Får milliontilskudd til tross for færre utlån

Ragnar Aslaksen fra Álletnjárga i Tana, er uenig med evalueringsrapporten.

– Bokbussene fortjener hver eneste krone de får. Det må den rike staten ha råd til, sier den ivrige boklåneren.

Han er kjempefornøyd med tilbudet.

– Vi får jo levert bøkene helt til huset. Dette er en kjempeordning, og bevilgningene må heller økes enn å bli redusert, forklarer Aslaksen.

Evalueringsrapporten bekrefter at brukerne er fornøyde med tilbudet.

Tre av bussene fungerer som tradisjonelle bokbusser som primært tilbyr utlånstjenester. Fem har status som kulturbuss.

• Les også: Vil høre om sørsamisk litteratur

Stadig færre brukere

Men utlånstrenden de siste ti årene har vært nedadgående fra flere av bokbussene. Det viser evalueringa som konsulentselskapet Noodt & Reiding AS i samarbeid med Proba samfunnsanalyse, har utført etter oppdrag fra Sametinget.

Størst nedgang har bokbussen Karasjok, Utsjok og Porsanger med en nedgang på over 30 prosent.

– Til en viss grad er dette en del av en landsomfattende trend, forklarer Harriet Steinkjer Nystu, daglig leder i Noodt & Reiding.

De åtte bokbussene som får driftstilskudd fra Sametinget, betjener samiske områder fra Finnmark i nord til Sør-Trøndelag i sør. Målet med bokbussene er at de skal tilby gode og lett tilgjengelige samiske bibliotektjenester til hele den samiske befolkningen og andre.

Er dette riktig bruk av pengene?

Målet med evalueringen var å finne om dette er riktig bruk av Sametingets midler, kartlegge behovet for videre drift samt å utarbeide konkrete forslag til eventuelle endringer.

Evalueringen konkluderer med at bokbussene har en viktig rolle i å spre samisk litteratur og kultur til de samiske områdene i Norge.

Hovedanbefalingen er at Sametinget bør opprettholde tilskuddsordningen til bokbussene, men mindre tilskudd til de eldste bussene som i dag får mest.

Det gjelder Lulesamisk bokbuss, Sørsamisk bok- og kulturbuss, Tana og Nesseby bokbuss og Karasjok, Utsjok og Porsanger bokbuss.

Foreslår fire mill. kr i reduksjon

– Sametinget bør vurdere om de i større grad bør støtte kun det samiske innholdet og ikke også det norske som i dag. Driftsstøtten kan da reduseres med tilnærmet 50 prosent, forklarer Nystu.

En slik vridning i tilskuddsordningen vil føre til en reduksjon i kostnader for Sametinget i størrelsesorden 3,5 – 4 millioner kroner.

Foreslår «Bok i butikk-ordning»

I tillegg foreslår de også alternative distribusjonsformer:

• Bestillingsløsning på nett, der alt av samisk litteratur og materiell finnes tilgjengelig på ett sted og brukerne kan få det fritt levert hjem eller til et hentepunkt i nærområdet.
• Bibliotekhyller plassert for eksempel i butikk, hvor bruker kan låne og levere bøker, eller hente reservert materiell.

– Ved å velge alternative distribusjonsformer for ressurskrevende enkeltbrukere, kan bokbussen frigi tid til å besøke flere steder som har større potensial til å treffe flere brukere, eksempelvis skoler, barnehager, institusjoner og tettsteder, forklarer Nystu.

Leser bøker på nett

– Men det er jo en ordning som vi allerede har i dag, svarer Jan Hansen som er sjåfør på Nesseby/Tana bokbuss.

Han mener at det er digitale bøker på nett som har ført til at utlånsnedgang på bokbussene.

• Les også: Over 228 millioner i kulturstøtte til Karasjok og Kautokeino, mens Lavangen fikk 30 000