Katarina bruker kunst for å utforske seg selv

«Har jeg egentlig lov til dette her?» undret kunstner Katarina Skår Lisa, da hun begynte å jobbe med det samiske.

Danser Katarina Skår Lisa, på Festspillene i Nord-Norge 2021.

UTFORSKER DET SAMISKE: Kunstner og koreograf Katarina Skår Lisa utforsker sine samiske røtter gjennom kunsten.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Den 34-årige kunstneren og koreografen fra Lørenskog vokste opp med en mor fra Vestlandet og en far fra Finnmark.

Til tross for en lykkelig oppvekst med fine foreldre, følte hun seg aldri helt hjemme i sine barndomsomgivelser.

I mange år søkte hun seg til noe annet enn den vestlige tankegangen. Reisene gikk ofte til Korea og Japan, der hun hadde gode samarbeid innenfor dans og koreografi.

Katarina Skår Lisa på Festspillene i Nord-Norge 2021

SØKTE UT: Katarina søkte ut fra den vestlige tankegangen, og fant mye inspirasjon under kunstneriske samarbeid i Japan og Korea.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Først da hun vendte blikket hjemover, fant hun det som på mange vis hadde manglet.

– Da jeg virkelig begynte å jobbe med det samiske i filosofi, så kjente jeg «Ja, endelig», forteller Katarina til NRK.

Kulturarven

De siste årene har Katarina fordypet seg i sin samiske kulturarv. Hun har lest alt hun har kommet over av samisk litteratur på norsk.

Hun vil lære, føle og oppleve det som ble glemt på grunn av fornorskningen.

– Jeg vet at en arv aldri kan læres gjennom bare ord, men det var en begynnelse, konstaterer Katarina.

Sjøsamisk danser Katarina Skår Lisa, på brygga i Harstad under Festspillene i Nord-Norge

ARV FRA VARANGERFJORDEN: Katarinas pappa kommer fra Vadsø, og har sin arv fra Varangerfjorden og Barentshavet. Der har det kystsamiske stått sentralt.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

I 2017 meldte hun seg inn i Sametingets valgmanntall.

Under samme periode reiste hun nordover for å utforske den sjøsamiske arven gjennom kunst, koreografi og dans.

Der ble hun etter hvert kjent med andre kunstnere, som samiske Ramona Salo Myrseth.

– Jeg føler jeg har lært mye i samarbeid med Ramona. Blant annet at alle bærer på sine minner, sine fortellinger, og de er alle like mye verdt.

Katarina Skår Lisa under forestillingen "Den samiske halvtimen".

SAMARBEID: Katarina har flere samarbeid med andre samiske kunstnere, der iblant designer Ramona Salo Myrseth. Her er Katarina under Ramonas forestilling Den samiske halvtimen.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Finnes ikke tall

Forsker Torunn Pettersen informerer at det hverken finnes tall eller statistikk over hvor mange som har lignende historier som Katarina.

Det vil si folk som i likhet med Katarina vokser opp med majoritetskulturen, men som senere finner veien til sine samiske røtter.

Torunn Pettersen ved Samisk Høgskole i Kautokeino.

FORSKER: Torunn Pettersen er forsker ved Den samiske høgskolen i Kautokeino, og arbeider innenfor Faglig analysegruppe for samisk statistikk.

Foto: Marie Louise Somby / Árvu

Det hun likevel kan si er at slike historier er vanlige.

– Sånne historier er det mange av. Men man har ikke tall på hvor mange som potensielt kunne meldt seg inn i Sametingets valgmanntall, opplyser hun.

Kan føles sårt

Pettersen forteller at de som finner frem til samisk bakgrunn og identitet i voksen alder får ulik mottakelse av den samiske befolkningen.

– Noen fra den samiske befolkningen er veldig imøtekommende, mens andre synes ikke noe om det, sier hun.

Tematikken er vanskelig, for hvem har egentlig rett til den samiske identitetsfølelsen? Det finnes det ingen fasit på.

Ifølge Pettersen kan det oppleves sårt både for dem som har kjempet for samiske rettigheter i årrekker, og for dem som er ny i kulturen men likevel føler tilhørighet.

– Utgangspunktet er at man må være ydmyk, med tanke på at historien er som den er, understreker hun.

Katarina Skår Lisa

MØTER MELLOM MENNESKER: Katarinas inngang til det samiske er å jobbe kunstnerisk med blant annet menneskemøter, relasjoner og sitt forhold til landskapet.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Byttet etternavn

På grunn av fornorskningen har det lenge ligget et lokk over det samiske i Katarinas familie.

Dette endret seg da hennes tante oppfordret de unge i familien til å utforske egen bakgrunn.

– Min tante begynte å snakke om at vi måtte ta tilbake slektsnavn, og jobbe litt for å lære mer om kulturarven. Da tok jeg dette veldig på alvor, erkjenner Katarina smilende.

Katarina endret etternavnet sitt fra Henriksen til Lisa etter sin tippoldemor, Anna Magga Hansdatter Lisa.

– Lisaslekten kom fra Inari i Finland, opplyser hun.

Kunsten har gitt Katarina en vei inn til kulturen som i mange år var glemt og fortiet.

Men reisen inn har vært preget av både usikkerhet og lykkerus.

Skummelt å ta plass

– Det er så dumt å si sånn, men jeg er ikke 100 prosent samisk. Det er i min fars arv, sier Katarina ydmykt.

Hun forteller at hun har stor respekt for dem som har vokst opp i samisk tradisjon. Derfor har det også vært litt skummelt å skulle ta plass.

– Jeg var jo veldig engstelig i starten, medgir hun.

Danser Katarina Skår Lisa, på Festspillene i Nord-Norge 2021. Foto på Thon hotell i Harstad.

SKUMMELT: Da Katarina begynte å utforske sine samiske aner, engstet hun seg over hva folk ville tenke om det.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Her kom hun som var oppvokst på Østlandet, og skulle begynne å jobbe med det samiske.

– Det var mine indre tanker. «Har jeg egentlig lov til dette her?», tenkte jeg.

– Så har jeg funnet ut at så lenge jeg gjør det fra et personlig ståsted og ikke prøver å formidle noen andres historier eller stemmer, så er det kanskje greit, legger hun til.

En sorg og en gave

Katarina føler hun har blitt mottatt med varme og vennlighet.

Hun beskriver reisen inn i den samiske kulturen som en stor gave. Men hun har også kjent på en følelse av sorg. Sorg over at kulturen er borte i hennes familie.

– Samtidig føler jeg stor takknemlighet over å ha blitt så godt tatt imot, konstaterer hun.

Fra forestillingen "Undervannsjenta" av Katarina Skår Lisa, med Inga Marja Sarre i hovedrollen.

SAMISK SAGN: Katarina har laget kunst- og danseforestilling for barn med tittelen Čázevulošnieida – Undervannsjenta. Forestillingen er basert på et sjøsamisk sagn. Fra venstre: Katarina Skår Lisa, Don Lawrence, Simen Korsmo Robertsen, Tanja Thorjussen. Nederst ser vi skuespillerne, Ingá Márja Sarre og Diego Lavin Belda. Kostymene er laget av Ramona Salo Myrseth.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Korte nyheter

  • Magga-kritihkka soardida

    Nordkalottfolket leat čađahan erenomáš buori válggaid, muhto ožžot dál kritihka ahte fuonidit sámi giela ja kultuvrra. – Mun bálán ahte šaddá vel váddásat gohčodit iežat sápmelažžan nu go debáhta lea šaddan dál, lohká bellodatjođiheaddji Toril Bakken Kåven Nordkalottfolket:is. Son lohká ahte Ole Henrik Magga kritihkka erenomážit lea čuohcan sutnje.

  • 91 olbmo errejuvvon Bådådjos

    Dan maŋimuš jándora leat registrerejuvvon golbma ođđa covid-19 njoammuma Bådådjos. Gielda diehtá geas njoammun lea boahtán. Nu dieđiha dearvvašvuođajođiheaddji Stian Wik Rasmussen Bådådjo gielddas. Dál leat 91 olbmo gávpogis geat leat errejuvvon.

  • GoT-stjerne blir urfolksambassadør

    Game of Thrones-stjernen, danske Nikolaj Coster-Waldau skal sammen med filmskaperne Kukâka Coster-Waldau og Baltasar Kormákur bidra til å markedsføre urfolksfilm og filmindustri.

    De tre har inngått avtale med Arctic Indigenous Film Fund (AIFF) om å promotere urfolksfilm i den internasjonale filmindustrien.

    AIFF er et nytt filmfond etablert av Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI). Det melder nettverket for arktiske universiteter UArctic.

    Nikolaj Coster-Waldau
    Foto: HBO Nordic