Kamp mot klokka for å hindre millioner av pukkellaks i norske elver

Den uønskede pukkellaksen kommer fra Russland og invaderte Finnmarks elver i titusenvis i fjor. Arten kommer annethvert år, så dette har vært en rolig sommer.

Men neste sommer kan det smelle for alvor.

– Vi har en formidabel oppgave foran oss for å stille forberedt til neste år. Det er ingen tvil om at vi jobber under et sterkt tidspress, sier Eirik Frøiland. Han er fiskeforvalter og leder Miljødirektoratets nasjonale kompetansegruppe for pukkellaks.

I første omgang blir innsatsen konsentrert om Øst-Finnmark, der problemet har vært størst. Denne uka kunne Frøiland vise fram en ny laksefelle som er satt opp i Vestre Jakobselv i Vadsø.

– Det er en håndfull elver som har uttesting nå. Vi har satt oss en milepæl med å få dekket som et minimum elevene mellom Grense Jakobselv og Tana. Så får vi se hvor langt budsjettene rekker. Vi ser at behovene er til stede også lenger vest, sier Frøiland.

Mangler feller for store elver

Det er en grunn til at første fase ikke inkluderer den mektige – og svært viktige – Tanaelva: Ingen har funnet en løsning som passer.

– Jo større elva er, jo større er utfordringen. Den fella vi har her i Vestre Jakobselv, har sine begrensninger. Ifølge rådene vi har fått, vil den ikke fungere i en så stor elv som Tana, sier Frøiland.

En egen gruppe har fått i oppdrag å finne feller som fungerer for de største elvene, som Tanaelva og Altaelva, kanskje også Reisaelva og Målselva. Rapporten deres skal komme i høst. Så langt er Frøiland optimist.

– Jeg tror det vil være mulig å finne løsninger også for elver som er så store som Tana. Vi vet at det er fangstanlegg i større elver i for eksempel Russland.

Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker i Troms og Finnmark mener de ligger «rimelig godt an» i jobben med å teste ut laksefeller.

– Men det er jo en kamp mot klokka, for vi ser at mengden av pukkellaks øker voldsomt. Derfor er den viktig, den jobben som nå skal gjøres.

Automatisk

Fellene som nå settes ut, er basert på at all fisken blir fanget – og at pukkellaksen sorteres ut manuelt.

I Berlevåg har den lokale fiskerforeningen fått hjelp av Huawei til å skille ut pukkellaksen automatisk ved hjelp av kameraer og avansert automatikk. Frøiland mener man ikke er helt i mål med denne teknologien ennå, men har håp om at den kan bli nyttig.

Krever folk på skift

Inntil videre venter en formidabel jobb på de lokale elveforpakterne. Medlemmer og frivillige turister tok kampen mot pukkellaksen i Vestre Jakobselv på dugnad i fjor. Det går ikke ett år til, fastslår May-Britt Dervo, nestleder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskerforening.

Sist kom det minst 10.000 pukkellaks i elva hennes. Neste år kan det bli langt over ti ganger så mye.

– Med det estimatet som er foretatt, så vil det ikke være mulig å gjennomføre røkting av fella på dugnad. Plutselig står vi her med 15.000 pukkellaks, sier Dervo.

– Vi er nødt til å ansette folk som jobber på skift, og vi er nødt til å få en god infrastruktur på land som gjør at vi blir kvitt fisken fortløpende.

Dervo mener staten må betale, og statsforvalter Aspaker er på glid.

– Vi vet at i fjor brukte folk ferien sin og nærmest all fritid. Sånn kan det ikke fortsette. Skal vi sette opp feller, må vi også finne penger til å røkte fellene, sier Aspaker til NRK.

Ikke utrydde, men begrense

Pukkellaksen er mye mindre trofast mot sin barndoms elv enn det atlanterhavslaksen er. Derfor vil den komme til Norge så lenge det er store bestander i Russland.

– Vi har ikke et mål om å utrydde pukkellaksen, men å begrense den såpass at det ikke gir vesentlige konsekvenser for økologi og vannkvalitet i de norske elvene, sier Frøiland.

Kampen som nå står i Øst-Finnmark, kan ha betydning langt ut over Norges grenser.

– I store elver som Tana kan det være snakk om millioner av pukkellaks hvis det slippes helt fritt. Det vil da spre seg videre i Norge og potensielt mange land i Europa, sier Frøiland.

– Vi har et ansvar for å prøve å hindre at det skjer, så ikke Norge blir et brohode for invasjon videre i andre land.

Kan bli en ressurs

I fjor sommer ble det aller meste av pukkellaksen dumpet. Noe gikk til hundefôr, og fint lite til menneskemat.

Målet er å utnytte ressursen bedre.

– Vi hører jo om lokale fiskekjøpere her i Finnmark som er interessert. Nå er det om å gjøre å finne måter å ivareta den laksen man henter ut av fella for å bevare kvaliteten, slik at den kan bli en matressurs. Her er det absolutt muligheter, sier Elisabeth Vik Aspaker.

Kjøttkvaliteten taper seg kort tid etter at fisken kommer opp i elva. Men hunnlaksene er fortsatt en ressurs: Rogna er godt råstoff for kaviar.