Hopp til innhold

– Kommer det 1,5 millioner pukkellaks, er Tanaelva tapt

Hovedslaget mot en ny «russisk invasjon» vil stå i Tana neste sommer. Men hva som vil være den beste forsvarsmuren i kampen mot pukkellaksen, er man ennå ikke enige om.

Politisk rådgiver Maria Varteressian og miljøminister Espen Barth Eide ser på fangstutstyr som er prøvd ut på pukkellaks i Tanaelva. Dan Vidar Rasmus fra Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) forklarer.

MINISTEREN I TANA: Dan Vidar Rasmus (t.h.) forteller om fangstmetode av pukkellaks til klima- og miljøminister Espen Barth Eide og politisk rådgiver Maria Varteressian.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

CO₂ i atmosfæren
416 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

11.000 fisk hvert eneste døgn i seks uker. Nærmere en halv million russelaks som arten også kalles, i løpet av sommeren.

Anslaget har Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) gjort for 2023. Men den lokale forvalteren frykter en enda større invasjon.

– Hvis det kommer 1,5 millioner pukkellaks, da er Tanaelva tapt, sier TF-direktør Hans Erik Varsi.

Slår dette til, vil den lokale laksestammen til sammenligning bli forsvinnende liten. I 2021 passerte til sammen 26.348 laks fisketelleren, og bare 14.381 året før.

Tana er den viktigste elva for den atlantiske laksen i nord.

Les også: Disse ynglene kan bli til millioner av pukkellaks:­ – En mulig katastrofe

PUKKEL-BILDE-1
PUKKEL-BILDE-1

Direktøren står ansikt til ansikt med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

– Klima- og miljødepartementet har snudd ryggen til Tanavassdraget, smeller det fra Varsi.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (f.v.), politisk rådgiver Maria Varteressian, styreleder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) Benn Larsen og TF-direktør Hans Erik Varsi.

FRYKTER INVASJONEN: Direktør Hans Erik Varsi (t.h.) i samtale med statsråd Espen Barth Eide.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Han mener at de nasjonale myndighetene i Oslo satt stille i båten både i 2019 og 2021 ved oppgangene da.

Pukkellaksen har toårig livssyklus, og går dermed annethvert år opp i elvene for å gyte. Og etter hver gyting tidobles bestanden.

– Men jeg står jo her nå. Jeg hører på dere og alle andre. Og dere kommer med et veldig klart råd, og det er å fiske mer i sjøen. Det er et råd jeg legger vekt på, svarer ministeren.

Les også: Pukkellaks-invasjonen: – En diplomatisk skandale mellom Norge og Finland

pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø
pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø

– Vi må slippe til i sjøen

Sjølaksefisker Ken Ronny Porsanger møter også statsråden ved bredden av Tanaelva.

– Vi må slippe til i sjøen med nøter som har mindre masker enn en vanlig not. Det ville gjort et stort innhogg i bestanden av russelaks, sier han.

En ny not koster opp mot 60.000 kr, og med tre fiskeplasser i Tanafjorden kan investeringen bli for høy.

– Men det vil bli uaktuelt om jeg ikke vet om jeg får fiske, sier Porsanger.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, sjølaksefisker Ken Ronny Porsanger og politisk rådgiver Maria Varteressian.

SJØLAKSEFISKER: Ken Ronny Porsanger ønsker å fiske mest mulig pukkellaks i Tanafjorden. Han møtte klima- og miljøminister Espen Barth Eide og politisk rådgiver Maria Varteressian.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Denne sommeren er det gjort forsøk i mindre elver i Finnmark hvor blant annet kunstig intelligens og ulike feller er brukt.

Les også: Kunstig intelligens skal stoppe pukkellaksen

Fiskefelle mot pukkellaks ettes opp i Storelva i Berlevåg
Fiskefelle mot pukkellaks ettes opp i Storelva i Berlevåg

Klima- og miljøministeren har ansvaret for lakseforvaltningen i Norge. Han ser de spesielle utfordringene med Tana.

– Elva er stor og bred. Det er krevende. Det er et nasjonalt ansvar, og vi ønsker jo å begrense fremmede arter så mye som mulig, fordi fremmede arter ødelegger for de artene vi vil ha, sier han til NRK.

– Lettere å fange i elva

I Tana møter statsråden også ekspertgruppen som er satt sammen for å bekjempe pukkellaksen.

Forsker Gunnbjørn Bremset i Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener fangst i elv er den beste løsningen.

– Vi ser for oss at det er mye enklere å fange opp i vassdraget på fysiske installasjoner. For vi vet jo at pukkellaksen skal opp i vassdragene, og da er det mye lettere å vente til den kommer dit, og fange den i vassdraget, sier Bremset til NRK.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (t.v.) og forsker Gunnbjørn Bremset fra NINA.

HÅP: – Vi tror det er mulig å hindre pukkellaks til å etablere seg i alle norske vassdrag hvis man setter inn store ressurser, sier NINA-forsker Gunnbjørn Bremset (t.h.).

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Nå er ekspertgruppen på befaring i de største elvene som Tana og Alta.

NINA-forskeren sier dette om fiske i sjøen:

– Det er gjort forsøk på fangst med not i både 2019 og 2021, men erfaringene er at det krever enorm innsats og at du ikke klarer å fange all pukkellaksen, sier han.

Selv om det bare er ti måneder til neste pukkellaks-invasjon, er ikke Bremset bekymret.

– Nei, heldigvis er det hurtigarbeidende ekspertgrupper, og den gruppen jeg leder, skal jo levere nå før jul noen konkrete forslag for Tana- og Altaelva. Da har man tilstrekkelig med tid til å få på plass ting til 2023, sier han.

Les også: Kamp mot klokka for å hindre millioner av pukkellaks i norske elver

Laksefelle i Vestre Jakobselv
Laksefelle i Vestre Jakobselv

– Tana er viktigst

Ordfører Helga Pedersen (Ap) er glad for at miljøministeren endelig selv kom til Tana.

Hun sier det tidligere er gjort mange feil i lakseforvaltningen, og ikke minst med håndteringen av pukkellaks.

– Miljømyndighetene er altfor sent på banen. Vi er altfor sent ute, og det burde vært satt inn tiltak for lenge siden i Tanavassdraget, sier hun.

At det ikke ble satt i verk tiltak tidligere, får man ikke gjort noe med nå, legger hun til.

– Så nå gjelder det å gjøre det man kan, og få på plass ressurser. Man må ha et spesielt fokus på Tanavassdraget fordi det er den viktigste. Lykkes man ikke her, så lykkes man ikke i det hele tatt, sier Helga Pedersen til NRK.

Les også: Klekkesuksess for «klimavinneren»

Rune Muladal
Rune Muladal

Ministeren: – Er optimist

Ekspertgruppen vil komme med sine forslag mot slutten av året.

Hvilke løsninger det blir for Tanavassdraget er ikke klart ennå, men klima- og miljøministeren er innstilt på å bruke ressurser til dette.

Om det både blir fangst i fjorden og i elva, eller bare i elva, har man ikke tatt stilling til ennå.

Selv om forventes enorme mengder pukkellaks i en av Europas viktigste lakseelver, sier lederen i ekspertgruppa, Eirik Frøisland dette:

– Dette har vi ikke gitt opp. Vi tror vi skal få det til.

Og klima- og miljøminister Espen Barth Eide svarer:

– Nå ble jeg enda mer optimistisk enn det jeg var for en halv time siden. Og det er veldig viktig å ha tro på at dette kan løses, og at man finner de mest effektive løsningene.

Les også: Sommerjobb: Stanse neste års miljøkatastrofe

Sommervikarene Linus Riise, Amund Karisari og Simen Stenersen Sundfær har tømt pukkellaks-fella i Karpelva.
Sommervikarene Linus Riise, Amund Karisari og Simen Stenersen Sundfær har tømt pukkellaks-fella i Karpelva.

Korte nyheter

  • Lulesamisk barnehage Viejaga As får tilskudd på 590 000 kroner

    Sametingsrådet bevilget 500 000 kr til den nye lulesamiske barnehagen Viejaga As. Pengene skal brues til å lage ny mulighet for lulesamiske barn til å lære lulesamisk i barnehagen

    I juni mistet 16 lulesamiske barn tilgang samiskspråklig barnehage, da den eneste lulesamiske barnehagen gikk konkurs

    – Det er stort behov for å gjenåpne det lulesamiske barnehagetilbudet. Det er avgjørende for språkets overlevelse i området at barna får tilbud på sitt eget språk, og at de har et barnehagetilbud som er forankret i samisk kultur, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

    Viejaga As har i september fått godkjenning av Hamarøy kommune til åpne ny barnehage på Drag

    Viejaga As får i tillegg 90 0000 kr. Dette er en ordning som er gjort med alle samiske barnehager for organisering av samisk barnehagetilbud bygd på samisk språk og kultur, dette tildeles årlig.

    Lulesamisk senter - Julevsáme guovdásj Árran på Drag i Tysfjorden, Hamarøy
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Nammadan guokte ođđa komissára

    Ánne-Sire Länsman ja Heikki Paltto leaba Suoma stáhtaráđis nammaduvvon Suoma duohtavuođa- ja soabadankommišuvdnii. Soai leaba válljejuvvon guokte komissára sadjái, geat luobaiga kommišuvnna barggus. Kommišuvdnii ohcet maiddái váldočálli ja plánejeddjiid.

    Plánaid mielde álgá kommišuvdna nuortalaččain gulaskuddat jođáneamos lági mielde. Duohtavuođa- ja soabadankommišuvnna bargu galgá leat gárvánan dán jagi loahpas.

    Nu dieđiha Yle Sápmi.

  • Filbmadahkki giitala sámi ovttasbargoguimmiid

    Filbmadahkki Henrik Martin Dahlsbakken lea giitevaš dan veahkis, maid oaččui sámi ovttasbargoguimmiin soaiggusfilmma «Forbannelsen» ráhkadettiin.

    Filmmas lea vuosttaščájálmas odne.

    – Guovllu ja báikkálaš návccat Rossen-guovllus ja sámi biras, leat dahkan árvvolaš barggu. Sii veahkehan sihke gávttiiguin, statisttaiguin ja neavttáriiguin. Máŋga neavttára hállet maid máttasámegiela, čilge Dahlsbakken NRKii.