Sommerjobb: Stanse neste års miljøkatastrofe

I dag var det kun sjørøye og villaks i fiskefella nært russergrensa, men til neste år forventes det store mengder pukkellaks.

Fisken som er satt ut på Kolahalvøya har blitt en alvorlig trussel mot de naturlige fiskestammene og økologien i elvene i Finnmark.

Sør-Varanger kommune har for første gang engasjert ungdommer i sommerjobb for å teste ut den såkalte «pukkellaks-fella» i Karpelva.

Amund Karisari er en av ungdommene, og han mener det er helt nødvendig å forberede seg på neste års invasjon.

– For man kan jo tenke seg at det her vil gå opp en par tusen fisk i løpet av neste år. Da må man jo kunne begrense det litt sånn at ikke de andre fiskebestandene dør ut.

I fjor høst var det rundt 100.000 pukkellaks som gytte i Finnmarks mange elver. Det tallet forventes å bli tidoblet i 2023.

Pukkellaksen råtner faktisk levende og dør i elvene etter at den har gytt. Før den har gytt kan den imidlertid fiskes og spises.

Forberedelser

Sør-Varanger jeger- og fiskerforening har fått over 260.000 kroner fra flere aktører til forprosjektet.

I tillegg har kommunen satt av 200.000 kroner for å gi ungdommer mellom 16 og 18 år sommerjobber via foreninga.

11. juli ble det satt opp ei ny fiskefelle i Karpelva. Fella går tvers over elva og fanger kun fisk med litt størrelse.

Den kan minne litt om et orgel på toppen fordi stengene følger elvebunnen. Fiskene svømmer langs kanten til de finner åpningen som fører dem inn i fella.

Avstanden mellom stengene slipper forbi rusk og småfisk, slik at det ikke bygges opp til en demning.

– Det er også sånn som er viktig å få testet ut. At fella tåler forskjellig vannstander, sier Øystein Hansen, prosjektleder i Sør-Varanger jeger- og fiskerforening.

Og det er en av oppgavene til ungdommene i sommer å sjekke om fella fungerer. De skal også sørge for at det er nok utstyr som vadebukser og håver til neste år.

I tillegg til å slippe fisken regelmessig ut av fella rydder ungdommene stier og har forskjellige maleprosjekter i kommunen.

Fortsatt mange ubesvarte spørsmål

Men sommerjobben er ikke kun ute. Ungdommene har også fått faglig innputt på Norges institutt for bioøkonomi.

– Russelaks-problemet kommer sikkert til å være et problem, så det er jo veldig god kunnskap man kan få ut av det her da, sier Linus Riise.

Pukkellaksen er en av de mest tallrike laksebestandene i verden. Den kom til Norge på slutten av 50-tallet.

– Det at de dør er jo en ting, men hva skjer ellers da med gyteplasser, med områdene i elva når du får så store forandringer som en pukkellaks vil påføre miljøet i hver enkelt elv?

Det er spørsmål forsker Paul Eric Aspholm ved NIBIO fortsatt ikke har svaret på.

Noe av det som har overrasket Aspholm mest er hvor mye pukkellaksen graver i elvebunnen.

Et eksempel er fra Grense Jakobselv. Der gravde 50 pukkellaks opp omkring 30 kvadratmeter av elvebunnen på en natt. Det var cirka 25–30 centimeter dypt, forteller han.

– Det betyr at matforhold, konkurranse, men også ikke minst bakterier og andre sykdommer i elvene vil forandre seg.

Kultur og miljødepartementet har i år bevilget litt over 15 millioner kroner for å forberede neste års pukkellaks-invasjon.

– Disse pengene skal først og fremst gå til innkjøp, montering og røkting av flyteristfeller i prioriterte vassdrag i Øst-Finnmark, skriver statssekretær Aleksander Øren Heen i Klima- og miljødepartementet i en e-post til NRK.

Matfisk i havet og plage i elva

Ungdommen har heller ikke en løsning på problemet, men Amund Karisari, Linus Riise og Simen Stenersen Sundfær ser frem til å lære mer om livet i elvene.

– Jeg mener det er jo en ressurs når vi tar den før den kommer opp i elva, så er det jo en fin matfisk, men samtidig så vil vi jo prøve å bevare de bestandene vi har fra før av her, sier Simen Stenersen Sundfær.

– Hvordan vi skal gjøre det, får vi nå se.