Hopp til innhold

Sara dømt i lagmannsretten

Lagmannsretten skjerpet dommen i ankesaken mot Johan Mikkel Mikkelsen Sara.

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara

Tidligere visepresident ved Sametinget Johan Mikkel M. Sara ble dømt i lagmannsretten for bedrageri. (Bildet er fra en annen anledning.)

Foto: Eilif Aslaksen

Tidligere Sametingsrepresentant, Johan Mikkel Mikkelsen Sara, ble dømt til en strengere straff i ankesaken i lagmannsretten, enn i tingretten.

Han dømmes for bedrageri, jamfør straffelovens paragraf 270, til 24 dagers betinget fengsel, altså at han ikke trenger å sone, i tillegg til en bot på 8.000 kroner, som han kan velge å sone med 20 dager i fengsel i stedet. Prøvetiden er på to år.

I tillegg dømmes han til å betale 43 106,25 kroner til Sametinget, samt saksomkostninger på kroner 3000.

Strengere enn tingrettens dom

Dermed er dommen strengere enn i tingretten. Det som kommer i tillegg fra dommen fra Indre Finnmark tingrett, er boten på 8000 kroner og 1000 kroner mer i saksomkostninger.

Saken gikk i Hålogaland lagmannsrett torsdag 30. mai.

Reiseregninger

Tiltalen mot Sara dreier seg om reiseregninger som han uberettiget har fått dekket av Sametinget da han var representant der.

Sara representerte partiet Samer bosatt i Sør-Norge i perioden de aktuelle reiseregningene er fra. Siden oppstarten av Sametinget i 1989 har han vært representant i det samepolitiske organet, frem til 2009. Han var visepresident på Sametinget fra 2005 til 2007. Reiseregningene sendte han i 2008 og 2009.

Han jobbet da for SAS, og benyttet seg av billige ansattebilleter, som han i reiseregningene oppførte som priser han ifølge seg selv fant på internett for samme flyreise, og skrev at han kjørte bil.

Føler det har vært en heksejakt

I retten kalte Sara medieoppmerksomheten saken har fått som en heksejakt på hans person, og at han på grunn av det aldri har klart å komme seg tilbake i arbeid. Som avslutningskommentar i retten sa Johan Mikkel Mikkelsen Sara:

– Livet mitt er ødelagt på grunn av denne saken, på grunn av personforfølgelsen fra Sameradioen. Jeg er blitt forhåndsdømt som kjeltring av «folkedomstolen».

Krevde frifinnelse

Forsvareren til Sara, Trond P. Biti, sa i retten at Sara måtte frifinnes siden Sametinget ikke hadde lidd noe tap i saken, og at den har en annen fornærmet, nemlig SAS som tapte penger, siden billettene som ble benyttet var ett gode som kun skulle benyttes ved fritidsreiser.


Lagmannsretten bemerker i dommen:

«Lagmannsretten finner det samlet sett hevet over enhver rimelig tvil at Sara, til tid og sted som angitt i tiltalebeslutningen, bevisst og med fullt forsett, fremkalte og utnyttet en villfarelse hos Sametingets administrasjon om at han hadde kjørt bil fra Oslo til Karasjok, og at han derved var berettiget til utgiftsrefusjon tilsvarende kostnadene ved ordinære flybilletter, mens han i realiteten hadde reist med fly med billetter innkjøpt under ansatterabattordningen i SAS for en langt lavere pris. Lagmannsretten finner det like utvilsomt at Sara gjorde dette i den hensikt å tilegne seg en uberettiget reisegodtgjørelse på minst 43 106,25 kroner. Beløpets størrelse er dokumentert gjennom fremlagt oppstilling over hva Sara førte opp og hva han faktisk betalte. Endelig finnes det bevist utover rimelig tvil at Saras handlemåte påførte Sametinget et tap eller fare for tap med tilsvarende beløp. I tilknytning til forsvarers argumantasjon bemerkes at hvorvidt Sara har forholdt seg illojalt overfor SAS ikke er avgjørende for skyldspørmålet i saken her. Sara har enkelt fortalt ført Sametinget bak lyset og fått utbetalt midler som han visste at han ikke hadde krav på. Bedrageriet var fullbyrdet i det reiseregningen var inngitt og utbetalt; da hadde faren for tap materialisert seg. Om Sara på et eventuelt senere tidspunkt møtes med krav fra SAS og således får økte reisekostnader, kan dette eventuelt gi grunnlag for økt krav på Saras hånd om dekning av utlegg.»

Korte nyheter

  • Suopma cuiggoduvvo go gidde rájá Ruššii

    Amnesty International cuiggoda Suoma go gidde rájá Ruššii. Sin mielas lea váttis oaidnit movt Suopma dál ollašuhttá gáibádusaid mat gusket vuoigatvuhtii ohcat dorvobáikki.

    Suopma giddii rájá gaskaboddosaččat go máŋga čuođi olbmo bohte rájá rastá ohcat dorvvu. Hálddahusváldit lohket sivvan dán giddemii lea nášunala oadjebasvuohta.

    Sii meidnejit ahte Ruošša sádde dorvoohcciid Supmii iešdáhtos, ja lea gohčodan dan hybridafalleheapmin.

  • Ovttajienalaš lávdegoddi doarju sámegiel nama Osloi

    Stuorra eanetlohku Oslo gieldda politihkkáriin dáhttot Oslo gávpogii ja Oslo gildii sámi nama.

    Nu bođii ovdan gieldda kulturlávdegotti čoahkkimis otne, mii ovttajienalaččat doarjjui ovddit gávpotráđi dahje gielddastivra evttohusa áššis.

    – Oaivegávpot galgá čájehit ahte Norggas maid leat álgoálbmogat, deattuha lávdegotti njunuš Sunniva Holmås Eidsvoll.

    Nu mo lea evttohuvvon juo ovddit gávpotráđi beales, de šaddá Oslove almmolaš sámi namma Oslos. Ja dasa lassin áigu gielda ohcat ráđđehusas almmolaš sámi nama maid Oslo gildii.

    Gieldda almmolaš namma golmma sámegillii šattašii de máttasámegillii Osloven tjïelte, julevsámegillii Oslo suohkan ja davvisámegillii Oslo suohkan dahje Oslo gielda.

    Guhtta sámesearvvi Oslos leat ráđđádallan Oslo gielddain dán áššis (dárogillii). Sii dat ovttajienalaččat leat ákkastallan dan nammačovdosa ovddas maid Oslo gieldda politihkkárat ge leat dorjon.

    Gieldda beales maid rámidit Oslo sámiid go nu vuđolaččat ja bures leat bargan áššiin.

    Nammaáššis leat maid leamaš digaštallamat das makkár máttasámegiel čállinvuogi galgá geavahit namas. Earret eará lei Sámi báikenammanevvohat rávven eará čovdosa.

    Sii čujuhedje dasa mii dábálaččat lea sojahanminsttar máttasámegielas, ja sii maid oaivvildit ahte eai gávdno nu olu gáldut dan Oslove-čállinvuohkái.

    Oslo-sámit ges leat ákkastallan ahte gávdnojit doarvái gáldut, ja ahte dien nama geavahit juo sihke searvvit ja ásahusat Oslos.

    Oslo gávpotstivra meannuda loahpalaččat dán ášši ovdalaš juovllaid.

    Ovddádusbellodat ja guokte sorjjasmeahttun áirasa leat maid dalle mielde meannudeamen nammaášši.

    Dattetge lea dál juo čielggas ahte maiddái gávpotstivrras lea eanetlohku dása, go juo buot bellodagat mat leat ovddastuvvon gieldda kultur - ja oahpahuslávdegottis (oslo.kommune.no) dorjot árvalusa.

    Kultur- og utdanningsutvalg i Oslo bystyre
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • «Oslove» blir Oslos samiske navn

    Det offisielle samiske navnet på Oslo by blir «Oslove».

    Det er klart etter at et enstemmig kultur- og utdanningsutvalg i Oslo bystyre gikk inn for å bruke den nyere sørsamiske navneformen onsdag.

    Navnevalget har skapt stort engasjement i de samiske miljøene. De samiske Oslo-organisasjonene har understreket at det er symbolsk viktig at det er forskjell på det norske og det samiske navnet på byen.

    De har samstemt gått inn for «Oslove» og legger vekt på at dette navnet brukes av mange samiske Oslo-folk i dag.

    Navnet «Oslove» på Oslo by blir endelig vedtatt i Oslo bystyre i desember.

    Det vil være i strid med anbefalingen fra Sametingets stedsnavnstjeneste. De påpeker at byen Oslo ikke har et eget tradisjonelt navn på noen av de samiske språkene.

    Oslo-politikerne vil også søke Kommunaldepartementet om egne samiske navn på «Oslo kommune».

    Kommunenavnet det søkes om er Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gjielda på nordsamisk.

    Oslove - Oslo skilt på Samisk hus.
    Foto: Mette Ballovara / NRK