Flyktet fra Russland til Norge: – Blir sett på som fiender

– Det var vanskelig å dra fra hjemmet mitt, kanskje for alltid.

Det sier Aleksandr Slupachik til NRK.

Han er mot Russlands krigføring i Ukraina. Slupachik har tidligere fortalt NRK at han følte seg i livsfare i Russland.

Derfor valgte han å komme til Norge.

Før ham hadde Andrei Danilov dratt fra hjemlandet og kommet til Norge av liknende årsaker.

– Det var en vanskelig avgjørelse, men jeg visste at det var det eneste riktige valget for at jeg og mine nærmeste skal være trygge, sier Danilov med bristende stemme.

Danilov og Slupachik besøkte den samiske festivalen Riddu Riđđu i lag med Andrei Zhvavyi og snakker med NRK der.

Alle tre har flyktet fra Russland av forskjellige grunner. Uttalelser mot krigen, frykt for å bli vervet og frykt for livet er fellesnevnere.

Sju skal være drept i krigen

Ifølge Danilov har syv unge, samiske menn blitt drept i krigen til nå.

– Det er veldig tungt for det samiske samfunnet i Russland, sier han.

Ifølge ham, viser det at det ikke er trygt for samer i Russland.

– Men vi visste at mobiliseringen kunne brukes mot oss, og at det var en sjanse for at vi kunne bli sendt ut til krig fordi vi er samiske aktivister, sier Danilov.

300.000 russiske menn ble beordret til krigen i slutten av september i fjor.

Mobilisering Danilov snakker om, førte til at flere russiske menn kom til Norge i frykt for å bli sendt til krigen i Ukraina.

– Det er vårt eget moralske valg å dra fra Russland. Vi vil ikke bli krigsforbrytere dersom vi blir sendt ut i krig, understreker han.

– Falske historier i vestlig media

Når NRK tar kontakt med den russiske ambassaden i Norge, er svaret at de ikke vil svare på spørsmålene våre.

– Fører Russland statistikk over hvor russerne som blir drept i Ukraina kommer fra?

– Har ambassaden mulighet til å gi NRK tall på hvor mange fra Lovozero som er drept i krigen i Ukraina?

– De russiske flyktningene påstår at deres liv var i fare i Russland fordi de var kritiske til krigen. Er det farlig å være kritisk til krigen i Russland?

Svaret kom i form av en kort e-post.

– Dessverre kopierer disse spørsmålene falske historier i vestlig media, derfor ser vi ingen poeng i å delta i diskusjonen, skriver den russiske ambassaden til NRK.

Ikke enkelt i Norge

Samtlige av de tre mennene bor nå på asylmottak i Norge. Der bor de med flere ukrainere, noe som byr på utfordringer.

– Da vi rømte fra Russland, ble vi sett på som fiender der. Når vi er på asylmottak i Norge, blir vi sett på som fiender her, sier Aleksandr Slupachik.

De understreker at de ikke har noe imot ukrainere, tvert imot. De vil at krigen skal ta slutt.

– Det er tøft. Ukrainere som jeg tidligere hadde snakket med på mottaket, sluttet å snakke til meg etter Bucha-massakren, hvor mange ukrainere ble drept, sier Danilov.

Les også: 300 begravet i massegraver utenfor Kyiv

Andrei Zhvavyi forteller at han er glad for å være trygg i Norge, men at hverdagen ikke er enkel.

– Det er minimalt med ressurser å leve på. 3000 kroner i måneden, og jeg kan ikke engang kjøpe meg telefonabonnement fordi jeg ikke har de nødvendige id-papirene, sier Andrei Zhvavyi.

De mener alle at asylsøknaden tar for lang tid å behandle.

– De er ikke flyktninger

– Vi kan ikke behandle disse sakene på samme måte som andre som søker asyl. Det er fordi de er i Sápmi, deres hjem. De er ikke flyktninger på samme måte som andre.

Det sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

– Det skjærer i hjertet å høre om samer som blir drept i krigen. Jeg tenker på deres nærmeste, og hele det samiske samfunnet i Russland, sier Muotka.

Hun mener det må gå an å ta imot samer som vil dra fra Russland til samiske områder i Norge.

– Det er ikke mange samer i Russland. Jeg mener at de som vil komme hit må få muligheten til det. Det må være en praktisk og effektiv løsning for det. Dette har jeg bedt om direkte fra regjeringa, blant annet i form av et formelt brev.

Les også: Ber om at samer fra Russland skal få komme til Norge

– Ingen forenkling for samiske søkere

NRK tar kontakt med Justisdepartementet som blant annet har ansvar for utlendingsmyndigheten,

De mener det allerede er enkelt å søke asyl i Norge i dag, og svarer i en e-post til NRK at det ikke er behov for å lage en egen ordning for russiske samer:

– Kan være krevende

Fungerende direktør for mottak og retur i Utlendingsdirektoratet, Knut Berntsen, sier til NRK at det ikke er uhørt at folk fra Russland og Ukraina bor sammen på asylmottak.

Ifølge Berntsen bor det i dag 10.000 mennesker i mottak i Norge. Uønskede hendelser og konflikter kan oppstå.

– UDI har ikke kjennskap til voldshendelser mellom russere og ukrainere på asylmottak, som vi er kjent med har bakgrunn i krigen mellom Russland og Ukraina, sier Berntsen i en e-post til NRK.

– Så lenge det har vært asylmottak i Norge har det vært slik at personer fra ulike land og folkegrupper, som er i konflikt, har bodd på samme mottak. Vår erfaring er at det ikke har medført mye uro eller resultert i mange uønskede hendelser, selv om det til tider kan være krevende for mottaksansatte å håndtere i hverdagen på mottakene, forteller han.

Den fungerende direktøren forteller at store mengder søknader fører til at man ikke kan forvente raskt svar på søknaden.

– Vi kan ikke si med sikkerhet hvor lang tid det tar før en asylsøknad tas til behandling. Dette fordi det er mange som venter på svar, og fordi det er individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Blant de som har ventet lenge er det de sårbare gruppene som nå prioriteres, som er barnefamilier og enslige mindreårige, sier han.

Berntsen sier at praksisen for russere som søker beskyttelse på grunn militærtjeneste eller mobilisering ennå ikke er helt avklart.

– Disse utgjør en stor andel av søknadene fra russiske borgere. De som har søkt beskyttelse på grunn av militærtjeneste eller frykt for mobilisering må være forberedt på lang ventetid, sier han.