Hopp til innhold

Hastemøte om togdrap av rein: – Ikke greit at noen dyr blir påkjørt

Samferdselsminister Solvik-Olsen og Sametinget møttes, og statsråden lover å sørge for flere tiltak langs Nordlandsbanen.

mattilsynet reinpåkjørsel

PÅKJØRT AV TOG: I løpet av en drøy uke har Nordlandsbanen krevd livet til 128 reinsdyr. Til sammen er 318 reinsdyr drept langs Nordlandsbanen hittil i 2017.

Foto: OLE-CHRISTIAN OLSEN / NRK

Etter et møte mellom Sametinget og statsråd Ketil Solvik-Olsen kom forsikringen om at det skal bygges gjerde for å forhindre flere reinsdyrstragedier på Nordlandsbanen.

Sametingsrådene Silje Karine Muotka og Berit Marie P.E. Eira ville også forsikre seg om at samferdselsministeren jobber for å få i gang strakstiltak.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen blir filmet av NRK

STATSRÅD: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har ansvar for politikken knyttet til transport av personer og gods, elektronisk kommunikasjon og posttjenester.

Foto: Irjan Balto / NRK

– I utgangspunktet er det ikke greit at noen dyr blir påkjørt i året, men det er alltid en risiko, og vi må sørge for at den risikoen reduseres så mye som mulig, sier Solvik-Olsen.

Samferdselsministeren sier at regjeringen nå sørger for at Bane NOR og reineierne samarbeider om tiltak som kan gjøres umiddelbart.

– Dette skjer mange steder i lander. Det er derfor viktig at vi treffer de ulike næringsorganisasjonene, og at vi har en god dialog med dem igjennom Bane NOR, sier statsråden.

128 reinsdyr drept i løpet av én uke

I løpet av en uke ble 128 reinsdyr gjennom flere dager meid ned av tog på Nordlandsbanen, nesten alle i Vefsn kommune.

Etter reinsdyrstragedien har Bane NOR lovet å bygge reingjerdeden belastede strekningen på Nordlandsbanen på Helgeland. Byggingen starter i juni neste år.

Som strakstiltak har Bane NOR innført saktekjøring med tog i den utsatte strekningen.

Reinsdyrtragedien fikk internasjonal oppmerksomhet og hittil har rundt 100 utenlandske nettaviser skrevet om saken.

Sametinget fornøyd med konstruktivt møte

Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira var fornøyd etter møtet med ministeren.

– Vi fikk gode lovnader, og vi tror på at disse kommer til og gjennomføres, sier hun.

Silje Karine Muotka og Berit Marie P.E. Eira

BA OM AVKLARING: Etter dyretragedien i Nordland hadde sametingsrådene Silje Karine Muotka (NSR) og Berit Marie P.E. Eira (Flyttsamelista) hadde bedt om hastemøte med samferdselsministeren.

Foto: Irjan Balto / NRK

Eira trekker frem at det er bra at gjerdet skal bygges neste år.

– I tillegg er det godt å høre at de skal ha en svært god dialog med reindriftsnæringen i området, samt at saktekjøringen opprettholdes så lenge reinsdyrene er i nærområdet, forteller sametingsråd Eira.

At samferdselsministeren tar saken alvorlig fikk sametingsråd Silje Karine Muotka inntrykk av.

– Han lovte videre samarbeid. Blant annet at vi sammen skal reise langs Nordlandsbanen, der vi skal møte reineierne der. Dette blir rundt nyttår, sier Silje Karine Muotka.

Sametingsrådet er Sametingets regjering, og rådsmedlemmene fungerer i sametingsrådet som ministre gjør for regjeringen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK