan Holm, nestleder i Norges Miljøvernforbund

Ørjan Holm, politisk nestleder i Norges Miljøvernforbund.

Foto: Norges Miljøvernforbund

– Alle vet at gaupe, jerv, og ørn tar beitedyr, også reinsdyr. Jeg synes de roper litt for høyt nå i forhold til tidligere. Vi har en forvaltningsplan for Nordland som burde være god nok for å forvalte rovdyrene sammen med beitedyrene.

Holm tror ikke at konflikt mellom rovdyr og reindrift er til å unngå, men mener at reindrifta da må ta større ansvar.

– Gjennom rovviltnemnda må de være i stand til å komme med løsning der man reduserer tilgjengelighet av rovdyr noen plasser, og øker tilstedeværelsen av beitedyr andre plasser.

Dyretragedie Trollheimen

TAR REIN: Jerv er en av rovdyra som hyppigst tar reinsdyr.

Foto: OPDALINGEN/TOR HARALD LANDLØPET

– Kunnskapsløs

Miljøvernforbundets uttalelse provoserer reineier Per Thomas Kuhmunen (36) fra Saltfjellet i Nordland.

– Han er kunnskapsløs. Personer som uttaler seg slik har aldri prøvd å være matprodusent, og drive under forhold som både vi og landbruket gjør.

Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet Reinbeitedistrikt foran en kasse fôr til en av hans mange reinflokker. De står på nesten to meter snø på kommunegrensa Gildeskål-Bodø.

ALVORLIG: Reineier Per Thomas Kuhmunen mener reindrifta i området er alvorlig truet av rovviltbestanden i området.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Han er tydelig på at reindrifta ikke ønsker å ta ut all rovdyr.

– Vi ønsker da ikke å slakte ut alt rovdyr, men ha en bestand som er bærekraftig og tilpasset beitenæringa.

Slakter færre reinsdyr

Kuhmunen ser begynnelsen på slutten for en næring.

Også sluttenfor en kultur som særlig de senere årene har vært under stort press.

NRK møter ham utenfor reingjerdet på Saltfjellet. Siste status skal gjøres opp på denne siden av året. Ifølge reineierne er det ikke det helt store.

– For noen år siden slaktet vi gjennomsnittlig rundt 500 kalv og voksen rein i året. I år ligger vi på rundt 50. Tilveksten er så liten at vi så vidt berger den.

Slik forklarer Kuhmunen den alvorlige situasjonen. Samtidig sier han at de kun får erstattet i overkant 30 prosent av de omsøkte tap de har til rovdyr.

Reineier Per Thomas Kuhmunen deler sin bekymring med de andre reineierne på Saltfjellet.

Reineier Per Thomas Kuhmunen deler sin bekymring med de andre reineierne på Saltfjellet.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Det er rovdyrstapet som skaper mest hodebry for Kuhmunen. Som følge av et dårlig kalveår rammer det reineierne hardt.

– For Saltfjellet anslår jeg det til 5-600.000 kroner i minus per siidaandel. Dette er tapte inntekter ved salg, produksjon, produksjonspremie og tilskudd.

Kuhmunen savner imidlertid tilbakemelding fra øverste hold på rovdyrproblematikken.

– Det er vi som er ute året rundt og ser rovdyra daglig. Men jeg savner en tilbakemelding fra myndighetens side. Det virker som de ikke setter pris på vår kunnskap.

Urovekkende store tap

Reindrifta får støtte av rovviltnemnda i Nordland.

– Tapene i reindrifta er så høye at næringen egentlig ikke er bærekraftig. Det er veldig urovekkende, sier rovviltnemndas leder i Nordland, Berit Hundåla (Sp).

Rovviltnemnda har hovedansvaret for forvaltningen av rovdyr i regionen Nordland.

Nemnda skal gjennomføre den vedtatte rovviltpolitikken i landet. De kan samtidig også komme med sine betraktninger om bestanden på antall rovdyr i hver region.

Berit Hundåla , ordfører Vefsn

Rovviltnemndas leder i Nordland, Berit Hundåla.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Hundåla kjenner godt til rovdyrproblematikken i Nordland. Hun mener at det er for mye rovdyr.

– Vi ser nå at det er langt flere jerv og gaupe enn det som er bestandsmålet. Det resulterer i at reindrifta opplever store tap året rundt.

Nå varsler hun at det må tas grep.

– Vi har bedt om et møte med departementet utpå nyåret, fordi at vi ser at dette ikke er holdbart. Ved flere anledninger har vi ønsket at det tas ny vurdering av bestandsmålene i Nordland. Tallene er for høye i forhold til belastningen som tåles, sier Hundåla.

Korte nyheter

  • Foreslår at alle samer får bli medlem i samebyer: – Ekstremt skuffet

    Loga sámegillii.

    Sametinget på svensk side har vedtatt å fremme et forslag for regjeringen om at alle samer skal få bli medlem i samebyer. Dersom forslaget godkjennes, så kan alle samer for første gang få fiske- og jaktrettigheter gjennom å være medlem i en sameby.

    Ordfører på Sametinget på svensk side, Håkan Jonsson i Jakt- och fiskesamerna er fornøyd med vedtaket, men opposisjonen i Sametinget stiller seg imot.

    – Jeg er ekstremt skuffet i dag. Jeg kan ikke se at dette er en sterk beslutning for styret å jobbe med. Det er et svakt flertall i plenum som har vedtatt forslaget.

    Det sier Marita Stinnerbom i partiet Guovssonásti. Hun kritiserer også prosedyrene som er gjort.

    – Regjeringens direktiv er at flertallet av samebyene skal være enstemmige i vedtaket, og det er de ikke, sier hun.

    Styrets forslag vant fram med to stemmer. Det melder SVT Sápmi. Se hele saken her.

    Foreslår at samebyer åpnes for alle
    Foto: Stefan Karlsson / SVT
  • Árvalit buot sámiid beassat miellahttun čearuide: – Lean behtohallan

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale Sámediggi lea mearridan árvalit ahte buot sámit galget beassat miellahttun čearuide. Árvalus galgá geigejuvvot ráđđehussii. Jus dát dohkkehuvvo, de vuosttas geardde oččošedje buot sápmelaččat čearu bokte vuoigatvuođaid bivdui ja guolásteapmái.

    Ruoŧabeale Sámedikki ságadoalli, Bivdo- ja guolástansámiid Håkan Jonsson lea duđavaš dainna, muhto Sámedikki unnitlohku vuostálastá evttohusa.

    – Lean behtohallan. In oainne evttohusa mainna stivra dál galgá bargat ovddasguvlui nanusin. Lea rašes unnitlohku mii lea dohkkehan evttohusa.

    Dan dadjá Guovssonásti Marita Stinnerbom. Son moaitá maid áššis bargovuogi.

    – Ráđđehusa gohččun dadjá ahte čearuid eanetlohku galgá doarjut evttohusa, ja nu ii leat dán áššis, dadjá Stinnerbom.

    Stivrra evttohus vuittii guvttiin jienain. Dan dieđiha SVT Sápmi. Geahča olles ášši dás.

    Foreslår at samebyer åpnes for alle
    Foto: Stefan Karlsson / SVT
  • Fant rein som var sultet i hjel: Erklærte ikke beitekrise

    Loga sámegillii.

    Cáskinjoga oarjjit siida, tilhørende Skuohtanjárga – reinbeitedistrikt 16, har klaget på vedtaket til reindriftas beredskapsutvalg til Statsforvalteren. Beredskapsutvalget erklærte ikke beitekrise i vinterbeiteområdet, selv om det ble funnet rein som hadde sultet i hjel.

    Det forteller Anders Nils K. Eira til avisa Ávvir. Utvalget erklærte ikke beitekrise, men bekreftet dårlige beiteforhold. Statsforvalteren bekrefter til Ávvir at to siidaer har klaget på beitekrise-vedtak.