I tenårene stirret Ramona Salo Myrseth ofte ut mot Lyngsalpene i Kåfjord, mens hun lengselsfullt tenkte på alt det spennende som foregikk på den andre siden.
Hun ønsket seg vekk fra den lille hjemplassen, ut i verden.
I dagbøkene skriblet hun ned drømmene sine. Drømmer som føltes litt vel store for en vanlig jente fra Nord-Norge.
Ramona ville bli klesdesigner.
Snakket gjennom klær
Interessen for klær startet tidlig.
Ramona var ekstremt stille og sjenert, og klærne ble hennes vei til formidling.
Gjennom klær kunne hun være ulike karakterer, og hun kunne vise hva hun brydde seg om.
– Det var viktig for meg da jeg var tenåring, sier Ramona.
Av og til pleide hun å stikke hjem i friminuttet for å bytte klær.
– Det var fordi jeg følte klærne jeg hadde på meg ikke sa nok, eller kommuniserte det jeg ville, erkjenner hun.
- Les også:
Klar for studier
Da Ramona ble ferdig med videregående reiste hun til Oslo.
Endelig kunne hun utforske livet på den andre siden av de mektige Lyngsalpene.
– Jeg tok bachelor i kriminologi. Det var veldig spennende, men jeg ønsket ikke å sitte på kontor. Jeg følte så sterkt at dette var ikke meg, forklarer hun.
Mens hun studerte kriminologi valgte hun dermed å ta et årsstudium i tekstil.
Og det var der det hele startet.
– I starten kunne jeg ikke sy i det hele tatt. Jeg hadde aldri sydd med en symaskin. Men jeg kunne tegne, sier hun og smiler.
Endret livet
Ramona bestemte seg for å gå «all in».
Årsstudium i tekstil ble etter hvert til bachelor i klesproduksjon og mastergrad i motedesign ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Ramonas masterprosjekt var en kleskolleksjon med tittelen «Den samiske halvtimen» – et prosjekt inspirert av paradiset «Sáivu» i samisk mytologi.
– Den kleskolleksjonen endret virkelig livet mitt. Det førte til at jeg vant en god del priser, opplyser hun.
Ramonas arbeid fikk internasjonal oppmerksomhet. Senere ble et av antrekkene hennes kjøpt inn av Nasjonalmuseet.
Ramonas drøm var blitt virkelighet.
– Jeg visste egentlig ikke at det var mulig for meg å gjøre det. Det var liksom en drøm som virket uoppnåelig på mange måter, sier hun.
Et livsprosjekt
I dag er Ramonas masterprosjekt et levende verk som puster og pulserer.
– Jeg bestemte meg for at «Den samiske halvtimen» ikke bare skulle være et prosjekt jeg la dødt. Dette er et livsprosjekt, fastslår hun.
Ramona har håndplukket kunstnerkolleger for å ta dem med på sin reise gjennom «Den samiske halvtimen».
Alle har sin rolle. Dans, scenografi, performance, motedesign, sang og joik. Alt flettes sammen til et nydelig stykke kunst.
Bilder fra «Den samiske halvtimen»:
– Hun har skikkelig tæl
Artist Kajsa Balto bidrar med vokal i stykket. Hun beskriver samarbeidet som åpent og kreativt, der alle har fått lov å utfolde seg på sin måte.
– Ramona har en veldig åpen prosess. Hun gir de involverte mye rom. Det er spennende, sier Kajsa.
- Les også:
Kajsa forteller at Ramona oppleves som veldig søt og blid, men at den stillferdige kåfjordværingen også har bein i nesa.
– Så blir man litt mer kjent med henne og oppdager at hun har skikkelig tæl. Hun er tøff og modig som kunstner. Hun gjør mange valg som er litt annerledes, forklarer artisten.
Hjem kjære hjem
I dag bor og jobber Ramona i Kåfjord. Etter ti år i Oslo var hun klar for å vende nesen hjemover.
– Selv om nettverket mitt er i Oslo, så har det vært bedre å flytte nordover. Her kan jeg jobbe mer reflektert, forteller hun.
I voksen alder har Ramona innsett hvor rik hjemkulturen er, og hvor fruktbart arbeidet oppleves der.
– Man blir kjent med ting på nytt. Du ser hva du egentlig har hjemme, og hvilke ressurser som finnes der. All kunnskapen, landskapet, plass og ro, konstaterer hun.
Ramona omtaler Kåfjord som et senter for kultur, og et spennende knutepunkt for kunstutøvere.
Et sted der folk med glede deler kunnskap og erfaringer med hverandre.
– Det er så mye sjenerøsitet i nord. Folk har en sånn motivasjon til å dele og lære bort.
– Det har vært veldig fint å komme tilbake, sier hun varmt.
Les også: