– Finnmarkingene er ført bak lyset

Tidligere sametingsrepresentant og medlem i Árja, Jánoš Trosten, er forbannet, og er ikke nådig med sin kritikk av styret i Finnmarkseiendommen (FeFo).

– De må jo fullstendig ha misforstått sin egen rolle og hva som er formålet med Finnmarksloven, mener Trosten som har klaget på vedtaket. Saksfremstillingen er så mangelfull at den må få en ny behandling i styret, mener Trosten.

– Ingen umulighet, svarer nestlederen i FeFO-styret, Hartvik Hansen som representerer Árja i Sametinget.

Men det samme har Hansen også sagt tidligere. Problemet er bare det at handling ikke følger løftene han gir. Og Jánoš Trosten er nådeløs med sin kritikk av partikollegaen.

– Hartvik Hansen har ført velgerne bak lyset. Hans store valgløfte var å gjeninnføre 5-kilometersonen for å begrense utlendingers rett til innlandsfisket. Men nå når han har fått en sentralmaktposisjon i FeFo-styret, så forfekter han et helt motsatt syn. Han fortsetter å bruke Finnmarksloven til velsignelse for alle, bortsett fra finnmarkingene.

Triosten er skuffet over sin egen partifelle.

– Dersom Árja skal oppfattes som et seriøst parti, så kan vi ikke fortsette å svikte velgerne. Denne saka er vi ikke ferdig med, lover han.

Rettighetskampen blir latterliggjort

Men kritikken gjelder også Sametinget. Trosten er enig med redaktøren i Ságat, Geir Wulff, som gremmes over at et sametingsledet FeFo-styre starter med å fatte et vedtak som etter Wulffs mening er mer samefiendtlig enn den tidligere statlige grunnforvaltninga.

– Dette bidrar til å latterliggjøre Sametinget og hele den samiske rettighetskampen de siste ti-årene, skriver Ságat-redaktøren på lederplass.

– Det er ikke bare latterliggjøring. Men også et hån, mener Trosten.

– Hva holder de på med?

Det var for to uker siden at styret i FeFo enstemmig vedtok å forkaste kravet om å gjeninnføre den tidligere fem-kilometersonen for utlendingers adgang til fiske i Finnmark.

Denne ordningen ble i sin tid innført av Statskog for å beskytte fiskevann lenger enn fem kilometer fra riksvei mot overbeskatning fra personer bosatt i utlandet. Men ordningen ble opphevet etter at Statskog overlot forvaltningen til FeFo i 2005.

Resultatet er en markant økning av utlendingers fiske. Samtidig mener FeFo-styret at loven ikke tillater å gjeninnføre 5 km-grensen. I den forbindelse blir det vist til både Finnmarksloven og EØS-avtalen.

– Hva i all verden er det de holder på med? spør Trosten.

– Vikarierende motiver

Han har lagt merke til at det er stor uenighet blant jurister om det medfører riktighet at Finnmarksloven og EØS-avtalen er til hinder for å gjeninnføre fem-kilometersonen.

– Når FeFo velger å stole på de jurister som forsvarer utlendingers fiskerett og ikke på de som er opptatt av å verne lokalbefolkningens rettigheter, så har de vikarierende motiver.

• Les også: Finner to forskjellige konklusjoner i fiskerapport

Som tidligere sametingsrepresentant, har Jánoš Trosten hatt mye befatning med forarbeidene til loven.

– Det er ingenting verken i Finnmarksloven og i forarbeidelsene til loven som tilsier at utlendinger skulle få utvida rettigheter gjennom den nye loven, mener han.

Og legger til:

– Tvert imot er lovens formålsparagraf et juridisk bindende instrument til å sikre finnmarkingens rettstiltilstand og «særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.»

– Frarøver samiske rettigheter

Trosten mener at styrevedtaket er i strid med lovens formålsparagraf.

– FeFo er i ferd med å frarøve samiske rettigheter i et samisk kjerneområde til fordel for utlendinger. Vedtaket er på grensen til hva urfolksintegriteten tåler og kan akseptere, sier Trosten.

Han mener at FeFo-styret opptrer som om samene har underkastet seg EØS-avtalen og godkjent avhending av nedarvede landområder til en europeisk visjon.

– Det har aldri skjedd. Og det er nettopp derfor det heter at «staten Norge er etablert på territoriet til to folk- samer og nordmenn».

– Ført til endret bruk av utmarka

Trosten mener at FeFo styret opptrer også i strid med Finnmarkslovens paragraf 10 som omhandler endret bruk av utmark.

– Når fiskevannene på Finnmarksvidda med et pennestrøk plutselig er blitt åpent for finlendere og alle andre EU-borgere, bør ingen tvile om at dette vil føre til endret bruk av utmarka. Hvorfor i all verden har styret i FeFo ikke tatt hensyn til dette? spør Trosten.

Retningslinjens formål er å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, samt en bærekraftig bruk og forvaltning av dette naturgrunnlaget på samenes egne premisser.

– Selv dette har ikke FeFo-styret maktet å gjennomføre. De har heller ikke overveid ILO-konvensjonen nr 169 om urfolk. Dette er nok et brudd på alminnelig god saksbehanling, mener Trosten.

Bestemmelsen i ILO-konvensjonen gir rett til samer å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Norge har ratifisert konvensjonen allerede i 1990.

Avviser kritikken

Nestlederen i FeFo, Hartvik Hansen, nekter for at de er i ferd med å frata utmarksrettigheter fra samer og andre i Finnmark til fordel for utlendinger.

Han avviser også påstandene om at de opptrer i strid med Finnmarkslovens hovedintensjon, nemlig å forvalte utmarksressursene til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– I et demokratisk land har enhver rett til å hevde det man mener. Også Jánoš Trosten. Men hovedformålet må også ses i sammenheng med lovens paragraf 25, svarer Hansen.

– I henhold til denne paragrafen har alle, også utlendinger, rett til fiske med stang og håndsnøre i vassdrag på Finnmarkseiendommen. Dersom vi hadde innført 5 km-sonen, er jeg sikker på at departementet og Regjeringen ville ha grepet inn og endret vedtaket.

– Hvordan vet du det?

– Departementet har grepet inn i lignende saker andre steder, blant annet ved fiske i Vestre Jakobselv, svarer Hansen.

Forpakterne av elva hadde i 2010 vedtatt å begrense fiske for tilreisende til 18 timer. Etter klage fra Norges Jeger- og fiskerforbund ble vedtaket opphevet av Administrasjons- og kirkedepartementet . Departementet konkluderte med at reguleringen ikke oppfylte vilkåret om at innskrenkinger må skje «av hensynet til ressursen». I denne sammenheng ble det vist til Finnmarkslovens paragraf 27.

– Dette viser at man må trå varsomt dersom man ønsker å nå sine mål. Vi er på rett vei, og jeg har aldeles ikke sviktet mine velgere. Før vi kan ta flere skritt, må loven endres, svarer Hansen.