Høyre: – Vi tvilte oss frem til nei til kommisjon om fornorskningen

– Det er helt greit at forslaget får flertall. Vi var veldig i tvil om hva vi skulle gjøre i denne saken her, sier Erik Skutle, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I går ble det klart at Stortinget kommer til å vedta en granskingskommisjon som vil gjennomgå fornorskningen av samene og kvenene.

Alle partiene på Stortinget, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, støtter forslaget.

– Det var noen gode argumenter for å opprette en slik kommisjon. Og det var flere gode argumenter for å løse de problemene som ble belyst i høringen på andre måter. Så vi tvilte oss frem til å si nei til en kommisjon, forklarer Skutle.

– Vil føre til forventninger om tiltak

NRK har tidligere fortalt om et hemmelig internt notat som avslørte at regjeringen hadde en strategi, og ville unngå gransking.

– Dersom staten nedsetter en kommisjon som dokumenterer fornorskningens konsekvenser, ville da dette føre til forventninger om tiltak, advares det mot i departementskrivet.

Men ansvarlig minister i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Jan Tore Sanner (Høyre), ville da ikke stille til intervju med NRK.

Ministeren anbefales av departementskolleger blant annet å formidle «(...) at departementet er tvilende til at en offentlig undersøkelseskommisjon er den beste løsningen. En kommisjon oppnevnt av Sametinget alene kan være et bedre alternativ.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ville også gi bort sannhetskommisjonen til Sametinget. Samtidig visste Jan Tore Sanners departement at Sametinget sannsynligvis ikke hadde penger til granskingen.

• Les også: Splid om sannhetskommisjon i Høyre

– Mange forskjellige ønsker

Høyre ville heller satse på flere mindre tiltak.

– Vi tror neppe at en kommisjon kan favne over alle de ønskene som er der ute. Da gikk vi heller for at man skulle gjøre en rekke mindre tiltak i stedet for kommisjonen, forklarer Skutle.

I høringsprosessen var det veldig mange forskjellige ønsker på hva en slik kommisjon skal gjøre, forklarer stortingsrepresentanten.

– Noen har ønsket at man skal dokumentere og skrive ned de historiske hendelsene for ettertiden. Andre har for eksempel ønsket et museum, og andre igjen ønsker en instans som gjør at de som blir rammet av fornorskningspolitikken skal kunne fortelle sin historie.

• Les også: Hva skjer etter sannhetskommisjonen?

– Hvis man ønsker at dette skal granskes med historisk perspektiv, så er det best at historikerne gjør det for eksempel på universitet. Og hvis man ønsker et museum så er det best at man arbeider for det.

Men Skutle understreker at en kommisjon vil kunne være en positiv faktor.

– Nå når flertallet på Stortinget går for kommisjonen så skal vi bidra konstruktivt i prosessen som kommer.

• Les også: Ole Henrik Magga til Nordlys: – Ikke behov for sannhetskommisjon

NRK har ikke lyktes med å få en kommentar fra Fremskrittspartiet.

Oppdatert: 15. juni kl 13.