Hopp til innhold

På Finnmarksvidda kan dette igjen bli forbudt for utlendinger

Fiskegale utlendinger, og spesielt finlendere, har den siste tiden nærmest «invadert» utmarka i Finnmark. Nå kan det komme en avstandsgrense for hvor langt ute i utmarka utlendinger har lov å fiske i fylket.

Røye

Tidligere var innlandsfiske i Finnmark tillatt for utlendinger – kun inn til fem kilometer fra offentlig hovedvei. Denne regelen forsvant ved innføringen av Finnmarksloven i 2005. Nå skal Finnmarkseiendommen (FeFo) behandle en eventuell gjeninnføring av denne regelen.

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Den såkalte «5 km-regelen» forsvant da Finnmarksloven trådde i kraft i 2005.

Siden da har antall utlendinger som inntar Finnmarks utmark på jakt etter røye og ørret, økt kraftig.

Mange mener nå at utenlandske fiskere er i ferd med å overta Finnmarksviddas fiskevann – og dermed fortrenger lokalbefolkningen bort fra områdene.

Det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter grunn og innlandsfiske i Finnmark fylke (ekstern lenke).

– Gjeninnfør avstandsgrense

Styremedlem i FeFo, Klemet Erland Hætta, har fått med seg utviklingen, og advarslene.

Han håper at styret han selv er en del av, bremser utlendingers mulighet til innlandsfiske i Finnmark.

– Det vi ser nå er at det er flere og flere utenfra Finnmark, og utlendinger, som bruker muligheten til å fiske i innsjøer og fjellvann i Finnmark. Dermed har disse ofte fortrengt lokalbefolkningen bort fra sine tradisjonelle områder, sier Hætta.

– Jeg ber derfor om at man ser på muligheten å gjeninnføre den såkalte 5-km-grensen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Paavo Heinivuo, Elkki Antti, Ahokumpu Antti, Teuvo Karetkoski og Jarmo Karetkoski

De finske ispilkerne elsker Laksefjordvidda i Øst-Finnmark. Men Paavo Heinivuo, Elkki Antti, Ahokumpu Antti, Teuvo Karetkoski og Jarmo Karetkoski er ikke nødvendigvis velkomne av lokalbefolkningen. Her pakker de snøscooterene sine ved bygda Sirma i Tanadalen, klar til avgang mot viddas fjellvann.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi kommer hvert år

– Røye er godt. Helt enkelt godt. Og en vakker fisk. Men den er vanskelig å få tak i - i Finland. Derfor kommer vi hvert år hit til Finnmark for å fiske.

Det sa Paavo Heinivuo (61) fra Sodankylä, da NRK påtraff han i april i år, da han og hans fiskekolleger holdt på med å pakke snøscooterene sine, med vidda som destinasjon.

Han forstår ikke hvorfor mange Finnmarkinger vil ha vidda for seg selv – og forby finlendere å fiske i fylket.

  • Hva mener du? Delta i debatten – nederst i artikkelen

Håper på snar saksbehandling

Klemet Erland Hætta

Styremedlem i Finnmarkseiendommen (FeFo), Klemet Erland Hætta.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Tidligere har Finnmarks fylkesordfører Runar Sjåstad sagt at han ønsker å gjeninnføre 5-km-regelen for innlandsfiske for utlendinger.

FeFos styreleder, Harald Larssen, har tidligere uttalt til NRK man ikke får behandlet saken før første møte etter ferien, det betyr september i år.

Dette er ikke Klemet Erland Hætta fornøyd med. Han har dermed bedt styret i FeFo om å behandle saken allerede i juni.

– Administrasjonen i FeFo har orientert meg om at det er mulig å få behandlet saken da, forteller Hætta.

(Artikkelen fortsetter under avstemningen)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Redd for at vann og vassdrag ødelegges

Beaska Niillas

Sametingskandidat for Norske Samers Riksforbund, i Østre valgkrets, Beaska Niillas. Han er bekymret for utviklingen av antall utlendinger som fisker i vann og vassdrag Finnmark.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal

Det at 5-km-regelen ble opphevet i 2005, med påfølgende økning i antall utlendinger som fisker i Finnmarks fjellvann og innsjøer, har provosert mange.

Sametingskandidat Beaska Niillas fra Tana er en av dem.

Han viser blant annet til en episode der tre finlendere ble anmeldt for å ha brukt levende agn, i forbindelse med innlandsfiske i Sør-Varanger i Finnmark. Dette er strengt forbudt.

– Jeg er redd for at våre vann og elver blir ødelagt. Vi har jo allerede hørt at utlendinger er tatt for ulovligheter i forbindelse med innlandsfiske. En annen faktor er at det i våre områder aldri har vært så mange fiskere som nå, sier en bekymret Beaska Niillas.

Røye stekes og kaffe kokes på bål

Attraktiv syssel, også blant utlendinger – friluftsliv og røyefiske i Finnmark. Men får mange Finnmarkinger det slik de vil, blir dette en saga blott for utlendinger – lenger inn i utmarka enn 5 kilometer fra hovedvei.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK