Gjengangere som «rikingkommunene» Bærum, Asker, Sola, Stavanger og Austevoll pryder som vanlig inntektstoppen for norsk kommuner i fjorårets skatteoppgjør.
Et overraskende moment er Kvænangen kommune i Troms. Nykommeren i nord kan titulere seg selv som kommunen med høyest gjennomsnittsinntekt per innbygger i 2011.
Hver av de 1 272 innbyggerne i kommunen skal ha i teorien ha tjent i gjennomsnitt nesten 680 000 kroner i fjor. Men i realiteten er det inntektene til tre personer som drar opp snittet til Kvænangen kommune.
Tre gründere bak Jøkelfjord Laks solgte hjørnesteinsbedriften i 2010 og tjente dermed mer enn 130 millioner hver i løpet av fjoråret. Ettersom kommunen har få innbyggere, gjør dette at kommunen soleklart kommer på inntektstoppen for 2011.
- Les:
(Artikkelen fortsetter etter tabellene)
Kommunene med høyeste inntekter
Kommunene med laveste inntekter
Store forskjeller i landet
Bærum kommune som har toppet listen de siste årene, må dermed ta til takke med annenplassen med «kun» 392 021 kroner i gjennomsnittsinntekt per innbygger.
Blant de ti kommunene i Norge med høyest gjennomsnittsinntekt for skatteåret 2011 finner vi også Oppegård i Akershus, Randaberg og Rennesøy kommune i Rogaland.
På motsatt side av skalaen er Trysil kommune i Hedmark som har landets laveste inntekter. Gjennomsnittet blant innbyggerne i denne kommunen ligger rundt 152 000 kroner.
Frosta kommune i Nord-Trøndelag og Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane ligger på andre- og tredjeplass med en gjennomsnittsinntekt langt under 200 000 kroner.
Forteller ikke hele sannheten
Skattelistene viser nettoinntekt etter alle fradrag som man skattemessig har krav på. Eksempelvis vil man, dersom man har stort lån og høye renteutgifter, redusere inntekten som fremkommer i skattelistene vesentlig i forhold til reell bruttoinntekt.
- Les:
Minstefradrag, personfradrag og fradrag for utgifter til barnehage er andre eksempler som reduserer inntekten som fremkommer i skattelistene.
Det samme gjelder fradrag for tap ved salg av aksjer eller eiendom. Det betyr at mange kan ha høye reelle inntekter, og lave skattemessige inntekter.
Også når det gjelder formue forteller skattelistene langt fra hele sannheten. Årsaken er at enkelte formuesobjekter skattemessig ikke verdsettes til virkelig verdi.
Dette gjelder blant annet egen bolig, som skattemessig verdsettes til en fjerdedel av virkelig verdi. Fritidsboliger verdsettes også normalt lavt skattemessig.
