Hopp til innhold

Miljøverner mener reindrifta klager unødig om rovdyr – rovviltnemnda gir derimot reindrifta rett

– La rovdyrene leve, så må man heller tilpasse seg, sier politisk nestleder i Norges Miljøvernforbund. – Han er kunnskapsløs, parerer reineier.

Reindrift Saltfjellet

REINDRIFT: Reineiere i Nordland opplever store tap av reinsdyr til rovdyr. Nå ønsker de at det gjøres noe med rovviltbestanden i området.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Reindriftsnæringen opplever store tap og liten fortjeneste. Det kommer fram i en felles uttalelse fra reineierne i Nordland (ekstern lenke).

  • «Rovviltpresset må ikke overgå beitebrukernes bærekraft, men slik er situasjonen blitt i Nordland» Står det i uttalelsen.

Nå varsler reineierne at det må gjøres noe med det den største utfordringen, nemlig rovdyr.

Politisk nestleder i Norges Miljøvernforbund, Ørjan Holm, mener rovviltforvaltning er en komplisert sak.

Han er klar i talen; reineierne klager for mye, og gjør for lite med rovdyrproblematikken.

Ørjan Holm, nestleder i Norges Miljøvernforbund

Ørjan Holm, politisk nestleder i Norges Miljøvernforbund.

Foto: Norges Miljøvernforbund

– Alle vet at gaupe, jerv, og ørn tar beitedyr, også reinsdyr. Jeg synes de roper litt for høyt nå i forhold til tidligere. Vi har en forvaltningsplan for Nordland som burde være god nok for å forvalte rovdyrene sammen med beitedyrene.

Holm tror ikke at konflikt mellom rovdyr og reindrift er til å unngå, men mener at reindrifta da må ta større ansvar.

– Gjennom rovviltnemnda må de være i stand til å komme med løsning der man reduserer tilgjengelighet av rovdyr noen plasser, og øker tilstedeværelsen av beitedyr andre plasser.

Dyretragedie Trollheimen

TAR REIN: Jerv er en av rovdyra som hyppigst tar reinsdyr.

Foto: OPDALINGEN/TOR HARALD LANDLØPET

– Kunnskapsløs

Miljøvernforbundets uttalelse provoserer reineier Per Thomas Kuhmunen (36) fra Saltfjellet i Nordland.

– Han er kunnskapsløs. Personer som uttaler seg slik har aldri prøvd å være matprodusent, og drive under forhold som både vi og landbruket gjør.

Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet Reinbeitedistrikt foran en kasse fôr til en av hans mange reinflokker. De står på nesten to meter snø på kommunegrensa Gildeskål-Bodø.

ALVORLIG: Reineier Per Thomas Kuhmunen mener reindrifta i området er alvorlig truet av rovviltbestanden i området.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Han er tydelig på at reindrifta ikke ønsker å ta ut all rovdyr.

– Vi ønsker da ikke å slakte ut alt rovdyr, men ha en bestand som er bærekraftig og tilpasset beitenæringa.

Slakter færre reinsdyr

Kuhmunen ser begynnelsen på slutten for en næring.

Også sluttenfor en kultur som særlig de senere årene har vært under stort press.

NRK møter ham utenfor reingjerdet på Saltfjellet. Siste status skal gjøres opp på denne siden av året. Ifølge reineierne er det ikke det helt store.

– For noen år siden slaktet vi gjennomsnittlig rundt 500 kalv og voksen rein i året. I år ligger vi på rundt 50. Tilveksten er så liten at vi så vidt berger den.

Slik forklarer Kuhmunen den alvorlige situasjonen. Samtidig sier han at de kun får erstattet i overkant 30 prosent av de omsøkte tap de har til rovdyr.

Reineier Per Thomas Kuhmunen deler sin bekymring med de andre reineierne på Saltfjellet.

Reineier Per Thomas Kuhmunen deler sin bekymring med de andre reineierne på Saltfjellet.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Det er rovdyrstapet som skaper mest hodebry for Kuhmunen. Som følge av et dårlig kalveår rammer det reineierne hardt.

– For Saltfjellet anslår jeg det til 5-600.000 kroner i minus per siidaandel. Dette er tapte inntekter ved salg, produksjon, produksjonspremie og tilskudd.

Kuhmunen savner imidlertid tilbakemelding fra øverste hold på rovdyrproblematikken.

– Det er vi som er ute året rundt og ser rovdyra daglig. Men jeg savner en tilbakemelding fra myndighetens side. Det virker som de ikke setter pris på vår kunnskap.

Urovekkende store tap

Reindrifta får støtte av rovviltnemnda i Nordland.

– Tapene i reindrifta er så høye at næringen egentlig ikke er bærekraftig. Det er veldig urovekkende, sier rovviltnemndas leder i Nordland, Berit Hundåla (Sp).

Rovviltnemnda har hovedansvaret for forvaltningen av rovdyr i regionen Nordland.

Nemnda skal gjennomføre den vedtatte rovviltpolitikken i landet. De kan samtidig også komme med sine betraktninger om bestanden på antall rovdyr i hver region.

Berit Hundåla , ordfører Vefsn

Rovviltnemndas leder i Nordland, Berit Hundåla.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Hundåla kjenner godt til rovdyrproblematikken i Nordland. Hun mener at det er for mye rovdyr.

– Vi ser nå at det er langt flere jerv og gaupe enn det som er bestandsmålet. Det resulterer i at reindrifta opplever store tap året rundt.

Nå varsler hun at det må tas grep.

– Vi har bedt om et møte med departementet utpå nyåret, fordi at vi ser at dette ikke er holdbart. Ved flere anledninger har vi ønsket at det tas ny vurdering av bestandsmålene i Nordland. Tallene er for høye i forhold til belastningen som tåles, sier Hundåla.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.