Slik skal verdiløs kongekrabbe bli til gull

Fisker Jacob West vil kjøpe det som ingen krabbefiskere vil ha – de minste kongekrabbene.

– Planen er å benytte krabbe som veier fra 500 til 800 gram.

Med disse vil han nå forsøke seg på noe som få andre har gjort før ham.

– Ved å fôre opp disse krabbene i lukkede anlegg, kan vi i løpet av ett til to år tredoble vekta på kongekrabben, forklarer West.

Fiskeren har levd et liv på havet, og kjenner mer enn de fleste betydningen av verdiskaping i landets eldste primærnæring.

Fikk forskningsmillioner

Nylig ble prosjektet hans tildelt 6 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Pengene gjør West i stand til å prøve ut ideene i stor skala i Kvalfjorden, like ved hjembygda Forsøl i Hammerfest.

Midlene fra forskningsrådet kommer samtidig som prisnivået på kongekrabbe er høyere enn noensinne.

I november fikk fiskere utbetalt drøye 400 kroner per kilo for den største krabben. Det er rekord – og seks ganger så mye som prisen i 2013.

– Hvor stort er potensialet for langsiktig verdiskaping i dette?

– Det er vanskelig å si. Etter at Canada og Alaska stengte ned fisket etter kongekrabbe, har prisene gått rett til værs. Prisnivået har vært skyhøyt de siste årene.

– Samtidig må vi være forberedt på både opp- og nedturer i tiden som kommer. Det viktigste er å finne det rette miljøet slik at kongekrabben trives og spiser godt, understreker West.

• Les også: Denne krabben gir fiskeren over 1000 kroner

Spesialfôr

Sammen med blant annet matforskningsinstituttet Nofima har han fått utviklet spesialfôr som skal få krabben til å vokse. Seniorforsker Sten Siikavuopio er imponert over prosjektet.

– Dette er en ganske genial idé! Man tar utgangspunkt i den minste kongekrabben som ikke har kommersiell interesse. Ved å mate krabben til den oppnår riktig vekt for eksport, fjerner man et problem. Samtidig konverterer man produktet til høykvalitets krabbekjøtt.

Siikavuopio mener det er som et kinderegg.

– Gjennom denne prosessen kan man utnytte biprodukter fra fiskerinæringen som i dag har liten verdi, understreker han.

De minste krabbene er nemlig en pest og en plage for fiskerne, som får dem i torskegarnene sine, men ikke tjener noe på dem.

Eksplosiv markedsverdi

Markedsverdien på kongekrabbe har skutt fart de siste årene. Fagsjef for industri i Sjømat Norge, Kristin Alnes, understreker at både fiskere og mottaksapparatet i Finnmark kan tilskrives hovedæren for dette.

– Aktørene spiller godt sammen, og landindustrien må beskrives som både innovativ og framoverlent. Man må huske at denne arten i flere år ble sett på som et skadedyr i fjordene i Finnmark, sier hun.

Etterspørselen etter kongekrabbe er størst i Asia, men USA er etter hvert blitt en betydelig aktør i markedet.

– Hvor langt kan dette gå?

– Det som er helt sikkert, er at ingenting vokser inn i himmelen. Dette er en regel som også gjelder kongekrabben. I 2022 er det rundt 1600 tonn som skal fanges, en begrensning i seg selv, sier Alnes.

• Les også: Selger skalldyr til utlandet som aldri før: – Det er et eventyr

Utfordrende marked

Hun understreker at utfordringene med å slippe til i nye markeder er økende.

– Stadig flere land innfører regler som gjør at det er utfordrende å få produktene godkjent. Dette fører til markedshindringer og økte kostnader for den enkelte bedrift, understreker Alnes.

For Jacob West har dette foreløpig ikke så stor betydning. Det vil ta tre til fire år å se hvordan de minste kongekrabbene takler å leve i lukkede anlegg i en liten fjord ved Hammerfest. Inntil videre kan den erfarne fiskeren konsentrere seg med å gjøre noe helt nytt.

– Vi må jo ha det litt artig på våre gamle dager. Kanskje vi kan knekke noen rebuser. Så får vi se, smiler fiskeren.