Hopp til innhold

Pukkellaks-invasjonen: – En diplomatisk skandale mellom Norge og Finland

Frustrerte laksefiskere krever nå at Stortinget gransker hvordan 45.000 pukkellaks i sommer fritt kunne svømme opp Tanavassdraget. Arten er uønsket i norske lakseelver.

pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø

INVASJON: Pukkellaksen som også kalles «russelaks», har i sommer kommet i enorme mengder i elver langs hele kysten.

Foto: Knut Sverre Horn / NRK

– Vi har advart Klima- og miljødepartementet i to år at dette vil skje, sier Rune Aslaksen.

Han sitter i styret i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) og er selv laksefisker.

I mange av elvene i Finnmark fisket lokale foreninger opp tusenvis av pukkellaksen for å hindre at den fikk gyte. Men det skjedde ikke i Tanavassdraget.

Denne sesongen har det heller ikke vært tillatt med noen form for fiske i Tana. Årsaken er den dramatiske situasjonen for atlanterhavslaksen.

TF føler seg overkjørt av både departementet og Miljødirektoratet i kampen mot pukkellaksen.

– Allerede i 2019 begynte vi å søke om tillatelse til utfisking, og det samme gjorde vi i år. Men vi fikk både avslag fra departementet og Miljødirektoratet, forteller Aslaksen.

Rune Aslaksen

SKANDALE: Rune Aslaksen representerer garnfiskerne i Tanaelva, og sitter også i styret i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Diplomatisk skandale

Etter flere søknadsrunder ga Miljødirektoratet tillatelse til seks fiskestengsler i det totalt 1200 km lange vassdraget (hovedelva og sideelver).

Tall fra TF viser at disse stengslene fanget 2200 pukkellaks gjennom sommeren.

Estimater som er gjort, viser at om lag 45.000 pukkellaks har gått forbi en tellestasjon om lag sju mil fra munningen. Trolig har titusenvis av pukkellaks fått gyte lenger ned i elva.

Begrunnelsen fra direktoratet mot et større uttak av pukkellaksen var hensynet til den atlantiske laksen. Og ettersom Tana er en grenseelv, må det også tas hensyn til Finland.

«Fra finsk side var man bekymret for bifangst av atlantisk laks, og Finland har som kjent ikke gått aktivt inn i utfisket i år», skrev Miljødirektoratet til TF i august i år.

Klima- og miljødepartementet viser også til at det ikke lyktes å etablere et samarbeid med finske myndigheter.

Rune Aslaksen i TF sier konsekvensene av dette er alvorlige.

– Det vil si at man har en diplomatisk skandale. Dette gjør at vi har et vassdrag full av pukkellaks som det ikke har vært uttak på. Da legger man skylda på finlenderne fordi det ikke er uttak, sier han til NRK.

– Like lett som for Taliban

Også på finsk side av Tanadalen er fiskerne fortvilte. Her skyter de mot Helsinki.

– Finske myndigheter har overhodet ikke brydd seg om pukkellaksen, sier Ilmari Tapiola til NRK.

Ilmari Tapiola

MÅ GJØRE NOE SELV: Ilmari Tapiola bor på finsk side av Tanadalen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han sammenligner det som har skjedd i Tanaelva, med Talibans enkle seier i Afghanistan.

– Den kunne svømme helt fritt uten motstand, omtrent like lett som Taliban tok Kabul, sier han.

Han mener lokalbefolkningen selv må ta grep ved neste store pukkellaks-invasjon som kommer om to år.

– Uansett hva sentrale myndigheter i Finland og Norge måtte mene så er vi nødt til å ta ut pukkellaksen, sier han.

NRK har ikke lykkes å få kommentar fra finske myndigheter.

Ministeren: – Tåler ikke utfisking

TF ber nå Stortinget granske både Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets håndtering av pukkellaks-invasjonen i Tanavassdraget.

– Det er uforståelig hvorfor myndighetene ikke utarbeidet plan for uttak av pukkellaks i Tanaelva verken i 2019 eller i 2021. Dette til tross for at de visste om innsiget av pukkellaks ville øke sterkt. Denne lemfeldige forvaltningen er til skade for den atlantiske laksen i Tanavassdraget, sier TF.

Sveinung Rotevatn med laksefangsten sin

LAKS: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fikk laks på kroken i sommer.

Foto: Oddmund Haugen / NRK

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) svarer i en e-post til NRK at han deler TFs dype bekymring for tanalaksen.

Han forklarer at tiltakene som ble gjort i Tanaelva i år, har vært av begrenset omfang.

– Årsaken til dette er at den opprinnelige laksebestanden i elva ikke vil tåle utfiskingen i det omfanget som det er behov for, skriver statsråden.

Rotevatn viser til at laksebestandene er i en svært vanskelig situasjon.

– Innsiget av laks som kommer tilbake til elva for å gyte, har blitt kraftig redusert de siste årene. Det er ikke lenger et høstbart overskudd i vassdraget. Ved et stort uttak av pukkellaks vil det også være stor risiko for bifangst av atlantisk laks. Dette vil kunne være alvorlig for tanalaksen, skriver den avtroppende statsråden til NRK.

Korte nyheter

  • Stor interesse for veiutbygging

    Statens vegvesen skal bygge 2,2 kilometer ny vei på E6 mellom Olderfjord og Lakselv i Finnmark.

    Dagens bru over Vuolmmašjohka er ifølge Statens vegvesen smal og i dårlig forfatning. Brua ligger i bunnen av en bakke, med en skarp sving mot sør.

    – Ved å bygge ny bru og oppgradere og bygge ny tilstøtende vei, blir det både bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på E6 langs Porsangerfjorden, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

    Oppgradering og nybygging av veg – 2,25 kilometer

    En ny bru over Vuolmmašjohka skal være 86 meter lang over tre spenn. I tillegg skal to avkjørsler utbedres, mens tre avkjørsler stenges. Krysset til kommunal vei skal også flyttes ogtilI tillegg til bygging av ny vei, skal det også ryddes opp i terrenget etter den gamle veilinja.

    Den gamle brua og deler av gammel vei skal fjernes.

    Totalt er det ti entreprenører som har lagt inn anbud. Billigst er Alta-firmaet HAK Entreprenør AS med et anbud på 83.351.850 kroner.

    – Nå skal vi foreta en tilbudsevaluering og kontrollregne på tilbudene. Vi tar sikte på å undertegne kontrakt i løpet av januar. I beste fall kan arbeidet på veien starte opp i februar neste år, sier byggeleder Juho Sirjola i Statens vegvesen i en pressemelding.

    Det er forventet at byggingen vil ta om lag 20 måneder.

  • Eurohpá Uniovdna ođđa láhka eastada vuvddii duššadeami

    Eurohpá Uniovdna lea odne soahpan lágas mii gieldá fitnodagaid vuovdimis buktagiid, mat ovddidit vuvddiid duššadeami. Bálbmaolju, gáffe ja šibitbiergu leat buktagat maidda masa dát sáhttá váikkuhit. Láhka gáibida fitnodagaid duođaštit, ovddiditgo sin buktagat vuvddiid duššadeami. Go láhka váldo atnui, de fitnodagain lea guokte jagi áigi vuogáiduvvat dasa.

  • Russland vil innføre rubler i Kherson

    De russiske okkupasjonsmyndighetene i ukrainske Kherson vil innføre rubler som valuta i regionen.

    Fra 1. januar vil ikke lenger den ukrainske valutaen hryvnja bli godkjent, kunngjorde den Moskva-innsatte guvernøren Vladimir Saldo i en video på Telegram tirsdag.

    Han viste til hryvnjaens nedgang på grunn av Ukrainas økonomiske problemer som grunn for avgjørelsen, og sa at valutaen er i ferd med å «bli til papir».

    I Kherson er regionhovedstaden med samme navn og flere andre landsbyer igjen under ukrainsk kontroll. Mesteparten av regionen blir imidlertid stadig kontrollert av russiske styrker.

    Valutaavgjørelsen, som første ble kunngjort i oktober, er et ledd i Russlands forsøkte annektering av regionen.

    Ukrainske hryvnja har mistet rundt 50 prosent av verdien mot dollaren siden krigen brøt ut. Rubelen har vært offisiell valuta i regionene Luhansk og Donetsk, som også er blitt erklært annektert, i en stund allerede. (NTB)