Hopp til innhold

Hadde ikke regnskap - fikk likevel penger fra Sametinget

96.295 kroner ble utbetalt til lista Samer bosatt i Sør-Norge. Nå skal Sametinget vurdere om dette skjedde i strid med regelverket.

Marie Therese Nordsletta Aslaksen og Jarle Jonassen

Marie Therese Nordsletta Aslaksen (Samer bosatt i Sør-Norge) og Jarle Jonassen (NSR) sitter begge i Sametingets møtelederskap; henholdsvis som nestleder og leder.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Jørn Are Gaski

Jørn Are Gaski (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samer bosatt i Sør-Norge er en av listene som ikke leverte inn regnskap for bruken av tilskuddet det fikk for 2009 , innen fristen som var 1. april 2010. Dermed fikk ikke Sametingets revisor mulighet til å revidere det.

I regelverket heter det blant annet at manglende regnskapsrapportering kan føre til at tilskuddet for påfølgende år ikke blir utbetalt eller at det kan avkortes.

Selv om det ikke forelå et revisorgodkjent regnskap, utbetalte likevel Sametinget hele tilskuddet for 2010 til Samer bosatt i Sør-Norge. Dette skjedde i løpet av oktober i fjor. 96.295 kroner gikk inn på kontoen til lista.

– Må vurdere 2011-tilskuddet

Slik svarer møteleder Jarle Jonassen (NSR) på spørsmålet om hvorfor tilskuddet ble betalt.

– Vi hadde jo på mange måter et håp om at dokumentasjonen kom.

Jørn Are Gaski (Ap) er medlem av møtelederskapet. Han mener det var en bommert av Sametinget å utbetale hele tilskudd til Samer bosatt i Sør-Norge.

– Hvis hele beløpet allerede er utbetalt, så har toget gått. Dette viser at vi ikke har gode nok rutiner for behandlingen av tilskuddene. Det er ingen urimelig tanke å vurdere avkorting av tilskuddet for 2011, men det får vi diskutere når vi skal behandle dette, sier Gaski til NRK.

Fra og med 2010 ble kravene til de politiske gruppene endret. Blant annet måtte de være registrert i Brønnøysundregistrene. I tillegg måtte gruppene opprette egen bankkonto.

Både Jonassen og Gaski mener det er grunn til å behandle forholdet i møtelederskapet.

– Regelverket gir en mulighet for reaksjon i forhold til grupper som fortsatt er representert på Sametinget, sier Jarle Jonassen til NRK.

Det er møtelederskapet som har ansvaret for blant annet tilskudd til de politiske gruppene.

Frykter ikke avkorting

Jonassen sier møtelederskapet ikke har diskutert problemstillingen i forhold til Samer bosatt i Sør-Norge.

– Det regelverket vi har, vil bli brukt i vurderingen av Samer bosatt i Sør-Norge. Fristen for å søke om utbetaling for 2011 er 1. februar. I løpet av februar-mars vil pengene til de politiske gruppene utbetales, og i forbindelse med det må vi ta stilling til Samer bosatt i Sør-Norge, sier Jonassen.

Johan Mikkel Sara

Johan Mikkel Sara.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samer bosatt i Sør-Norge ble etablert av Johan Mikkel Sara foran valget i 2001. Sara var visepresident i perioden 2005-2007 mens Aili Keskitalo var president. I perioden 1997-2001 representerte han Arbeiderpartiet.

Foran siste sametingsvalg var Marie Therese Nordsletta Aslaksen listas toppkandidat, og ble valgt inn på Sametinget. Hun representerte Arbeiderpartiet i forrige periode.

Hun frykter ikke at Sametingets møtelederskap, hvor hun selv også sitter, verken vil avkorte eller holde tilbake tilskuddet for 2011.

– Nå er vi en helt ny liste. Vi er blitt registrert i Brønnøysundregistrene i 2010, og har også vårt eget styre. Det er ikke det samme partiet nå som det var i 2009; det er noe nytt som er kommet etter valget, forklarer Marie Therese Nordsletta Aslaksen.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.