Hopp til innhold

Kong Haralds nyttårstale varmer og gir håp til reineierne på Fosen

Kongen nevner ikke Fosendommen direkte. Reineierne føler likevel at majesteten støtter deres sak.

Maja Kristine Jåma

GLAD FOR KONGELIG STØTTE: Reineier og sametingsråd, Maja Kristine Jåma (NSR), er takknemlig for at kongen i sin nyttårstale gjør ære på den kunnskapen urfolk besitter.

Foto: Elli-Jonna Irmelin Jannok-Joma / Privat

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det kongen sa i sin tale har med mange urfolkssaker å gjøre. Mange urfolk lever tett opp til naturen. Det gir dem en spesiell kunnskap og evne til å leve i samspill med naturen. Det kan ha med Fosen-saken å gjøre. Det kan også kobles til klimakrisen, sier Maja Kristine Jåma.

28-åringen har i 15 år kjempet mot vindindustrien på Fosen. Hun er bekymret for at hennes kultur og levebrød skal forsvinne.

Maja Kristine Jåma

Maja Kristine Jåma på sitt kontor i Snåsa.

Foto: Elli-Jonna Irmelin Jannok-Joma / Privat

Det er denne delen av talen som varmer mest:

Kong Haralds nyttårstale 2021

FREMHEVER URFOLKS KUNNSKAP: Kong Harald mener at storsamfunn og urfolk har et felles mål om å forvalte verdens ressurser for fremtidige generasjoner.

Foto: Lise Åserud / NTB

«Urfolkene har gjennom tusener av år vært avhengig av samspillet med naturen og alt levende for selv å overleve. De eier verdifull kunnskap, som er av betydning for oss alle.

Storsamfunn og urfolk verden over er tjent med å lytte til hverandre og samarbeide for å ivareta det som må være et felles mål: Å forvalte jordens ressurser på en måte som gjør at også generasjonene etter oss kan leve gode liv.»

– Jeg er enig med det kongen sier. Jeg syns det er kloke ord, sier Jåma.

Ugyldig godkjenning

11. oktober 2021 slo Høyesterett enstemmig fast at godkjenningen av vindkraftverkene i Roan og Storheia er ugyldig.

Tillatelsen Olje- og energidepartementet ga i 2013 krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Sissel Stormo Holtan

GLAD FOR KONGELIG STØTTE: Reineier Sissel Stormo Holtan.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Reineiernes krav etter dommen er sterk og klar. Dette må få konsekvenser for 151 ulovlig bygde vindturbiner, mener reineierne på Fosen.

– Alt som er ulovlig bygget, må fjernes. Det vil si vindturbiner, veier, kraftlinjer og annen infrastruktur, sier reineier Sissel Stormo Holtan (39).

Jåma er enig.

– Hver dag som går uten at noe blir gjort fortsetter bruddene på menneskerettighetene på Fosen, påpeker Jåma.

– Prøver ikke å sette dommen tilside

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) fikk denne vanskelige saken på sitt bord rett etter at hun overtok statsrådsposten.

Marte Mjøs Persen

BESØKTE FOSEN: Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har besøkt Fosen og snakket med alle parter i saken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rett før jul kom et brev fra Mjøs Persen til partene i saken. Der sier hun at det vil ta tid å vurdere om vindkraftverkene kan bli stående eller ikke.

Advokat Andreas Brønner

REAGERER: Advokat Andreas Brønner reagerer på at OED vil overprøve en dom i Høyesterett.

Foto: Erik Lieungh

Andreas Brønner representerer sør-gruppen i Fosen reinbeitedistrikt. Han reagerer på OEDs fremgangsmåte.

– Departementet har nå besluttet at det skal gjennomføres en langvarig prosess hvor de skal vurdere de samme konsekvensene som Høyesterett allerede har vurdert. Departementet legger med andre ord opp til at de selv skal overprøve Høyesteretts dom, påpeker Brønner.

OED varsler at de vil gjennomføre en prosess som vil ta noe tid. De ønsker å se på alle sider ved Fosendommen.

Statssekretær Amund Vik (Ap)

OVERPRØVER IKKE HØYESTERETT: Statssekretær Amund Vik.

Foto: Olje- og energidepartementet

– Dette handler ikke om at staten prøver å sette til side en dom fra Høyesterett. Selv om Høyesterett har vurdert at tillatelsene som er gitt på Fosen er ugyldige, har de ikke tatt stilling til hva som nå skal skje med de to vindkraftverkene, skriver statssekretær Amund Vik (Ap).

De skal nå finne ut om hva som skal skje.

– Dommen innebærer ikke at konsesjonene til vindkraftverkene har falt bort og endringer i konsesjonene forutsetter nye forvaltningsvedtak, hevder Vik.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK