Hopp til innhold

Så samiske barn bli slått og lugget – advarer mot senskader av fornorskningen

Helsearbeider Johanne Ellingsen delte smerten som sitter igjen etter at hun som barn så samiske elever bli fysisk og psykisk trakassert.

Johanne Ellingsen

FØLELSESLADD INNLEGG: Den erfarne helsearbeider, Johanne Ellingsen, holdt et følelsesladd innlegg om ettervirkningene av fornorskningen på sitt eget hjemsted.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Folk i vårt område sliter spesielt med senvirkninger etter fornorskningen. De ble fratatt sitt språk, måtte i årevis skjule seg for å snakke samisk, tvangsflyttet til plasser der de ikke passet inn. Og de ble sett på som merkelig og fremmede.

Slik innledet representant i Hamarøy kommunestyre, Johanne Ellingsen (Sp), sitt sterke innlegg før jul.

Ellingsen tok ordet under debatten om utfordringene innen helse i den nye kommunen, og hvilke behov det er for å tilpasse helsetjenester for den samiske befolkningen.

Ellingsen presenterte historier fra sitt eget hjemsted Drag.

Årtier lang fornorskning

Den erfarne helsearbeideren, som også er politiker, føler at hun har et ansvar å fortelle hvorfor hun tenker slik som hun gjør. Og da særlig om saker som handler om hvilke helsetjenester den samiske kommunen bør prioritere.

Etter sammenslåingen mellom Hamarøy og halve Tysfjord kommuner blir den nye kommunen definert som en samisk kommune.

Ellingsen trakk fram den historien som samer i det lulesamiske området har kjent og følt i årtier gjennom en hard fornorskning, og de senere årene gjennom overgrepssakene som har vært avdekket.

– I kjølvannet av dette kan vi høre utsagn som at det er deres egen skyld. De vil ikke fortelle. De vil holde hemmelig. De bare syter og klager. De skal ha erstatning. Og de bare krever og krever. Og nå drar de samekortet.

Johanne Ellingsen (Sp) ga representantene i kommunestyret i Hamarøy en historietime om fornorskning.

Lydhøre representanter i kommunestyret i Hamarøy lyttet til sterke historier fra Johanne Ellingsen.

Foto: Skjermklipp / Hamarøy kommune

– Man gjorde det for å håne dem

Johanne Ellingsen gikk på skole på Drag i daværende Tysfjord kommune på 50- og 60-tallet. Hun var vitne til at elever som ikke kunne norsk ble både slått og lugget, slitt i ørene, ropt og skreket til på grunn av sitt opphav.

– Den mest utbredte metoden var å vise frem arbeid som de samiske elevene hadde gjort, og som de andre elevene hadde gjort mye bedre. Man gjorde det for å håne dem.

– De overlevde ved å klynge seg sammen i skolegården.

Ellingsen forteller om samiske elever som fikk kjenne holdningene til enkelte lærere på skolen.

– De samiske elevene ble mer systematisk utsatt gjennom skoletiden, i tillegg til å bli fratatt undervisning, og helt oversett. Det var ingen som forsvarte disse elevene, sier Ellingsen.

Hun vet at de overlevde ved å klynge seg sammen i skolegården. De fortalte hverandre på samisk hva som hadde skjedd, og hvordan de hadde det, for deretter å bli kalt for de verste ting av andre elever.

Skolevold (ill.)

ILLUSTRASJONSBILDE: Dette er en illustrasjonsbilde som viser et eksempel på hva de samiske elevene opplevde under fornorskningsperioden, ifølge kommunestyrerepresentant Johanne Ellngsen (Sp) i Hamarøy.

Foto: NRK, Anne H. Røstad

Hjerteskjærende erfaring

I sitt voksne liv flyttet Ellingsen ut av kommunen, og etter noen tiår vendte hun tilbake til Drag der hun etter hvert traff flere av dem hun hadde gått på skole sammen med. Mange hadde utviklet alvorlige psykiske lidelser. Enkelte hadde også utviklet rusmisbruk.

– Noen fortalte om overgrep fra myndighetspersoner. Andre var selv blitt overgripere. Det er det som kalles arvesynd. Det er alt dette som vi har med oss, generasjon etter generasjon. Og det er det som aldri har vært tatt på alvor.

For den over 70-årige erfarne helsearbeideren og lokalpolitikeren har kampen for likeverd vært det hardeste. I sitt følelsesladde innlegg kom Ellingen inn på hvorfor mange sliter med manglende god helse.

De siste årene av sitt lange, yrkesaktive liv var hun i jobb som sykepleier i gamle Hamarøy kommune.

– Jeg vet at samiske pasienter har fått for dårlig tilbud, også der. Nesten daglig, i en periode, så jeg en dement pasient stå foran speilet og snakke samisk til sitt speilbilde. Det var hjerteskjærende at vi ikke kunne hjelpe.

Hør Johanne Ellingsen sitt innlegg på Youtube her.

– Må bli en tankevekker

Stortinget har opprettet en kommisjon for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. Høgskolelektor Liv Inger Somby er medlem av kommisjonen.

Hun kan ikke understreke nok viktigheten av et slikt innlegg. Somby mener det er en sterk historie som kommer fram her, og sier det er viktig at slike historier blir fortalt, også under budsjettmøter og andre kommunale møter.

Liv Inger Somby

Liv Inger Somby tror slike historier som ble presentert under kommunestyremøtet i Hamarøy er viktige å lytte til.

Foto: Laila Lanes / NRK

Somby kaller Ellingsens innlegg for en historietime, en sterk opplevelse som også må bli en tankevekker, også for lokale politikere.

– Slike personlige historier er viktige for sannhets- og forsoningskommisjonen, og jeg anbefaler og anmoder lokale politikere og byråkrater til å reflektere over samfunnet som de skal styre. De har et ansvar for å gi et godt tilbud til samisktalende også.

– Man skal lytte til de som har lang erfaring, og de som har kjent både smerten og kampen for å hjelpe sine egne og andre – og ta både avstand og lærdom av uretten som er blitt begått, sier Somby.

Hamarøy-ordfører Britt Kristoffersen (Sp), som selv var på kommunestyremøtet, har fått forelagt Ellingsens uttalelser, men har foreløpig ikke kommentert saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK