Hopp til innhold

Hva skjer etter sannhetskommisjonen?

Snart skal Stortinget avgjøre om det skal opprettes en sannhetskommisjon som skal granske fornorskningen av samer og kvener, men hva venter politikerne på Sametinget skal skje etter at sannhetskommisjonen har gjort sitt?

Kun Frp sa nei under voteringen om sannhetskommisjon på Sametinget

Flertallet i Sametinget støtter forslaget om å opprette en sannhetskommisjon

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

På Sametingets siste plenum for valgperioden 2013-2017 støttet 36 av Sametingets 38 representanter forslaget om å opprette en sannhetskommisjon som skal granske fornorskningen av samer og kvener i Norge. De som stemte imot dette var Fremskrittspartiets to representanter. Det er Stortinget som til slutt skal bestemme om det skal opprettes en slik kommisjon eller ikke.

I mai 2017 holdt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite en åpen høring om behovet for en sannhetskommisjon om fornorskningen etter forslag fra SVs stortingsrepresentanter. På den åpne høringen deltok det 29 organisasjoner og der var det kun det Norsk-finske forbundet som gikk imot dette forslaget. Fornorskningen av samer og kvener pågikk fra ca. 1850 og i vel 100år.

Hva bør så skje etter at kommisjonen har gjort sitt?

Snart skal politikerne på Stortinget bestemme seg for om det skal opprettes en sannhetskommisjon eller ikke. Flertallet av partiene på Stortinget sier seg enig til forslaget mens FrP er imot. Arbeiderpartiet og Høyre har enda ikke tatt stilling til dette.

Dersom det blir opprettet en sannhetskommisjon om fornorskningen av samer og kvener, så spør vi om hva noen av politikerne på Sametinget egentlig venter seg av en slik kommisjon? I saken, som du finner under, svarer først sametingsrepresentant for partiet Nordkalottfolket og deres presidentkandidat til høstens Sametingsvalg, Toril Bakken Kåven, slik til det som hun venter seg av en sannhetskommisjon:

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK