Hopp til innhold

Samepolitikere gir blanken i frister

Nå rapporteres politikerne inn til skattemyndighetene. Sametinget vet ikke om offentlige penger er brukt slik de skal.

Sametinget

Sametingets revisor har ikke fått muligheten til å gjennomgå regnskapene til fem politiske lister.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Fem politiske grupper som tilsammen har fått nesten 470.000 kroner i tilskudd fra Sametinget, er rapportert til skattemyndighetene.

Årsaken er at gruppene ikke har levert inn rapport og regnskap for penger disse mottok i 2009. Fristen var 1. april 2010.

– Forutsetningen for å få disse pengene var at det skulle rapporteres om bruken av disse. I reglene står det blant annet hva pengene kan og ikke kan brukes til. Vår revisor har ikke fått anledning til å gjennomgå regnskapene. Derfor vet vi ikke om pengene er brukt i tråd med regelverket, sier avdelingsdirektør Randi Romsdal Balto i Sametinget til NRK.

– Ingen kommentar

Det er listene Samisk sosialdemokratisk parti, Čielga Sámi Jietna, Åarjel Læstoe, Dáloniid Listu og Samer bosatt i Sør-Norge som er innrapportert.

Hver liste har fått 93.947 kroner fra Sametinget i 2009.

Bare Samer bosatt i Sør-Norge er fortsatt representert på Sametinget. Johan Mikkel Sara er oppført som kontaktperson i brevet fra Sametinget. Han stilte først opp til intervju, men kontaktet NRK senere og ga uttrykk for at han ikke hadde noen kommentarer til at han og lista er rapportert til skattemyndighetene.

Johan Mikkel Sara

Johan Mikkel Sara (Samer bosatt i Sør-Norge).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I intervjuet innrømmet Sara som i en periode var visepresident på Sametinget, at de ikke hadde sendt inn regnskap og rapporter innen fristen. Han ga også klart uttrykk for at han ikke skulle foreta seg noe i forhold til skattemyndighetene.

Ifølge Johan Mikkel Sara sendte likevel Samer bosatt i Sør-Norge regnskap for 2009 til Sametinget. Dette kom imidlertid inn lenge etter at revisoren hadde avsluttet arbeidet.

Vil ikke kreve pengene tilbake

Det er Sametingets møtelederskap som har det politiske ansvaret for oppfølgingen av denne saken.

Møteleder Jarle Jonassen sier at regelverket åpner for at Sametinget kan be om å få tilskuddene tilbakebetalt hvis forutsetningene brytes.

– Istedenfor å ta denne kampen, valgte vi å innrapportere utbetalt tilskudd til de politiske gruppene til skattemyndighetene. Hva skattemyndighetene gjør skal ikke jeg uttale meg om, sier Jonassen til NRK.

Han innrømmer at Sametinget ikke vet om pengene er brukt slik regelverket tilsier. Likevel sier han dette:

– Det er vel ikke tvil om at pengene er brukt til politisk virksomhet selv om noen ikke har levert inn regnskap innen fristen.

Møtelederen varsler ny gjennomgang av regelverket.

Skatteetaten: – Skjer ingen ting

NRK videresendte brevet som Sametinget har sendt til skattemyndighetene, til avdelingsdirektør Helge Aune i Skatt Nord.

– Slik jeg har forstått denne saken, så skjer det ingen ting. Såfremt Sametinget på grunn av manglende rapportering ikke har omdefinert dette som noe annet enn tilskudd, så forholder vi oss til det, sier han.

Betyr dette at de som er oppført som ansvarlige for disse listene, ikke risikerer å få tilleggsskatt?

– Vi ser på hva dette er innberettet i lønns- og trekkoppgaven. Er det innberettet som tilskudd til et politisk parti, så er ikke det i utgangspunktet skattepliktig. Så lenge det ikke dreier seg om lønn, så kan ikke det skattelegges, svarer avdelingsdirektør Helge Aune i Skatt Nord.

– Sametinget burde selv fulgt opp

Skatt Nord-direktøren mener Sametinget selv burde ha fulgt opp for å se om tilskuddet er brukt i henhold til det formålet det er gitt til.

– Som vanlig borger, tenker jeg slik at hvis man får et tilskudd, enten man er et politisk parti eller en annen institusjon, og det knyttes vilkår som rapporteringsplikt og regnskapsplikt, så bør Sametinget følge opp dette, sier Aune til NRK.

– Jeg synes det er merkelig at Sametinget ikke følger opp dette. En vanlig reaksjon er jo at man trekker tilbake tilskuddet fordi forutsetningene ikke er fulgt, men dette er en sak som skattemyndighetene ikke har noe forhold til, sier han.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK