Hopp til innhold

Pukkellaks-invasjonen: – En diplomatisk skandale mellom Norge og Finland

Frustrerte laksefiskere krever nå at Stortinget gransker hvordan 45.000 pukkellaks i sommer fritt kunne svømme opp Tanavassdraget. Arten er uønsket i norske lakseelver.

pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø

INVASJON: Pukkellaksen som også kalles «russelaks», har i sommer kommet i enorme mengder i elver langs hele kysten.

Foto: Knut Sverre Horn / NRK

– Vi har advart Klima- og miljødepartementet i to år at dette vil skje, sier Rune Aslaksen.

Han sitter i styret i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) og er selv laksefisker.

I mange av elvene i Finnmark fisket lokale foreninger opp tusenvis av pukkellaksen for å hindre at den fikk gyte. Men det skjedde ikke i Tanavassdraget.

Denne sesongen har det heller ikke vært tillatt med noen form for fiske i Tana. Årsaken er den dramatiske situasjonen for atlanterhavslaksen.

TF føler seg overkjørt av både departementet og Miljødirektoratet i kampen mot pukkellaksen.

– Allerede i 2019 begynte vi å søke om tillatelse til utfisking, og det samme gjorde vi i år. Men vi fikk både avslag fra departementet og Miljødirektoratet, forteller Aslaksen.

Rune Aslaksen

SKANDALE: Rune Aslaksen representerer garnfiskerne i Tanaelva, og sitter også i styret i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Diplomatisk skandale

Etter flere søknadsrunder ga Miljødirektoratet tillatelse til seks fiskestengsler i det totalt 1200 km lange vassdraget (hovedelva og sideelver).

Tall fra TF viser at disse stengslene fanget 2200 pukkellaks gjennom sommeren.

Estimater som er gjort, viser at om lag 45.000 pukkellaks har gått forbi en tellestasjon om lag sju mil fra munningen. Trolig har titusenvis av pukkellaks fått gyte lenger ned i elva.

Begrunnelsen fra direktoratet mot et større uttak av pukkellaksen var hensynet til den atlantiske laksen. Og ettersom Tana er en grenseelv, må det også tas hensyn til Finland.

«Fra finsk side var man bekymret for bifangst av atlantisk laks, og Finland har som kjent ikke gått aktivt inn i utfisket i år», skrev Miljødirektoratet til TF i august i år.

Klima- og miljødepartementet viser også til at det ikke lyktes å etablere et samarbeid med finske myndigheter.

Rune Aslaksen i TF sier konsekvensene av dette er alvorlige.

– Det vil si at man har en diplomatisk skandale. Dette gjør at vi har et vassdrag full av pukkellaks som det ikke har vært uttak på. Da legger man skylda på finlenderne fordi det ikke er uttak, sier han til NRK.

– Like lett som for Taliban

Også på finsk side av Tanadalen er fiskerne fortvilte. Her skyter de mot Helsinki.

– Finske myndigheter har overhodet ikke brydd seg om pukkellaksen, sier Ilmari Tapiola til NRK.

Ilmari Tapiola

MÅ GJØRE NOE SELV: Ilmari Tapiola bor på finsk side av Tanadalen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han sammenligner det som har skjedd i Tanaelva, med Talibans enkle seier i Afghanistan.

– Den kunne svømme helt fritt uten motstand, omtrent like lett som Taliban tok Kabul, sier han.

Han mener lokalbefolkningen selv må ta grep ved neste store pukkellaks-invasjon som kommer om to år.

– Uansett hva sentrale myndigheter i Finland og Norge måtte mene så er vi nødt til å ta ut pukkellaksen, sier han.

NRK har ikke lykkes å få kommentar fra finske myndigheter.

Ministeren: – Tåler ikke utfisking

TF ber nå Stortinget granske både Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets håndtering av pukkellaks-invasjonen i Tanavassdraget.

– Det er uforståelig hvorfor myndighetene ikke utarbeidet plan for uttak av pukkellaks i Tanaelva verken i 2019 eller i 2021. Dette til tross for at de visste om innsiget av pukkellaks ville øke sterkt. Denne lemfeldige forvaltningen er til skade for den atlantiske laksen i Tanavassdraget, sier TF.

Sveinung Rotevatn med laksefangsten sin

LAKS: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fikk laks på kroken i sommer.

Foto: Oddmund Haugen / NRK

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) svarer i en e-post til NRK at han deler TFs dype bekymring for tanalaksen.

Han forklarer at tiltakene som ble gjort i Tanaelva i år, har vært av begrenset omfang.

– Årsaken til dette er at den opprinnelige laksebestanden i elva ikke vil tåle utfiskingen i det omfanget som det er behov for, skriver statsråden.

Rotevatn viser til at laksebestandene er i en svært vanskelig situasjon.

– Innsiget av laks som kommer tilbake til elva for å gyte, har blitt kraftig redusert de siste årene. Det er ikke lenger et høstbart overskudd i vassdraget. Ved et stort uttak av pukkellaks vil det også være stor risiko for bifangst av atlantisk laks. Dette vil kunne være alvorlig for tanalaksen, skriver den avtroppende statsråden til NRK.

Korte nyheter

  • Samisk Hus Tromsø ble åpnet med joik

    Loga sámegillii

    Den samiske joikeren Sara Marielle Gaup Beaska fikk den store æren å åpne Samisk Hus Tromsø med joik.

    Hun fremførte tre joiker, blant annet «Romssa suolu (Tromsøya)» av Ande Somby og Gaup Beaska sin egen kjente joik «Gulahallat eatnamiin.»

    I sin prolog tok gratulerte forfatteren og journalisten John Gustavsen alle samene i Tromsø med sitt nye møtested.

    Samtidig brukte han anledningen til å ta et oppgjør med den stygge måten reineier Per Kitti på Kvaløya er blitt behandlet av myndighetene.

    Aksjeselskapet Samisk Hus Tromsø ble offisielt stiftet 15. februar 2023. Eiere er Tromsø kommune, Sametinget og Troms fylkeskommune.

    Sara Marielle Gaup Beaska
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Romssa Sámi Viessu rahppui luđiin

    Les på norsk

    Sápmelaš juoigi Sara Marielle Gaup Beaska oaččui dan stuorra gudni rahpat Romssa Sámi Viesu luđiin.

    Son juoiggai golbma luođi, earret eará Ande Somby bidjan luođi «Romssa suolu» ja Gaup Beaska dovddus luođi «Gulahallat eatnamiin.»

    Prologastis lihkuhii girječálli ja journalista John Gustavsen Romssa sápmelaččaid ođđa deaivvadanbáikkiin.

    Seammás son geavahii maid liibba cuiggodit eiseválddiid dan fasttes vuogis mo Sállira boazosápmelaš Per Kitti lea gieđahallon.

    Romssa Sámi Viesu vuođđudus ásahuvvui virggálaččat guovvamánu 15. beaivve jagis 2023. Oamasteaddjit leat Romssa gielda, Sámediggi ja Romssa fylkkagielda.

    Sara Marielle Gaup Beaska
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Samiske dramatikere debuterer ved Det Norske Teatret

    Fire samiske dramatikerer debuterer med nye tekster under Heddadagene på Det Norske Teatret lørdag kl. 13.00.

    Manusprosjketet, «Sápmi muitala/forteller», ble satt i gang for et par år siden, og er et samarbeidsprosjekt mellom Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš og Litteraturens hus.

    Sarakka Gaup, Anne Berit Anti, Ole Henrik Lifjell og Terje Andre Wollmann, skal i år presentere sine nyskrevne tekster.

    Prosjektets hovedmål var å utvikle ny samisk dramatikk, som skal gi nye blikk fra Sápmi.

    Heddadagene er Norges største teaterfestival og samler hele teater-Norge i juni hvert år.

    Fire samiske dramatikere debuterer med sine nyskrevne tekster under heddadagene.
    Foto: Heddadagene/Det Norske Teatret