Hopp til innhold

Fylkespolitikere imot endringer av kongekrabberegler

– Det er vil være uforsvarlig å endre deltakerkriteriene i krabbefisket allerede ett år etter at ny modell ble innført, og uten noen form for konsekvensanalyse, sier Ap-politiker Sylvi Jane Huseby.

Sylvi Jane Huseby

FASTHOLDER DAGENS PRINSIPP: Ap-politiker, Sylvi Jane Huseby er glad for at flertallet i fylkesutvalget i Finnmark nå ikke vil endre dagens kongekrabberegler.

Foto: Allan Klo, NRK, Fotomontasje av kongekrabbe: Anette Karlsen, Havforskningsinstituttet/NRK / NRK

Fylkespolitikeren fra Hammerfest mener at Fiskeridirektoratet burde ha gjort noen beregninger før de sendte sitt endringsforslag ut på høring.

– Jeg liker ikke å drive politikk på bakgrunn av synsing. Det foreligger ingen konsekvensanalyse verken av dagens regler, eller av de nye endringene som direktoratet har foreslått, forklarer Huseby.

Ap-politikeren frykter for at stadige endringer kan føre til uforutsigbarhet, og kan gjøre det vanskeligere å rekruttere unge folk til fiskerinæringen.

I går fikk hun sammen med KrF flertall i fylkesutvalget i Finnmark mot endringsforslaget.

– Kvotestigen og omsetningskravet bør beholdes slik den er i dag, heter det i vedtaket.

Det er Fiskeridirektoratet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet som har foreslått endringer. Høringsfristen gikk ut i går.

Forslaget har ført til glede og besvær .

Nyordningen var et kompromiss

Endringsforslaget kommer samme år som ny modell ble innført. Ifølge dagens modell kan det gis full krabbekvote kun til fiskere som kan dokumentere at de har solgt annen fisk (torsk, sei osv.) for minst 100.000 kroner i foregående år.

Mange store båteiere ville ha et høyere inntektskrav, mens småbåtfiskere protesterte.

Den nye kvotestigen regnes som et kompromiss mellom Sametinget, Norges Kystfiskarlag og Bivdi som ønsket en lavere grense for hel kvotefaktor.

Men til neste år kan omsetningskravet bli enda strengere, og direktoratet viser til at mange mener at omsetningskravet er altfor lavt. Enkelte mener at det kan være så høyt som 500.000 kroner.

Direktoratet har også bedt innspill på om fartøy fra Vest-Finnmark også skal få adgang til å delta i kvoteregulert område som er øst for Nordkapp.

– Utfordrende sak

Finnmark fylkeskommune anser denne høringen utfordrende å ta stilling til all den tid det ikke er gitt hvordan dette vil slå ut for de ulike delene av fylket.

– Dette er en viktig og prinsipiell sak, og samtidig et politisk dilemma som medfører dragkamp mellom øst- og vestfylket hvor meningene naturligvis er delte, heter det i vedtaket etter forslag fra Ap og KrF.

Også sametingsrådet behandlet saka i går. Heller ikke de ønsker noen endringer i deltakerkriteriene. Sametingsrådet ønsker i det minste en evaluering av hvordan dagens inntektskrav har virket før man vurderer ytterligere endringer. Dette var også forutsetningen da inntektskravet ble vedtatt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK