Agnete Saba fikk en pangstart på artistkarrieren da hun som 14-åring vant MGP junior med bandet Blacksheeps og sangen «Oro jaska beana».
Da lærte hun samisk til hele Norges befolkning ved å synge noen fraser på samisk.
En dag bestemte hun seg for å aldri mer snakke samisk offentlig, fordi hun ble lei det hun kaller for språkpolitiet.
Men nå tar hun et oppgjør.
Hun vil ta tilbake sin samiske identitet.Hun vil stemme ved samenes folkevalgte organ, Sametinget.
– Jeg har ikke orket å engasjere meg, fordi jeg ikke har visst noe særlig om samemanntallet. Jeg har jo lurt litt på hvorfor det ikke kommer stemmeseddel i posten. Mamma får jo stemmeseddel, sier Agnete Saba.
Tidsfristen nærmer seg
Man kan når som helst melde seg inn i valgmanntallet, men valgåret er litt spesielt.
Da må man melde seg innen 30. juni.
I motsetning til Stortingsvalget, der norske statsborgere får stemmerett det året man fyller 18 år, så må man selv melde seg inn i sametingets valgmanntall.
Først da får man avgi en stemme ved sametingsvalget.
Ved Sametinget merker de at tidsfristen for å melde seg inn nærmer seg. Det har vært en jevn strøm som har meldt seg inn i valgmanntallet.
For to år siden var det 18 103 samer i valgmanntallet og det er ventet at tallet vil være en del høyere nå.
– Trenden er at antall personer i valgmanntallet øker i de store byene, sier Tom Sottinen.
Tromsø, Alta, Trondheim, Oslo, Harstad er noen av byene der flere og flere ønsker å være med i valgmanntallet.
Ikke et etnisk register
– Dette er et valgmanntall, et register over folk som kan stemme ved sametingsvalget. Dette er ikke et register som forteller om du er same eller ikke, sier plenumsleder Sottinen.
Han har imidlertid merket seg at noen henviser til at de er med i manntallet når de skal fortelle om sin samiske bakgrunn.
Agnete har også fått med seg dette.
– Jeg har hørt om venner som har meldt seg inn i manntallet, men de har gjort det av symbolsk verdi og ikke fordi de skal stemme ved valget, sier Agnete Saba.
For henne har ikke det vært et tema. Hun har en hjertesak og det er samisk språk og språkundervisning. Derfor sa hun ja til å være med i en TV-serie på NRK om nettopp sametingsvalget.
- LES OGSÅ:
Færre kan melde seg inn
Agnete Saba håper at flere melder seg inn i manntallet for å kunne være med å påvirke den samiske hverdagen gjennom sametinget.
Fornorskningen av samer har imidlertid ført til at det samiske har vært bortgjemt i generasjoner i flere områder.
Mange valgte å tie om at de er samer, slik folketellingene fra 1930 og 1950 i Kvænangen viser. 20 år senere var det plutselig registrert veldig få samer i området.
– På sikt vil det være enkelte som ikke lengre kan melde seg inn i sametingets valgmanntall. Det sier Tom Sottinen.
Grunnen til dette er at det er satt et skille ved oldeforeldre. Var de registrert som samer i for eksempel folketellinger eller registrert som samisktalende, så er dette et bevis på at man kan komme med i manntallet.
– Fornorskningen henger enda i, men det er gledelig at de unge viser interesse for deres samiske bakgrunn, sier plenumslederen.
Når man en gang har meldt seg inn i manntallet, da trenger man ikke å melde seg inn ved neste valg. Du står i valgmanntallet til du eventuelt selv melder deg ut igjen.
Han forklarer at hvis reglene skal endres, så må dette skje politisk.