Blånektet for at hun var same – nå lager hun musikk om det

Mot slutten av året kommer albumet «Historier – vi hentes hjem», som Kari Heimen har skrevet sammen med søsteren Astrid.

Den forteller en historie gjennom tre generasjoner av Heimens familie. Hittil er det sluppet tre singler fra albumet.

Historien

«Arven» er sangen som startet hele prosjektet. Den forteller historien om bestefaren til Kari, som ble sendt på internatskole.

– Det er som han har fortalt fra sin oppvekst. Når han ble sendt av gårde som syvåring på internatskole. Han ble nektet å snakke sitt eget språk og de bodde tre syvåringer alene på et loft uten voksne, forteller hun.

I løpet av en generasjon, forsvant både det samiske språket og den samiske kulturen fra hjemmet til Karis familie.

Oppgjørets time: – Det var en skam å være samisktalende

– Det er jo så mange som har opplevd det her. Så det som startet med at jeg skrev personlige historier fra familien, ble jo etter hvert til at jeg skrev historier som angår veldig mange, forteller hun.

Ikke komfortabelt

Men der andre familier har gjemt unna og glemt sin identitet, har Karis familie alltid husket den.

De har bare ikke vært like komfortabel med den utenfor hjemmet.

– Mamma var alltid klar på at vi var samer. Hun brukte å si at «det der e folket vårt». Det syntes jo vi var fint og vi skjemtes ikke sånn innad av å være samer. Men noen ganger når man gikk ut av huset og det ble snakk om det samiske, så var det mer skambelagt, sier Heimen.

Faren til Kari er fra Hammerfest, så de var ofte der i barndommen hennes.

Der følte hun ofte at hun ble sett på som annerledes.

– Vi ble sett på som «finna» og erta for dialekten. Da ville jeg overhodet ikke stå for det og nektet for det. Kan godt hende jeg prøvde å herme etter den «kulere» Hammerfest dialekten også. Jeg nektet jo mange ganger for at jeg var same i barndommen, sier hun.

Halv eller kvart

Utover 80-tallet ble den samiske kulturen litt mer akseptert i samfunnet. Ikke minst ble det lettere for Kari og søsteren Astrid å innrømme det. I hvert fall halvveis.

– Det ble sånn at jeg synes det var greit, da. Men ikke å være helt. Det klarte vi liksom ikke å stå helt inne for, jeg og Astrid, forteller Kari.

Kari forteller at hun og søsteren, som også har vært med å skrive «Halv eller kvart», alltid kom med en ekstra opplysning når de ble spurt om de var samer.

– Vi svarte alltid «jaaa ... Men vi e bare halvsamer. Det e ho mamma som e same.» Vi klarte ikke å stå inne for identiteten, sier hun.

En forsvarsmekanisme

Kajsa Kemi Gjerpe, Universitetslektor ved Senter for samiske studier på UiT – Norges arktiske universitet, har hørt det før.

Hun sier det kan være flere grunner til at man kaller seg halv- eller kvart-same. Det kan være at man føler at man ikke lever opp til et sett med kriterier man selv har satt opp.

– Noen, ikke alle, bruker kanskje «halvsame» som en forklaring på hvorfor de ikke oppfyller disse kriteriene. Spesielt i forhold til språk, forteller Gjerpe.

Gjerpe forteller videre at disse kriteriene ikke finnes, men at mange føler at de gjør det. Da blir «halv-identiteten» en slags forsvarsmekanisme mot de kriteriene man føler at man ikke fyller.

Det er nok også en av grunnene til at mange brukte disse uttrykkene før. For å få mer aksept i det norske samfunnet.

Happy Ending

Sangen «Halv eller kvart» har, som også familiehistorien til Heimen, en lykkelig slutt. Søstrene Heimen la nemlig bort den brøkregningen etter hvert.

– Etter hvert kjenner jeg jo på at det å regne på den der brøken er jo «helt fjottat». Man skal ikke drive og unnskylde seg lenger. Jeg er helt same og jeg er helt norsk, sier hun.

Kajsa Kemi Gjerpe sier seg enig med konklusjonen i sangen til Heimen.

Hun mener at det ikke er noe du trenger å forklare. Det er du som har definisjonsmakten.

– Hvis du føler at du er både same og norsk, så er du same og norsk. Det er ikke motstridende identiteter, forteller Gjerpe.

Når albumet kommer ut på slutten av året, har hun et håp om at den kan være med å bidra til å fortelle historien om samene. Det er altfor mange i Norge som ikke har hørt den.

– Tekstene går liksom rett ut og inn i hodet på folk og det er ganske lett å skjønne hva det handler om. Kanskje folk kan få en sånn «aha-opplevelse», sier hun.

• Les også: Joiken bringer hans avdøde far tilbake
• Les også: Northkid-Håkon digger samisk musikk