Hopp til innhold

Vil ha omkamp om kongekrabbefiske

– Alle fiskere i Finnmark må få muligheter til å fiske etter kongekrabbe i kvoteregulert område i Øst-Finnmark, mener stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen (H). Ordføreren i Tana og Båtsfjord raser.

Frank Bakke-Jensen

ALLE MÅ SLIPPE TIL: Det er urettferdig overfor andre fiskere, at det er kun fiskere fra Øst-Finnmark som får delta i kommersielt fiske etter krabber i regulert område, mener stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordfører i Tana Frank Martin Ingilæ (Ap) mener at forslaget er i strid med vedtaket som Stortinget fattet for knappe ett år siden.

– Flertallet på Stortinget sa nei til utvidelse den gang, sier Ingilæ

Frank Bakke-Jensen er ikke uenig.

– Det har rent mye vann i havet siden den gang, og det er derfor vi fremmer forslaget på nytt, svarer stortingsrepresentanten fra Båtsfjord.

Han har sammen med Fremskrittspartiets Oskar J. Grimstad fra Møre og Romsdal fremmet et såkalt «dokument 8 forslag». Her ber de regjeringen om å endre vilkårene for å kunne delta i kongekrabbefisket.

I dag er det fritt fiske av kongekrabbe vest for Nordkapp . Øst for Nordkapp er dette regulert med kvotefiske. Her er det imidlertid kun båter registrert i Øst-Finnmark som får delta. Denne ordningen mener Frank Bakke-Jensen er urettferdig.

– Reaksjonene har vært kraftig spesielt fra fiskere i Måsøy, forklarer Bakke-Jensen.

– For å kunne drive med kommersielt fiske i kvoteregulert område, har mange fiskere sett seg tvunget til å ta flyttemelding til Øst-Finnmark, hevder Bakke-Jensen.

– Alle må slippe til

Sammen med FrP-representanten fra Møre og Romsdal, har han derfor fremmet forslag om å endre på vilkårene.

– I så fall vil fartøy fra hele Finnmark slippe til i det kommersielle krabbefisket i regulert område, og ikke bare fartøy fra Øst-Finnmark som nå, forklarer Bakke-Jensen.

Vil øke aktivitetskravet

Regjeringen bes videre presentere en opptrappingsmodell for aktivitetskravet. Denne endringen vil de ha gjeldende fra 2017.

For å kunne få full krabbekvote i dag, må man ha minst 100.000 kroner i inntekt fra annet fiske. Det er denne grensen Høyre og Frp vil øke.

Bakke-Jensen vil ikke si om hvor han mener grensen bør gå.

– Dette må Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet vurdere, og vil være avhengig av hvor stor totalkvoten blir og antall fiskere som vil delta i kongekrabbefisket, forklarer Bakke-Jensen.

I et eget høringsdokument har Fiskeridirektoratet luftet en heving av grensen til 500.000 kroner.

– Flere fiskere i kvoteregulert område betyr mindre kvote per båt. Derfor må aktivitetsgrensen økes, slik at krabbefiske blir forbeholdt de mest aktive fiskere, forklarer Bakken-Jensen.

Ordførere raser

Frank Martin Ingilæ på ordførerkontoret

FORETREKKER DAGENS ORDNING: – Det er ingen grunn til å endre en ordning som har skapt stor optimisme for fjordfiskerne, sier ordfører i Tana Frank Martin Ingilæ.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Forslaget gjør ordførerne i Tana og Båtsfjord rasende.

– Dersom også fiskere fra Vest-Finnmark slipper til i det kvoteregulerte området, samtidig som aktivitetskravet økes, kan det være kroken for mange fiskere i Øst-Finnmark, mener ordfører Geir Knutsen i Båtsfjord.

Han får full støtte fra kollega i Tana.

– Det er spesielt sjøsamiske fiskere og de som fisker med små fartøy som blir skadelidende, frykter Ingilæ.

Dersom flere slipper til det kvoteregulerte området, vil krabbekvotene per fartøy bli reduser, noe som betyr mindre inntekt. Hvis de i tillegg ikke oppnår aktivitetskravet på 500.000, så kan de bli satt på land, mener Ingilæ.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK