Hopp til innhold

Blandede reaksjoner fra urfolk etter dronning Elizabeths død

Reaksjonene har vært mange etter dronning Elizabeth II's død. Mange sørger, men ikke alle.

Dronning Elisabeth

Beskjeden om dronning Elizabeth II's død kom torsdag.

Foto: LEON NEAL / Afp

Det britiske samveldet er kjent for å ha vært en av verdens største kolonimakter.

Da dronning Elizabeth II døde torsdag kveld, var reaksjonene mange og sterke.

De største mediehusene valgte å fokusere på det britiske folks sorg. Men det ble også delt kritikk mot dronningen på sosiale medier.

Blandede reaksjoner i Sápmi og Norge

Tuula Sharma Vassvik er en av de som delte kritikk mot dronningen.

Hun har master i urfolksstudier, og har reflektert over hva dronningens død betyr for urfolk i verden.

– Det virker som flere har et veldig koselig forhold til den britiske kongefamilien, og jeg tror folk blir litt blinde på historien deres. Spesielt hvite nordmenn, sier hun.

Tuula Sharma Vassvik.

Tuula Sharma Vassvik er blant de som har delt kritikk mot dronninga.

Foto: Privat

Sharma Vassvik er også podkast-vert for «Vuostildanfearánat – Sámi stories of resistance». Hun blir provosert over at folk ikke reflekterer over den britiske kongefamiliens historie.

– Også tror jeg at kun fordi hun var en kvinne, så ser folk på henne som et forbilde. Jeg delte de tekstene fordi jeg vil at folk skal reflektere mer over hva dronningen faktisk har bidratt til, mener Vassvik

På Instagram og Twitter har flere urfolksaktivister uttrykt sterke meninger om dronningen og hennes virke.

Blant annet har tidligere vinner av Stjernekamp, artist Ella Marie Hætta Isaksen delt en tekst med sine følgere.

Ella Marie Hætta Isaksen la ut en instagramstory etter dronning Elizabeth's død.
På bildet vises en tekst der det står: Today we mourn all the stolen, violated and traumatized lives who were affected during Queen Elizabeth II's reign. Today is a brutal reminder that war criminals will be honored while entire populations and societies bear the battle scars of colonial genocidal violence, invasion, religious persecution, and white supremacy.

Denne teksten ble delt av flere etter dronningens bortgang.

Foto: Skjermdump / riseindigenous / Instagram

Canadas urfolk frykter for fremtiden

Canada er også en del av det britiske samveldet.

I urfolksmiljøet i Canada er reaksjonene blandede og komplekse. Det sier urfolksskribent Rachel Snow.

– Senest i går var jeg i et møte med grasrotfolket og våre eldre. Der ble det uttrykt et ønske om å møte dronningen ansikt til ansikt for å få avtalene våre til å trå i kraft, forteller Snow.

Avtalene det er snakk om, er skrevet mellom dronningen og First Nations i Canada. Innholdet i disse er blant annet rettigheter som urfolket skal ha til land og vann på sine områder.

Les også Klassevenner ble tvunget til å lage graver for skolekameratene

Under minnestundene hadde folk blant annet kranser.

– Dronningen har ikke egentlig gjort noe for å hjelpe urfolket her. De som hadde troa på at avtalene skulle hedres blir nok skuffet over at de ikke fikk muligheten til å snakke med dronningen om det, sier hun.

«Ikke usensitivt, vi dekoloniserer bare sorgen din»

Urfolk i Australia, som også er underlagt det britiske samveldet, har reagert på dronningens bortgang med en blanding av sorg, kritikk og refleksjoner. Det skriver National Indigenous Times (ekstern lenke).

Professor Sandy O'Sullivan, som selv er aborigin, skriver på Twitter at dronningen tvang seg inn i livene til urfolk i Australia.

Hun var ikke en tilskuer til konsekvensene av koloniseringa, hun var en arkitekt bak det.

Prof. Sandy O' Sullivan / Twitter

En annen twitterbruker skriver at «vi er ikke usensitive, vi dekoloniserer sorgen din».

En australsk twitterbruker ved navn Peta MacGillivray skriver: We're not being insensitive, we're decolonizing your grief.
Foto: Skjermdump / Twitter

– Må tåle kritikken

Tuula mener det er viktig at man fokuserer på undertrykkelsen urfolk har opplevd på grunn av britenes kolonisering.

– Det er et tydelig tegn på «white privilege». Man tar liksom ikke koloniserte folk sin historie på alvor, mener hun.

Hun synes ikke det er usensitivt å dele kritikk rett etter at dronningen gikk bort.

– Hun har levd et liv i sus og dus, og har hatt en maktposisjon. Da må man tåle den kritikken. Spesielt fordi det har ført til så mange folk sin lidelse, sier Sharma Vassvik.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK