Samepolitikere gir blanken i frister

Nå rapporteres politikerne inn til skattemyndighetene. Sametinget vet ikke om offentlige penger er brukt slik de skal.

Sametinget

Sametingets revisor har ikke fått muligheten til å gjennomgå regnskapene til fem politiske lister.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Fem politiske grupper som tilsammen har fått nesten 470.000 kroner i tilskudd fra Sametinget, er rapportert til skattemyndighetene.

Årsaken er at gruppene ikke har levert inn rapport og regnskap for penger disse mottok i 2009. Fristen var 1. april 2010.

– Forutsetningen for å få disse pengene var at det skulle rapporteres om bruken av disse. I reglene står det blant annet hva pengene kan og ikke kan brukes til. Vår revisor har ikke fått anledning til å gjennomgå regnskapene. Derfor vet vi ikke om pengene er brukt i tråd med regelverket, sier avdelingsdirektør Randi Romsdal Balto i Sametinget til NRK.

– Ingen kommentar

Det er listene Samisk sosialdemokratisk parti, Čielga Sámi Jietna, Åarjel Læstoe, Dáloniid Listu og Samer bosatt i Sør-Norge som er innrapportert.

Hver liste har fått 93.947 kroner fra Sametinget i 2009.

Bare Samer bosatt i Sør-Norge er fortsatt representert på Sametinget. Johan Mikkel Sara er oppført som kontaktperson i brevet fra Sametinget. Han stilte først opp til intervju, men kontaktet NRK senere og ga uttrykk for at han ikke hadde noen kommentarer til at han og lista er rapportert til skattemyndighetene.

Johan Mikkel Sara

Johan Mikkel Sara (Samer bosatt i Sør-Norge).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I intervjuet innrømmet Sara som i en periode var visepresident på Sametinget, at de ikke hadde sendt inn regnskap og rapporter innen fristen. Han ga også klart uttrykk for at han ikke skulle foreta seg noe i forhold til skattemyndighetene.

Ifølge Johan Mikkel Sara sendte likevel Samer bosatt i Sør-Norge regnskap for 2009 til Sametinget. Dette kom imidlertid inn lenge etter at revisoren hadde avsluttet arbeidet.

Vil ikke kreve pengene tilbake

Det er Sametingets møtelederskap som har det politiske ansvaret for oppfølgingen av denne saken.

Møteleder Jarle Jonassen sier at regelverket åpner for at Sametinget kan be om å få tilskuddene tilbakebetalt hvis forutsetningene brytes.

– Istedenfor å ta denne kampen, valgte vi å innrapportere utbetalt tilskudd til de politiske gruppene til skattemyndighetene. Hva skattemyndighetene gjør skal ikke jeg uttale meg om, sier Jonassen til NRK.

Han innrømmer at Sametinget ikke vet om pengene er brukt slik regelverket tilsier. Likevel sier han dette:

– Det er vel ikke tvil om at pengene er brukt til politisk virksomhet selv om noen ikke har levert inn regnskap innen fristen.

Møtelederen varsler ny gjennomgang av regelverket.

Skatteetaten: – Skjer ingen ting

NRK videresendte brevet som Sametinget har sendt til skattemyndighetene, til avdelingsdirektør Helge Aune i Skatt Nord.

– Slik jeg har forstått denne saken, så skjer det ingen ting. Såfremt Sametinget på grunn av manglende rapportering ikke har omdefinert dette som noe annet enn tilskudd, så forholder vi oss til det, sier han.

Betyr dette at de som er oppført som ansvarlige for disse listene, ikke risikerer å få tilleggsskatt?

– Vi ser på hva dette er innberettet i lønns- og trekkoppgaven. Er det innberettet som tilskudd til et politisk parti, så er ikke det i utgangspunktet skattepliktig. Så lenge det ikke dreier seg om lønn, så kan ikke det skattelegges, svarer avdelingsdirektør Helge Aune i Skatt Nord.

– Sametinget burde selv fulgt opp

Skatt Nord-direktøren mener Sametinget selv burde ha fulgt opp for å se om tilskuddet er brukt i henhold til det formålet det er gitt til.

– Som vanlig borger, tenker jeg slik at hvis man får et tilskudd, enten man er et politisk parti eller en annen institusjon, og det knyttes vilkår som rapporteringsplikt og regnskapsplikt, så bør Sametinget følge opp dette, sier Aune til NRK.

– Jeg synes det er merkelig at Sametinget ikke følger opp dette. En vanlig reaksjon er jo at man trekker tilbake tilskuddet fordi forutsetningene ikke er fulgt, men dette er en sak som skattemyndighetene ikke har noe forhold til, sier han.

Korte nyheter

  • Ishockeys ukjente urfolkshistorie

    I den kanadiske podkasten «This Is Hockey Culture» siste episode belyser journalist Katherine Pitré de amerikanske urfolkenes bidrag til sporten hele verden i dag kjenner som ishockey.

    Ishockey startet som «baaga`adowe» (Ojibwe-språket), en forløper til lacrosse, sporten som av europeiske kolonister senere ble utviklet til dagens ishockey. Lacrosse anses som ett av de første reelle kulturutveklslinger mellom urfolk og europeiske innvandrere på det amerikanske kontinentet.

    Det finnes også tidligere bevis på at ballspill på is blant nordamerikanske urfolk var utbredt.

    Video VM Ishockey: Norge - Canada, målene
    Foto: Nyhetsspiller
  • Nødvendig tillatelse for elektriske ferger

    Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til at Kystnett AS bygger ei 66 kilovolts kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes i Hamarøy kommune. De har også gitt konsesjon til en ny transformatorstasjon på Bognes. Tillatelsen gjør at Statens vegvesen kan elektrifisere fergene fra Bognes. Les mer i pressemeldingen fra NVE.

    Kaos ved fergeleia Bognes.
    Foto: Helge Westermann
  • Valgt ut tomter til omsorgsboliger

    Styringsgruppen for prosjektet helsehus i Hamarøy har kommet med sine anbefalinger om hvor omsorgsboliger i Hamarøy kommune bør bygges. Det er tidligere vedtatt at det skal bygges ti tomter på Drag og ti tomter på Oppeid. På Oppeid er anbefalingen å rive miniboligene ved sykehjemmet, legekontoret og legevakt. På Drag er anbefalingen å bygge i tilknytning til Dragstunet, på en av de to tomtene ved nedlagte Margits Minne i Drag sentrum, skriver Avisa Nordland. Disse tomtene har også nærhet til legekontor.

    "Margits Minne" i sentrum av Drag.
    Foto: Sander Andersen / NRK