Hopp til innhold

Reduserer reintallet

På grunn av de siste årenes lave slaktevekt har myndighetene bestemt å redusere reintallet i landet. Noen distrikt må finne seg i en redusering på opptil 40%.

–Uakseptabelt! mener NRL-leder Nils Henrik Sara.

Rein i gjerde utenfor slakteri

Dette skal det nå bli mindre av. Reindriftsstyret har bestemt for å redusere det voksende reintallet i landet.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg er forferdet! Det virker ikke som om de bryr seg om kunnskapen reindriftsutøverne selv sitter med etter mange års driftserfaring, og tar ikke hensyn til deres meninger, sier NRL-lederen Nils Henrik Sara.

Les også: Fastsatt reintall i 40 distrikt

Det er reindriftsstyret som fastsetter den øvrige grensen for antall rein per distrikt. Reindistriktene skal selv komme med forslag for hva de mener er bærekraftig, men den endelige avgjørelsen er det reindriftsstyret som skal ta.

Nå har visse distrikt fått beskjed om å redusere flokkene med opptil 40 %. Dette vekker harme. De offentlige tallene for samtlige distrikt offentliggjøres for allmennheten 1. desember.

–De setter ned reintallet med 40% av det hva reindriftsutøverne selv mener beiteområdene tåler. Det sier seg selv at det er et kraftig overtramp, og er rett og slett respektløst.

Slaktevekten skal opp

Nestleder i reindriftsstyret, Berit Oskal Eira, avviser NRL-lederens påstand.

Berit Oskal Eira

Nestleder i Reindriftsstyret Berit Oskal Eira.

Foto: Privat

–Jeg ser ikke på det som respektløst å fastsette det vi mener er et bærekraftig tall. Vi har lagt de siste årenes lave slaktevekt til grunn i vår vurdering, samt beitearealet og produksjon. Målet er å få opp reinens vekt til et akseptabelt nivå, og da må reinen få større beiteområde, sier Berit Oskal Eira.

For rundt et år siden stormet det kraftig rundt næringen. Høy reintetthet og mye snø og is førte til låste beiteområder, og magre dyr.

De siste offentlige tallene fra 2008/2009 viser at gjennomsnitts slaktekalven som burde hatt en vekt på 17-19 kg veide bare 16,4 kg i Vest-Finnmark i . I Øst-Finnmark var den akkurat innenfor grensa, med 17,4 kg.

Vektutviklingen på rein i Finnmark

Område

Reintype

1998/99

2002/03

2007/08

2008/09

Øst-Finnmark

Varit

27.1

32.0

28.1

27.1

 

Aldu/rotnu

28.3

30.4

29.0

28.4

 

Miessi

17.1

21.1

19.2

17.4

 

 

 

 

 

 

Vest-Finnmark

Varit

22.6

28.4

25.3

23.9

 

Aldu/rotnu

25.5

29.8

26.6

26.2

 

Miessi

15.4

20.4

17.2

16.4

Kilde: Ressursregnskap for reindriftsnæringen

Nils Henrik Sara

NRL-leder er ikke fornøyd med de nye reintallene.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Som reindriftsutøvere er det vårt ansvar å tilpasse antall rein etter beiteforholdene. Det er en vurdering vi gjør hele tiden, med tanke på værforhold og årstider. Men den reduseringen de nå har bestemt seg for, er så ille at flere vurderer å gå rettens vei.

Forberedt på reaksjoner

Nestleder Berit Oskal Eira viser likevel forståelse for frustrasjonen NRL-leder Sara uttrykker.

–Det er klart jeg skjønner det kan bli vanskelig for de som må redusere reintallet kraftig. For de som i verste fall ser seg nødt til å legge ned driften, jobber vi med å finne en løsning til. Det kan være snakk om en sluttpakke som inneholder bl.a hjelp til å finne nytt arbeid. Og skulle det vise seg at reintallet er for lavt om tre år, vil vi ta grep for å få det opp igjen, avslutter Oskal Eira.

Guldal jearhallama NBR-jođiheddjiin. Ášši doaimmahii Simmona Máhtte.

Guldal jearhallama NBR-jođiheddjiin ja Boazudoallostivrra nubbinjođiheddjiin. Ášši doaimmaheigga Simmona Máhtte ja Marja-Elina B. Varsi

BOAZULOGUT

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.