Hopp til innhold

Ole Henrik Magga til Nordlys: – Ikke behov for sannhetskommisjon

Til avisa Nordlys har den første sametingspresidenten, Ole Henrik Magga, sagt at det ikke er behov for egen granskingskommisjon av fornorskningen. – I så fall kan vi like så godt legge ned Sápmi, svarer nåværende president Vibeke Larsen.

Ole Henrik Magga

VIL IKKE HA KOMMISJON: Tidligere sametingspresident, og tidligere leder for FNs permanente forum for urfolks spørsmål mener det ikke er behov for en sannhetskommisjon om fornorskningen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Fornorskningen og dens skader er allerede grundig dokumentert. Samene har fått et vern i grunnloven. Både kongen og kirka har beklaget og sagt at fornorskningen var en gal politikk. Det er nok for meg, det bør være nok for oss, sier Ole Henrik Magga til avisa Nordlys, resten av artikkelen kan leses bak betalingsmuren til avisa.

Magga argumenterer overfor Nordlys for at en gransking av fornorskningen av samene og kvenene i Norge vil være svært ressurskrevende, og at dette er ressurser som bør brukes for å styrke samisk språk og kultur.

Professor Ole Henrik Magga var den første sametingspresidenten, og var også den første lederen for FNs permanente forum for urfolk.

Nåværende sametingspresident ser ikke fremgangen

Nåværende sametingspresident Vibeke Larsen (Šiella) reagerer nærmest med vantro til Maggas uttalelser.

– En sannhetskommisjon vil i alle fall synliggjøre alt mitt folk har måttet gi slipp på, sier Larsen til NRK.

Vibeke Larsen med urfolkskvinner

SAMETINGSPRESIDENT: Nåværende sametingspresident Vibeke Larsen (Šiella) er fullstendig uenig med Magga.

Foto: Mattis Wilhelmsen Sara / NRK

Hun minner om at Sametinget i tre tiår har oppfordret og forventet at samene får de samme rettighetene som nordmenn allerede har.

– Dersom Magga mener at det har gått fort fremover, og at en kommisjon vil bremse farten må æ påminne han om at de økonomiske rammevilkårene for samiske formål har de siste 3–4 årene har hatt en realnedgang på 60–70 millioner, sier Larsen.

Hun mener at med dagens utvikling vil hennes barnebarn måtte se langt etter både samiske læremidler, og samiske museer. Hun påpeker også at det er en lang vei å gå for å få lik behandling i møte med helsetjenestene.

– Vi kan like så godt bare legge ned Sápmi da. Og det verste er at alt er elementære menneskerettigheter som retten til eget språk og kultur, sier sametingspresidenten avslutningsvis.

Stortingshøring om fornorskning

Mandag i forrige uke hadde Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité en åpen høring om behovet for å opprette en sannhets- og forsoningskommisjon om fornorskningen av samene og kvenene i Norge.

29 organisasjoner deltok under høringen, og flere talte for at de ikke følte at det er en ordentlig forsoning mellom den norske stat, samene og kvenene i Norge.

Venstre og Miljøpartiet de Grønne er de to første partiene som gikk ut og støttet SVs forslag om å opprette en sannhets- og forsoningskommisjon.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),