Hopp til innhold

Idyllen ble til mareritt

Idyllen ble brått annerledes da den finske kameratgjengen etter fem dagers isfiske kom ned fra fjellet til den norske parkeringsplassen. Her ventet oppskårete bildekk.

Teuvo Kaaretkoski, Sodankylä, og Marko Stålnacke, Rovaniemi i Nord-Finland

– Vi er takknemlige for at nordmenn lar oss nyte dette, sier de finske fiskevennene Teuvo Kaaretkoski (52) fra Sodankylä og Marko Stålnacke (39) fra Rovaniemi. Men adjektivene ble ikke like takknemlige da de kom ned fra fjellet til ramponerte biler.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Mens den finske kameratgjengen på fem personer var på isfisketur på Laksefjordvidda i Øst-Finnmark, hadde noen stukket hull i bildekkene på fem finske biler som stod parkert på parkeringsplassen i Sirbmá. Tre av disse tilhørte kameratgjengen. På parkeringsplassen var det også ti norske biler. Men ingen av disse bilene var blitt rørt.

Oppskåret bildekk

Totalt fem finske biler som stod parkert på parkeringsplassen til skuterløypa i Sirbmá i Tana i Øst-Finnmark. Saka er anmeldt til politiet.

Foto: Marko Stålnacke, Rovaniemi / Privat

– Noen er tydeligvis misunnelige på at også vi finlendere har lov til å nyte naturherlighetene på Finnmarksvidda. Men hærverk på bilene skal ikke stoppe oss. Vi vil fortsette å fiske her så lenge loven tillater det, forteller Stålnacke.

Han vil helst ikke si offentlig hva slags adjektiver som ble brukt da de oppdaget hærverket på bilene.

– Vi ble selvsagt både sinte og skuffet.

Selv tolker han ramponeringen som barnslig oppførsel fra en eller flere idioter.

Bilene stod parkert på parkeringsplassen i seks dager. Stålnacke regner med at ramponeringen har skjedd i løpet av natt til søndag.

Men allerede lørdagskveld fikk de en anelse av uro da en finsk guide oppsøkte dem på deres leirplass ved Gurteluoppal på Laksefjordvidda, cirka to mil ovenfor bygda Sirbmá.

Oppskåret bildekk

Stukket med kniv? De finske fiskekameratene mener at gjerningspersonen(e) har stukket hull i dekkene med knivlignende gjenstand.

Foto: Marko Stålnacke, Rovaniemi / Privat

– Guiden fortalte at noen hadde stjålet bagasjekofferten på skuteren hans mens den stod parkert på parkeringsplassen. Ingen av bilene var blitt rørt på det tidspunkt.

Hærverket på bilene ble ikke oppdaget før kameratgjengen kom ned fra isfisket søndagsmorgenen. Saka er blitt anmeldt til finsk politi fordi de ikke oppnådde kontakt med norsk politi.

Røyen lokker

Tilfeldighetene gjør at NRK Sápmi traff kameratgjengen mens de ennå var på fjellet, og ivrig trakk opp den ene store røya etter den andre på et fiskevann noen kilometer utenfor leirplassen. Dit hadde de gått på ski.

– Røyen er ganske enkelt en vakker fisk. Også smaker den ubeskrivelig himmelsk, forklarer Marko Stålnacke.

Kameraten Teuvo Kaaretkoski fra Sondankylä svarer bekreftende på finsk:

– Kaunas kala, sier han mens han viser frem fisken.

To i reisefølget har vært på fisketur i samme område også tidligere. Senest i fjor vår. Det er røyen som lokker finlendere til norske vann .

Forstår ikke frykten

De har fulgt med i debatten om den såkalte «5-km-sonen». Flere kommuner i Finnmark, samt fylkesordføreren, har nemlig tatt til orde for å gjeninnføre denne gamle ordningen som gjør at utlendinger ikke får fiske i fiskevann som ligger lenger unna enn fem kilometer fra riksveiene.

Marko Stålnacke fra Rovaniemi på fisketur på Laksefjordvidda

VAKKER FISK: – Det er vanskelig å få tak i så vakker fisk i finske fiskevann, forteller Marko Stålnacke.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Frykten er overbeskatning og forurensing av fiskevannene . Marko Stålnacke har ingen forståelse for frykten.

– Det er dager når vi ikke får noe fisk. Men så kan den plutselig slå til, og da er det bare herlig. Men vi fisker aldri så mye at vi utgjør noen trussel.

Som agn bruker han rød fluelarve som populært kalles for maggot, samme som nordmenn også bruker.

Stålnacke fnyser av påstandene om at finlendere bruker levende fisk som agn .

Maggot

MAGGOT SOM AGN: Her viser Marko Stålnacke maggoten (fluelarven) som han bruker som agn under isfisket.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg kjenner ingen som gjør det. Og hvordan skulle vi klare å frakte levende fisk fra Finland til Norge, spør han.

Bruker GPS som guide

Han synes det er bra at Norge og Finland vil innlede et samarbeid om innlandsfisket på Finnmarksvidda.

– Men vi trenger ingen offentlige infokanaler om fiskevannene slik den finske skogsstyrelsen «Metsähallitus» planlegger. For førstegangsreisende kan det riktignok være nyttig å vite hvor det kan lønnes å fiske. Men når man har vært her noen ganger, så trenger man ikke mer guiding.

Fiskevannet hvor vi traff finlenderne, hadde de fått tips om fra en annen kameratgjeng som hadde vært her året før.

– GPS er min beste guide. Ved hjelp av den er det lett å finne frem til målet, selv om det er dårlig vær.

Og han angrer ikke på turen.

Mens vi pratet med dem, trakk Stålnacke og Kaaretkoski opp tolv røyer. Og heller ikke de to andre kameratene som fisket litt lenger unna, ble uten napp.

– Ja vi er storfornøyde med fangsten. Dette gir mersmak, sier de smilende under kaffepausen.

Nyter naturen

Men det er ikke bare fisken som lokker finlenderne til vidda i Finnmark.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Finsk kameratgjeng på isfisketur på Laksefjordvidda

Kameratgjengen nyter roen på fjellet. Fra venstre: Marko Stålnacke fra Rovaniemi, ??, Jussi Kolehmainen fra Kajaani og Teuvo Kaaretkoski fra Sodankylä.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Også naturen er helt eksotisk. Værskiftet på våren fascinerer. Når det stormer som verst, må vi tviholde teltet slik at det ikke flyr av gårde med vinden. Og når stormer løyner og solen titter frem, vises viddas vårprakt fra sin beste side, smiler Stålnacke.

Selv om noen forsøker å skremme ham og kameratene fra fiskevannene i Finnmark, vil de tilbake hit også neste vår.

Uakseptabel adferd

Odd Tobiassen fra Skiippagurra og Kjell Betten fra Vadsø

SYNES SYND PÅ FINLENDERNE: – Det er helt uforståelig at noen tyr til hærverk. Dette er rett og slett en uakseptabel adferd, sier nordmennene Odd Tobiassen og Kjell Betten.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Rampestrekene skaper reaksjoner også blant lokale norske fiskere.

– Det finnes ingen unnskyldning for slik oppførsel, sier Kjell Betten fra Vadsø.

Han og Odd Tobiassen fra Skiippagurra i Tana kom til parkeringsplassen mens finlenderne holdt på å pakke ut skutersledene etter endt fisketur.

– De var selvsagt ikke blide, noe som jeg forstår fullt ut, forteller Betten.

– Jeg synes oppriktig talt synd på finlenderne, svarer Tobiassen.

Selv om Betten og Tobiassen er enige i kravet om å gjeninnføre 5-km-sonen, tar de likevel avstand fra herjinga som finlenderne er blitt utsatt for.

– Dette er rett og slett uakseptabel oppførsel. Man bør heller rase mot loven, ikke mot uskyldige finlendere, sier de to.

Den finske kameratgjengen måtte bestille hjul fra Sodankylä til bilene sine. Først etter fem timers venting kom de av gårde fra parkeringsplassen i Sirbmá i Norge til Finland.

– Trist. Men vi gir ikke opp, sier Marko Stålnacke til NRK Sápmi.

Det er Finnmarkseiendommen som forvalter fiskevannene i Finnmark. Styret har enstemmig avvist kravet om å gjeninnføre 5-km-sonen.

Korte nyheter

  • Barnevernet i Kautokeino står ikke ubemannet

    Fredag ble det kjent at alle tre ansatte i barnevernstjenesten i Kautokeino kommune hadde sagt opp sine stillinger.

    Ifølge lokalradioen i Kautokeino, GLR er noe av grunnen økt trussel mot barnevernsinstitusjonen, og at de ansatte mener kommunen gjør lite for å beskytte dem.

    Merete Jenssen i barnevernstjenesten hos statsforvalteren i Troms og Finnmark mener det er en alvorlig situasjon.

    Og har derfor bedt om en nærmere redegjørelse og forventer svar fra kommunedirektøren på mandag formiddag.

    Ordfører i Kautokeino kommune, Anders Buljo sier situasjonen er utfordrende, men minner om at de ansatte har oppsigelsestid og at barnevernet dermed ikke står ubemannet.

    – De ansatte har oppsigelses tid på tre måneder. Da får kommunedirektøren god tid til å finne nye ansatte.

    Anders S. Buljo i valgdebatt i Kautokeino
    Foto: Marte Lindi
  • NTNU átnu máttsámiin ándagassii

    Norgga teknologalaš universitehta Tråantes, NTNU, ánui ikte máttasámiin ándagassii go muhtun sin dutkiin guhkká leat ovddidan boasttu dieđuid máttasámiid birra.

    – NTNU šálloša go ásahus ii leat ollašuhttán daid geatnegasvuođaid mat sis ge leat máttasámi álbmoga ektui. Sii leat meaddán ja dáid meattáhusain leat leamaš duođalaš váikkuhusat.

    Nu logai NTNU rektor Anne Borg máttasámi historjjá semináras Saemien Sijtes Snoases ikte.

    Muhtun NTNU historjjádutkit leat gitta ovddit čuohtejagi loahpageahčai dorjon Norgga etnográfalaš musea dološáigásaš oainnu máttasámiid ássama birra. Namalassii ahte máttasámit galget leat boahtán sin ássanguovlluide easkka maŋŋá go dáža boanddat ledje dohko ásaiduvvan.

    Dieid čuoččuhusaid leat earret eará arkeologalaš dutkamat mealgat dassái juo duššindahkan, muhto NTNU dutkit leat dattetge geardduhan daid dološ oainnuid.

    Ja vel dikkiin ge lea NTNU historjjádutki stáhta bealuštan dáid oainnuin eanageavahanáššiin máttasámi boazodolliid vuostá.

    Karl Erik Haug, guhte lea NTNU historjáprofessor ja instituhttajođiheaddji, lohká áddet bures dan go máttasámiin ii leat leamaš luohttámuš NTNU universitehtii.

    – Dát šaddá erenoamáš duođalaš ášši go universitehta historjjádutki lea geavahan iežas autoritehta jođihit almmolašvuhtii boasttu dieđuid máttasámi historjjá birra. Dán dagai vaikko gávdnojedje duođaštusat mat čájehit ahte čuoččuhusat eai doala deaivása, lohká Haug.

    NTNU geahččala dál njulget boasttuvuođaid.

    – Mis lea dál buorre gulahallan Saemien Sijten ja leat juo veahkkálagaid ohcamen ruđaid máttasámi historjjádutkamiidda.

    – Leat maid oahpaheaddjioahpahusas lasihan sámi sisdoalu ja muđuid ge lasihit sámi dutkamiid, lohká son.

    Saemien Sijte museahoavda, Birgitta Fossum, lea duđavaš NTNU šállošemiin.

    – Dajan juo njuolgga ahte máttasámiin ii leat leamaš áktánas luohttámuš dán universitehtii. Danne lea hui dehálaš ahte sis dál lea dáhttu njulget ášši ja nannejit máttasámi historjjádutkama, lohká son.

    Ii čága čihkosii ahte dát oainnut maid NTNU dutkit leat ovddidan, lea čuohcan garrasit máttasámiide, oaivvilda son.

    – Boasttu historjjálaš dieđut máttasámiid birra han leat ovtta nuppi dikkis ovddiduvvon. Dáid geažil leat máttasámit massán sin rivttiid, ja dat lea hui duođalaš ášši, lohká Fossum.

    Dál máttasámit doivot ahte sin historjjá ihtá oidnosii vai stuorraservvodat oažžu albma dieđuid sámiid birra.

    – Dat dagašii buori jos máttasámit dál besset vásihit ahte sin historjá, identitehta ja guhkes ássan máttasámi guovllus viimmat maid dohkkehuvvo Norgga almmolašvuođas, lohká Fossum.

    NTNU-rektor Anne Borg og museumsdirektør ved Saemien Sijte Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK