Over 228 millioner i kulturstøtte til Karasjok og Kautokeino, mens Lavangen fikk 30 000

To kommuner i Indre-Finnmark bader i kulturpenger fra Sametinget, mens enkelte får nesten ingenting. Se de samiske vinnerne og taperne i kampen om støtte.

Beaivvas teater

Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš har fått 21 million kroner i kulturstøtte fra Sametinget. Det opplyser sametingsråd Mariann Wollmann Magga.

Foto: Marit Anna Evanger

Den samiske kommunen Tana har bare fått 12 millioner kroner i kulturstøtte fra Sametinget over 3,5 år.

– Dette er svært beklagelig, sier varaordfører i Tana Elisabeth Erke (Ap) om den skjeve fordelingen av penger.

Den samiske kommunen Lavangen ligger helt på bunn med bare 30 000 kroner, opp mot Kautokeino og Karasjok som har fått over 228 millioner kroner.

-Dette må jeg få sjekke opp før jeg uttaler meg, er den korte kommentaren fra ordføreren i taperkommunen Lavangen, Bernhard Halvorsen (SP).

En statistikk fra Sametinget viser hvor mye støtte som er bevilget fra 2015 frem til i sommer. Støtten viser de samlede midlene som er gitt til kulturformål.

125 millioner til Karasjok

Sametinget har gitt mest kulturstøtte til Karasjok kommune, som også er en samisk kommune - omtrent 30 millioner kroner årlig.

Totalt har Karasjok kommune fått 125 000 000 kroner i løpet av de 3,5 siste årene.

– Jeg synes dette er store tall, men vi har flere som bryr seg om språk og kultur i vår kommune, sier Karasjok ordfører Svein Atle Somby.

Tilskudd kulturpenger samiske formål 2014-2017

Kommuner

Tilskudd 2014-2017

Deatnu – Tana

12.369.000,-

Unjárga – Nesseby

43.708.000,-

Guovdageaidnu – Kautokeino

103.150.355,-

Porsanger – Porsángu – Porsanki

16.421.114,-

Kárášjohka – Karasjok

125.878.893,-

Gáivuotna – Kåfjord

23.791.250,-

Tysfjord

40.010.100,-

Snåsa

20.398.000,-

Hattfjelldal

6.220.500,-

Lavangen

30.000,-

Total

391.977.212,-

– Vi har fått bevilgninger for barnehage, bokbussen, språkpenger og utviklingssykehjem, men jeg vet ikke om dette beløpet tilhører kun under kulturdelen, sier han.

Reinkappkjøring

Påskehøytiden i Kautokeino og Karasjok inneholder mange populære kulturarrangementer, som Sametinget støtter.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingsråd Mariann Wollmann Magga opplyser at det er flere faste bevilgninger som gjør at Karasjok ligger på kulturtoppen.

– Samisk senter for Samtidskunst ble bevilget 4,3 millioner i år, og Samisk Kunstnerråd 7,6 millioner kroner, forteller hun.

Beaivváš én av de som får mest

Av alle bevilgninger innen kultur er det Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš som får størsteparten.

– Beaivváš fikk 21 millioner i fjor og det er en av de store faste postene som vi har, sier sametingsråd Sametingsråd.

Beaivváš kan også være en av grunnene til at Kautokeino kommune er den neste på lista, med 25 millioner kroner i årlig kulturstøtte. Totalt 103 millioner kr

Festivaler og institusjoner får mye støtte

Sametingsråd Mariann Wollmann Magga som har ansvaret for blant annet kultur, forteller at Sametinget har bevilget til forskjellige formål som gjennomføres i Karasjok og Kautokeino.

– Musikkfestivalen i Kautokeino og Påskefestivalen i Karasjok er på faste bevilgninger og får en god del penger. I tillegg har vi museum i Karasjok som har de samiske samlingene og de får mye støtte, sier Wollmann Magga.

De Samiske Samlinger

De Samiske Samlingene får en god del av kulturstøtten som bevilges til Karasjok kommune.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Hun nevner også bokforlag som både får faste bevilgninger og søker en god del penger.

Tredje mest får Nesseby og Tysfjord, omtrent ti millioner kroner årlig.

Tana på bunnsjiktet

Tana er en av de samiske kommunene som får minst, rundt 3 millioner kroner årlig, totalt 12 millioner kroner.

– Både politikerne og ordføreren i Tana har klagd over at man får utrolig lite penger fra Sametinget og det er beklagelig, sier varaordfører i Tana Elisabeth Erke.

Erke legger til at Tana politikere har jobbet knallhardt over tid for å få bevilget mer penger til kommunen, og har hatt dialog med sametingspresidenten og andre for å få forståelse for at Tana har et behov for å få økt midler.

– Tana kommune og private organisasjoner gjør en enorm jobb for å fremme det samiske både kulturelt og utdanningsmessig, men vi ser nå sammenlignet med andre kommuner at vi ikke får noe særlig igjen for det, sier Erke.

100 millioner mindre enn Karasjok

Hvordan ser du på det at Karasjok får hundre millioner mer i kulturstøtte?

– Det kan tolkes på flere forskjellige måter, men vi i Tana kommune er faktisk nødt til å sett oss ned og analysere situasjonen for å finne ut hvorfor det har blitt sånn og hva er det vi kan gjøre for at Tana skal få mer av de samiske ressursene, tenker jeg, sier Elisabeth Erke.

Kommunen bruker mye penger på språk og kultur

Varaordføreren synes tilstanden er direkte urettferdig.

– Sametingets midler er nesten som en dråpe i havet. Tana kommune må inn med mange millioner kroner fra eget budsjett for å dekke opp de her samiske aktivitetene, sier hun.

Erke tar frem barneteateret i Tana som et eksempel.

– Vi har brukt et par millioner for å utvikle barneteateret med minimum støtte fra Sametinget. Det er først i fjor at Sametinget bevilget 300 000 kroner til det formålet, sier hun.

Kulturskolerektor Ebba Joks og Ella Marie Hætta Isaksen

Tana barneteaterlærer Ebba Joks og tidligere elev Ella Marie Hætta Isaksen, som senere har vunnet Sámi Grand Prix sangkonkurranse.

Foto: Anne Olli

Sametingsråd forklarer forskjellen slik.

– Tana kommune har veldig lite institusjoner som får faste bevilgninger og derfor får de mindre bevilgninger. De har heller ikke noe festivaler eller andre samiske kulturtiltak som drar tallet opp, men nå har Tana fått barneteateret under fast bevilgning, sier Wollmann Magga.

Dalende bevilgninger til Tana.

Tana får oppimot 3 millioner kroner i direkte tilskudd, men på søkerbaserte tilskudd kan man se en dalende bevilgningskurve. I år 2014 ble kommunen bevilget 327 000 kroner i kulturstøtte, det siste halvåret fikk de bare 36 000 kroner.

– Det er vanskelig å si, men fra kommunens side kan jeg fortelle at Sametinget har ikke vært fornøyd med rapporteringen i enkelte prosjekter, og de har trukket tilbake en million fra den ene prosjektet, og en halv million fra det andre. Jeg vet også om folk som kunne bidratt med kulturtilbud i kommunen, men de har sluttet å søke etter midler, sier hun.

Hvordan skal Tana snu denne negative trenden?

– Lage gode prosjekter og få til en bedre dialog med Sametinget, svarer hun.