Hopp til innhold

– Kommer det 1,5 millioner pukkellaks, er Tanaelva tapt

Hovedslaget mot en ny «russisk invasjon» vil stå i Tana neste sommer. Men hva som vil være den beste forsvarsmuren i kampen mot pukkellaksen, er man ennå ikke enige om.

Politisk rådgiver Maria Varteressian og miljøminister Espen Barth Eide ser på fangstutstyr som er prøvd ut på pukkellaks i Tanaelva. Dan Vidar Rasmus fra Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) forklarer.

MINISTEREN I TANA: Dan Vidar Rasmus (t.h.) forteller om fangstmetode av pukkellaks til klima- og miljøminister Espen Barth Eide og politisk rådgiver Maria Varteressian.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

11.000 fisk hvert eneste døgn i seks uker. Nærmere en halv million russelaks som arten også kalles, i løpet av sommeren.

Anslaget har Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) gjort for 2023. Men den lokale forvalteren frykter en enda større invasjon.

– Hvis det kommer 1,5 millioner pukkellaks, da er Tanaelva tapt, sier TF-direktør Hans Erik Varsi.

Slår dette til, vil den lokale laksestammen til sammenligning bli forsvinnende liten. I 2021 passerte til sammen 26.348 laks fisketelleren, og bare 14.381 året før.

Tana er den viktigste elva for den atlantiske laksen i nord.

Les også Disse ynglene kan bli til millioner av pukkellaks:­ – En mulig katastrofe

PUKKEL-BILDE-1

Direktøren står ansikt til ansikt med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

– Klima- og miljødepartementet har snudd ryggen til Tanavassdraget, smeller det fra Varsi.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (f.v.), politisk rådgiver Maria Varteressian, styreleder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) Benn Larsen og TF-direktør Hans Erik Varsi.

FRYKTER INVASJONEN: Direktør Hans Erik Varsi (t.h.) i samtale med statsråd Espen Barth Eide.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Han mener at de nasjonale myndighetene i Oslo satt stille i båten både i 2019 og 2021 ved oppgangene da.

Pukkellaksen har toårig livssyklus, og går dermed annethvert år opp i elvene for å gyte. Og etter hver gyting tidobles bestanden.

– Men jeg står jo her nå. Jeg hører på dere og alle andre. Og dere kommer med et veldig klart råd, og det er å fiske mer i sjøen. Det er et råd jeg legger vekt på, svarer ministeren.

Les også Pukkellaks-invasjonen: – En diplomatisk skandale mellom Norge og Finland

pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø

– Vi må slippe til i sjøen

Sjølaksefisker Ken Ronny Porsanger møter også statsråden ved bredden av Tanaelva.

– Vi må slippe til i sjøen med nøter som har mindre masker enn en vanlig not. Det ville gjort et stort innhogg i bestanden av russelaks, sier han.

En ny not koster opp mot 60.000 kr, og med tre fiskeplasser i Tanafjorden kan investeringen bli for høy.

– Men det vil bli uaktuelt om jeg ikke vet om jeg får fiske, sier Porsanger.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, sjølaksefisker Ken Ronny Porsanger og politisk rådgiver Maria Varteressian.

SJØLAKSEFISKER: Ken Ronny Porsanger ønsker å fiske mest mulig pukkellaks i Tanafjorden. Han møtte klima- og miljøminister Espen Barth Eide og politisk rådgiver Maria Varteressian.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Denne sommeren er det gjort forsøk i mindre elver i Finnmark hvor blant annet kunstig intelligens og ulike feller er brukt.

Les også Kunstig intelligens skal stoppe pukkellaksen

Fiskefelle mot pukkellaks ettes opp i Storelva i Berlevåg

Klima- og miljøministeren har ansvaret for lakseforvaltningen i Norge. Han ser de spesielle utfordringene med Tana.

– Elva er stor og bred. Det er krevende. Det er et nasjonalt ansvar, og vi ønsker jo å begrense fremmede arter så mye som mulig, fordi fremmede arter ødelegger for de artene vi vil ha, sier han til NRK.

– Lettere å fange i elva

I Tana møter statsråden også ekspertgruppen som er satt sammen for å bekjempe pukkellaksen.

Forsker Gunnbjørn Bremset i Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener fangst i elv er den beste løsningen.

– Vi ser for oss at det er mye enklere å fange opp i vassdraget på fysiske installasjoner. For vi vet jo at pukkellaksen skal opp i vassdragene, og da er det mye lettere å vente til den kommer dit, og fange den i vassdraget, sier Bremset til NRK.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (t.v.) og forsker Gunnbjørn Bremset fra NINA.

HÅP: – Vi tror det er mulig å hindre pukkellaks til å etablere seg i alle norske vassdrag hvis man setter inn store ressurser, sier NINA-forsker Gunnbjørn Bremset (t.h.).

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Nå er ekspertgruppen på befaring i de største elvene som Tana og Alta.

NINA-forskeren sier dette om fiske i sjøen:

– Det er gjort forsøk på fangst med not i både 2019 og 2021, men erfaringene er at det krever enorm innsats og at du ikke klarer å fange all pukkellaksen, sier han.

Selv om det bare er ti måneder til neste pukkellaks-invasjon, er ikke Bremset bekymret.

– Nei, heldigvis er det hurtigarbeidende ekspertgrupper, og den gruppen jeg leder, skal jo levere nå før jul noen konkrete forslag for Tana- og Altaelva. Da har man tilstrekkelig med tid til å få på plass ting til 2023, sier han.

Les også Kamp mot klokka for å hindre millioner av pukkellaks i norske elver

Laksefelle i Vestre Jakobselv

– Tana er viktigst

Ordfører Helga Pedersen (Ap) er glad for at miljøministeren endelig selv kom til Tana.

Hun sier det tidligere er gjort mange feil i lakseforvaltningen, og ikke minst med håndteringen av pukkellaks.

– Miljømyndighetene er altfor sent på banen. Vi er altfor sent ute, og det burde vært satt inn tiltak for lenge siden i Tanavassdraget, sier hun.

At det ikke ble satt i verk tiltak tidligere, får man ikke gjort noe med nå, legger hun til.

– Så nå gjelder det å gjøre det man kan, og få på plass ressurser. Man må ha et spesielt fokus på Tanavassdraget fordi det er den viktigste. Lykkes man ikke her, så lykkes man ikke i det hele tatt, sier Helga Pedersen til NRK.

Les også Klekkesuksess for «klimavinneren»

Rune Muladal

Ministeren: – Er optimist

Ekspertgruppen vil komme med sine forslag mot slutten av året.

Hvilke løsninger det blir for Tanavassdraget er ikke klart ennå, men klima- og miljøministeren er innstilt på å bruke ressurser til dette.

Om det både blir fangst i fjorden og i elva, eller bare i elva, har man ikke tatt stilling til ennå.

Selv om forventes enorme mengder pukkellaks i en av Europas viktigste lakseelver, sier lederen i ekspertgruppa, Eirik Frøisland dette:

– Dette har vi ikke gitt opp. Vi tror vi skal få det til.

Og klima- og miljøminister Espen Barth Eide svarer:

– Nå ble jeg enda mer optimistisk enn det jeg var for en halv time siden. Og det er veldig viktig å ha tro på at dette kan løses, og at man finner de mest effektive løsningene.

Les også Sommerjobb: Stanse neste års miljøkatastrofe

Sommervikarene Linus Riise, Amund Karisari og Simen Stenersen Sundfær har tømt pukkellaks-fella i Karpelva.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK