Topper lønnsstatistikken

Ordfører Klemet Erland Hætta tjente en halv million kroner mer enn snittbefolkningen i egen kommune.

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta.

Foto: Åse Pulk/NRK

Av ordførerene som styrer i de totalt ni kommunene som er innlemmet i samisk språkforvaltningsområde, er det Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta (Samefolkets Parti) som hadde høyest inntekt i fjor.

Det viser tallene fra skattelistene for 2011 som ble offentliggjort i dag.

Hætta hadde i fjor en inntekt på 673.876 kroner, noe som er nesten 500.000 kroner mer enn gjennomsnittslønna til innbyggerne i egen kommune. Kautokeino-ordføreren er dermed blant landets 50 best betalte ordførere.

Ordføreren havner på en 21. plass på inntektslista i Kautokeino, som er en av de kommunene i Norge hvor befolkningen tjener minst .

Ordførere

ORDFØRERE

Navn

Født

Inntekt

Formue

Skatt

Kommune

Klemet Erland Hætta (SfP)

1973

673.876

0

241.956

Kautokeino

Anne Toril Eriksen Balto (Sp)

1977

523.955

374.421

157.623

Karasjok

Knut Roger Hanssen (H)

1960

471.926

0

143.723

Porsanger

Frank Ingilæ (Ap)

1967

427.645

0

125.987

Tana

Knut Inge Store (Ap)

1962

503.552

0

169.899

Nesseby

Bjørn Inge Mo (Ap)

1968

540.257

0

206.584

Kåfjord

Tor Asgeir Johansen (Ap)

1971

351.108

0

112.154

Tysfjord

Erling Bratsberg (Sp)

1968

281.156

0

96.566

Lavangen

Vigdis Hjulstad Belbo (Sp)

1955

660.534

2.558.303

278.737

Snåsa

Formuetopp

Vigdis Hjulstad Belbo

Vigdis Hjulstad Belbo er ordfører i Snåsa.

Foto: Piera Balto / NRK

Også en annen ordfører i en samisk kommune, havner på topplista når det gjelder formue.

Snåsa-ordfører Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) står oppført med en inntekt på 660.534 kroner i fjor, og en formue på nesten 2,6 millioner kroner.

Det er imidlertid ikke første gang at Snåsa-ordføreren Vigdis Hjulstad Belbo havner høyt oppe på listene over høy inntekt og stor formue.

Ordfører Erling Bratsberg (Sp) i Lavangen er oppført med en inntekt på 281.156 kroner i fjor og med null i formue. Blant ordførerne i de samiske kommunene, betalte Bratsberg desidert minst skatt i fjor.

Samiske kommuner

KOMMUNER PÅ INNTEKTSLISTEN

Nr.

Kommune

Skatteytere

Gjennomsniitt pr. innbygger

424

Kautokeino

2.498

176.507

406

Kåfjord

1.828

201.618

396

Karasjok

2.321

204.811

391

Lavangen

795

207.319

356

Tysfjord

1.734

213.096

352

Snåsa

1.767

213.656

322

Nesseby

764

219.680

277

Tana

2.465

225.361

199

Porsanger

3.317

238.421

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK