Hopp til innhold

– Næringslivets stebarn

Forsker ved Universitetet i Tromsø slakter statens slakteplan.

Reineier Jovsset Ante I. Sara

Reineier Jovsset Ante I. Sara (20), er i ferd med å bygge opp flokken sin. Han kommer til å bli behandlet på lik linje med de i reindrifta som ikke har fulgt statens retningslinjer.

Foto: Liv Inger Somby

– For meg ser det hele meget underlig ut, at man skjærer alle over en kam. Det virker som en kollektiv avstraffelse, sier sosialantropolog og samfunnsforsker Ivar Bjørklund ved Universitetet i Tromsø.

Ivar Bjørklund

Sosialantropolog og samfunnsforsker Ivar Bjørklund mener at de redelige blir taperne.

Foto: Tromsø Museum


Forskeren er opprømt over måten staten går frem for å få ned reintallet. 12 store reinbeitedistrikter har fått beskjed om at de skal redusere reintallet med mellom 30 og 49 prosent. 38.000 reinsdyr må slaktes.

I dag behandler Reindriftsstyret pålegget om reduksjon av reintallet i Finnmark. Det betyr at 126 siidaandelshavere snart for vite hvor mye de må redusere.

Skiller ikke klinten fra hveten

Men Stortinget skiller ikke mellom reineiere som har fulgt statens tidligere reintallreguleringer, og de som ikke har fulgt de. De skiller ikke mellom nyoppstartede som akkurat er i gang med å bygge flokken sin, og de som har de største flokkene.

– Hvorfor tror du at så få politikere og jurister har gått ut for å støtte de reindriftsutøverne som har fulgt alle retningslinjene?

– Reindrifta er blitt stebarnet som ingen bryr seg om i norsk næringsliv. Sånn som situasjonen er nu er det etablert en enighet innenfor det politiske system. At det er altfor mye rein. Og da må vi bare skjære ned. Det er ingen som vil ta den politiske belastningen, med å gå inn å nyansere dette problemet, forteller Ivar Bjørklund.

– Reindriftas ansvar

Leder i Reindriftsstyret Inge Ryan mener at reineierne hadde mulighet til å rydde opp selv. Siden de ikke har klart det, så blir tvangstiltak satt inn.

– Årsaken til at vi har satt felles reduksjonskrav for hvert distrikt, er fordi de innad i reinbeitedistriktene ikke har klart å bli enige. Så da må Reindriftsstyret fatte vedtak, sier Ryan.

Inge Ryan

Leder i Reindriftstyret Inge Ryan mener reindrifta må ta ansvaret for hvem som må redusere innad i distriktene.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX


– Synes du en slik fellesredusering er urettferdig overfor dem som har fulgt alle retningslinjer de siste tre årene?

– Reindrifta i de ulike distriktene må selv ta et ansvar. Det er de som har best oversikt. De må gå sammen så de får en mest mulig rettferdig fordeling mellom driftsenhetene, mener lederen i Reindriftsstyret.

– Total mangel på forutsigbarhet

Ivar Bjørklund synes det er for lettvint av Reindriftsstyret å kun skylde på reindrifta.

– Realiteten er at det er ingen næring i Norges land som har vært utsatt for så mye eksperimentering som det reindrifta har opplevd de siste tjue årene.

– En næring er avhengig av forutsigbarhet. I reindriftsnæringa har det vært total mangel på forutsigbarhet. Der har de hatt eksperimenter med nye lover og reguleringer fra år til år, avslutter den oppgitte forskeren.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK