Så samiske barn bli slått og lugget – advarer mot senskader av fornorskningen

Helsearbeider Johanne Ellingsen delte smerten som sitter igjen etter at hun som barn så samiske elever bli fysisk og psykisk trakassert.

Johanne Ellingsen

FØLELSESLADD INNLEGG: Den erfarne helsearbeider, Johanne Ellingsen, holdt et følelsesladd innlegg om ettervirkningene av fornorskningen på sitt eget hjemsted.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Folk i vårt område sliter spesielt med senvirkninger etter fornorskningen. De ble fratatt sitt språk, måtte i årevis skjule seg for å snakke samisk, tvangsflyttet til plasser der de ikke passet inn. Og de ble sett på som merkelig og fremmede.

Slik innledet representant i Hamarøy kommunestyre, Johanne Ellingsen (Sp), sitt sterke innlegg før jul.

Ellingsen tok ordet under debatten om utfordringene innen helse i den nye kommunen, og hvilke behov det er for å tilpasse helsetjenester for den samiske befolkningen.

Ellingsen presenterte historier fra sitt eget hjemsted Drag.

Årtier lang fornorskning

Den erfarne helsearbeideren, som også er politiker, føler at hun har et ansvar å fortelle hvorfor hun tenker slik som hun gjør. Og da særlig om saker som handler om hvilke helsetjenester den samiske kommunen bør prioritere.

Etter sammenslåingen mellom Hamarøy og halve Tysfjord kommuner blir den nye kommunen definert som en samisk kommune.

Ellingsen trakk fram den historien som samer i det lulesamiske området har kjent og følt i årtier gjennom en hard fornorskning, og de senere årene gjennom overgrepssakene som har vært avdekket.

– I kjølvannet av dette kan vi høre utsagn som at det er deres egen skyld. De vil ikke fortelle. De vil holde hemmelig. De bare syter og klager. De skal ha erstatning. Og de bare krever og krever. Og nå drar de samekortet.

Johanne Ellingsen (Sp) ga representantene i kommunestyret i Hamarøy en historietime om fornorskning.

Lydhøre representanter i kommunestyret i Hamarøy lyttet til sterke historier fra Johanne Ellingsen.

Foto: Skjermklipp / Hamarøy kommune

– Man gjorde det for å håne dem

Johanne Ellingsen gikk på skole på Drag i daværende Tysfjord kommune på 50- og 60-tallet. Hun var vitne til at elever som ikke kunne norsk ble både slått og lugget, slitt i ørene, ropt og skreket til på grunn av sitt opphav.

– Den mest utbredte metoden var å vise frem arbeid som de samiske elevene hadde gjort, og som de andre elevene hadde gjort mye bedre. Man gjorde det for å håne dem.

– De overlevde ved å klynge seg sammen i skolegården.

Ellingsen forteller om samiske elever som fikk kjenne holdningene til enkelte lærere på skolen.

– De samiske elevene ble mer systematisk utsatt gjennom skoletiden, i tillegg til å bli fratatt undervisning, og helt oversett. Det var ingen som forsvarte disse elevene, sier Ellingsen.

Hun vet at de overlevde ved å klynge seg sammen i skolegården. De fortalte hverandre på samisk hva som hadde skjedd, og hvordan de hadde det, for deretter å bli kalt for de verste ting av andre elever.

Skolevold (ill.)

ILLUSTRASJONSBILDE: Dette er en illustrasjonsbilde som viser et eksempel på hva de samiske elevene opplevde under fornorskningsperioden, ifølge kommunestyrerepresentant Johanne Ellngsen (Sp) i Hamarøy.

Foto: NRK, Anne H. Røstad

Hjerteskjærende erfaring

I sitt voksne liv flyttet Ellingsen ut av kommunen, og etter noen tiår vendte hun tilbake til Drag der hun etter hvert traff flere av dem hun hadde gått på skole sammen med. Mange hadde utviklet alvorlige psykiske lidelser. Enkelte hadde også utviklet rusmisbruk.

– Noen fortalte om overgrep fra myndighetspersoner. Andre var selv blitt overgripere. Det er det som kalles arvesynd. Det er alt dette som vi har med oss, generasjon etter generasjon. Og det er det som aldri har vært tatt på alvor.

For den over 70-årige erfarne helsearbeideren og lokalpolitikeren har kampen for likeverd vært det hardeste. I sitt følelsesladde innlegg kom Ellingen inn på hvorfor mange sliter med manglende god helse.

De siste årene av sitt lange, yrkesaktive liv var hun i jobb som sykepleier i gamle Hamarøy kommune.

– Jeg vet at samiske pasienter har fått for dårlig tilbud, også der. Nesten daglig, i en periode, så jeg en dement pasient stå foran speilet og snakke samisk til sitt speilbilde. Det var hjerteskjærende at vi ikke kunne hjelpe.

Hør Johanne Ellingsen sitt innlegg på Youtube her.

– Må bli en tankevekker

Stortinget har opprettet en kommisjon for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. Høgskolelektor Liv Inger Somby er medlem av kommisjonen.

Hun kan ikke understreke nok viktigheten av et slikt innlegg. Somby mener det er en sterk historie som kommer fram her, og sier det er viktig at slike historier blir fortalt, også under budsjettmøter og andre kommunale møter.

Liv Inger Somby

Liv Inger Somby tror slike historier som ble presentert under kommunestyremøtet i Hamarøy er viktige å lytte til.

Foto: Laila Lanes / NRK

Somby kaller Ellingsens innlegg for en historietime, en sterk opplevelse som også må bli en tankevekker, også for lokale politikere.

– Slike personlige historier er viktige for sannhets- og forsoningskommisjonen, og jeg anbefaler og anmoder lokale politikere og byråkrater til å reflektere over samfunnet som de skal styre. De har et ansvar for å gi et godt tilbud til samisktalende også.

– Man skal lytte til de som har lang erfaring, og de som har kjent både smerten og kampen for å hjelpe sine egne og andre – og ta både avstand og lærdom av uretten som er blitt begått, sier Somby.

Hamarøy-ordfører Britt Kristoffersen (Sp), som selv var på kommunestyremøtet, har fått forelagt Ellingsens uttalelser, men har foreløpig ikke kommentert saken.