Vil «sofafiskere» til livs

– For lett tilgang til kongekrabbefiske har ført til lettjente penger for altfor mange som ikke har fiske som heltidsnæring, mener fiskarlagsleder Jens-Einar Bjørkås Johnsen.

Jens-Einar Bjørkås Johnsen foran sin båt.

PRIORITERER AKTIVE FISKERE: – Full kongekrabbekvote må forbeholdes aktive fiskere, mener Jens-Einar Bjørkås Johnsen, leder i Båtsfjord fiskerlag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Disse fiskerne kaller lederen i Båtsfjord fiskarlag for «sofafiskere». Nå vil det lokale fiskarlaget gjøre det vanskeligere for dem å få full krabbekvote som i år har gitt cirka 700.000 kroner i inntekt.

– Det er altfor mange «sofafiskere» i dag, forklarer Bjørkås Johnsen.

– Hva mener du med sofafiskere?

– Det kan være en for eksempel en lærer, politi eller andre med avtalefestet pensjon (AFP) (ekstern lenke), som har kjøpt seg sjark og fylt kravene til å få full kongekrabbekvote, svarer Bjørkås Johnsen.

Han mener at dagens regelverk går utover aktive fiskere, de som har fisket som heltidsyrke.

Vil femdoble aktivetskravet

Trond-Atle Akselsen på kongekrabbefiske i Porsangerfjorden

DAGENS REGLER: Totalt 409 fiskere hadde full kongekrabbekvote per september 2016. Det vil bli adskillig færre dersom aktivitetskravet blir hevet til 500.000 kroner. Kilde: Fiskeridirektoratet.

Foto: Harry Johansen / NRK

For å få full kongekrabbekvote, må man i dag ha en inntekt på minst 100.000 kroner fra annet fiske, for eksempel fra torske- eller seifiske.

– I forrige uke gjorde jeg fire sjøvær med line med min 35 fots store fartøy. Da fisket jeg for 108.000 kroner, helt alene, forklarer lederen i Båtsfjord fiskerlag.

Nå vil det lokale fiskarlaget heve aktivitetskravet til 500.000 kroner slik Fiskarlag Nord har foreslått. Også Fiskeridirektoratet har i et høringsnotat antydet en slik grense.

– Dette må gjøres for å sikre interessene til aktive fiskere, det vil si de som har fiske som heltidsyrke, forklarer Bjørkås Johnsen.

Får motstand

Men ikke alle støtter forslaget.

– Dersom dette blir gjennomført, vil mange bli helt ribba, frykter sjarkfisker Trond-Atle Akselsen fra Børselv.

Trond-Atle Akselsen på kaia i Holmfjord

SKUFFET: Trond-Atle Akselsen er skuffet over sine yrkesbrødre i Båtsfjord.

Foto: Harry Johansen, Govas

Økt aktivitetskrav vil etter hans mening gå mest utover sjøsamiske områder. Vi treffer ham på kaia i Holmfjord i Porsanger kommune.

– Bare fem av disse båtene som er betøyd her, vil kunne klare å oppfylle et aktivitetskrav på 500.000 kroner, forklarer Akselsen.

Dette tror han vil være representativt også for andre sjøsamiske områder.

– Krabben som fremmedart, har ødelagt så mye at det mange steder ikke er grunnlag for samme torskefiske som før. Vi har fått lov til å fiske kongekrabbe som kompensasjon for det vi har tapt som følge av krabbeinvasjonen, svarer Akselsen.

– Jeg har forståelse for at de frykter å miste kongekrabbekvoten sin, svarer Jens-Einar Bjørkås Jensen.

Og legger til:

– Men hvis dem ikke fisker torsk for mer enn 100.000 kroner i året, så har de heller ikke behov for full kongekrabbekvote.

– Går utover rekruttering

Geir Knutsen, ordfører i Båtsfjord

MISTER LIVSGRUNNLAGET: – Mange kan miste livsgrunnlaget sitt dersom aktivitetskravet blir øket til 500.000 kroner, mener ordfører Geir Knutsen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men også i Båtsfjord får han motstand. Flertallet i formannskapet vil nemlig beholde dagens aktivitetskrav på 100.000 kroner.

– Vi mener at et lavt omsetningskrav vil gjøre det lettere for unge fiskere å komme inn i fiskeriene, forklarer Knutsen.

Et høyere aktivitetskrav kan ifølge ham også gå utover Lerøy fiskeindustri i Båtsfjord.
De har kjøpestasjoner i hele Øst-Finnmark.

– Hvis fjordfiskere her ikke får lov til å fiske kongekrabbe, vil kjøpestasjonene ikke kunne levere like mye krabbe som i dag til Lerøy fiskeindustri, forklarer ordfører Geir Knutsen.

Korte nyheter

  • «Samenes Historie»-podkasta cuiggoduvvo

    Jus dáčča dutkit ja historihkkárat muitalit sámi historjjá, lea go dat de muitaluvvon sámi perspektiivvas? Dán háve Ođaspoddas muitalat mo podkásta vuolggahii garra digaštallama Norgga akademihkkáriid gaskka. Guldal Ođaspodda.

    Jus dáčča dutkit ja historihkkárat muitalit sámi historjjá, lea go dat de muitaluvvon sámi perspektiivvas? Dán háve Ođaspoddas muitalat mo podkásta vuolggahii garra digaštallama Norgga akademihkkáriid gaskka.
  • Ságastallan minerálaáššiin

    Sámediggepresideantta čoahkkinastá ihttin iđđes Norgga ealáhusministtarin, Sámedikkis Kárášjogas. Sámediggepresideantta Silje Karine Muotka deaivá ealáhusministara Jan Christian Vestre ja galgaba digaštallat earret eará minerálaealáhusa doaimmain, muhto maid eará ealáhuspolitihkalaš áššit leat ovdan dán deaivvadeamis, čállá Sámediggi.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: JUNE BJORNBACK / JUNE BJORNBACK
  • Riidu boazodutkanbirrasiin

    Debáhtta boazologu birra ja guohtunguorbadančuolmmain Sis-Finnmárkkus lea dagahan garra riidduid dáža dutkanbirrasiin. Olu jagiid lea leamaš dáin dutkanbirrasiin sivahallamat, main lohket statistihkaiguin verrošan dáid boazologu dutkamiin. Norsk institutt for naturforskning (Nina) logut ja dutkan eai leat seamma maid Norsk institutt for naturforskning dutkit almmuhit, ja nu lea guhká leamaš riidu dutkanbirrasiin loguid hárrái. Dás logat ášši

    Reinflokk
    Foto: Kai Erik Bull / NRK