Hopp til innhold

Her tjente de mer enn Olli

To tidligere sametingspolitikere topper listen over samiske akademikere, og begge er nå ansatt ved Samisk høgskole.

Offisiell åpning av Diehtosiida

Diehtosiida, som også rommer blant annet Sámi allaskuvla - Samisk høgskole.

Foto: Åse Pulk/NRK / NRK

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga.

Foto: Rune Petter Ness / Scanpix

Professor Ole Henrik Magga er den som tjener mest av samiske akademikere utfra skattelistene. I 2011 hadde han en inntekt på nærmere 850 000 kroner. Nummer to på denne listen er dr. philos. i historie, Steinar Pedersen som hadde kun noen hundrelapper mindre i årsinntekt i 2011 enn Magga.

Magga var som kjent den første sametingspresidenten i Norge, og i flere perioder representerte han Norske Samers Riksforbund på Sametinget. Steinar Pedersen har også lang fartstid som sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han har også vært statssekretær for samiske saker.

Solid inntekt

Som også de siste foregåenede årene viser skatteoppgjøret for 2011 at samiske akademikere er blant de som gjør det godt. Begge de tidligere sametingsrepresentantene Magga og Pedersen tjener bedre enn den sittenede sametingspresidenten Egil Olli, som følge skattelistene tjente 789.739 kroner i 2011.

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Også professor i samisk litteratur ved Universitetet i Tromsø, Harald Gaski, tjente mer enn sametingspresidenten. Gaski hadde årsinntekt på over 820 000 kroner og har i overkant av to millioner kroner i formue.

Akademiker-kollegaene ved Samisk høgskole, Magga og Pedersen, kan også skilte med over en million kroner i formue. Pedersen er ikke langt unna fra å passere to millioner formuemessig. Han er registrert med en formue på over 1 749.632 kroner, mens Magga har nesten 1,2 millioner kroner i formue.

Her er et lite utvalg av hva personer som er tilknyttet samiske utdannings- og forskningsarenaer tjente i året som gikk:

Samiske akademikere

SAMISKE AKADEMIKERE

Navn

Født

Inntekt

Formue

Skatt

Kommune

Ole Henrik Magga

1947

848.505

1.194.114

310.599

Kautokeino

Steinar Pedersen

1947

848.282

1.749.632

328.562

Tana

Sven-Roald Nystø

1956

400.191

0

148.814

Tysfjord

Harald Gaski

1955

821.969

2.045.212

362.090

Tromsø

Hadi Lile

1975

281.869

0

100.172

Moss

Else Grete Broderstad

1961

457.751

0

172.287

Tromsø

Jelena Porsanger

1967

546.258

0

196.674

Karasjok

Nils A. Oskal

1958

609.616

381.459

207.119

Kautokeino

Mikkel Berg-Nordlie

1983

367.193

0

122.630

Oslo

Liv Østmo

1953

402.039

0

124.057

Kautokeino

Asta Mitkija Balto

1948

770.689

1.159.941

256.354

Kautokeino

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK